utskrivelse fra psyk. avd.

[Silje80]

Jeg har nå først vært innlagt på et ti-dagers opphold på en psyk avd under ahus. Jeg ble så sendt til ahus, og har vært innlagt der til nå. Om tre uker skal jeg videre til en annen avdeling også under ahus.

Det jeg vil fortelle om er min utskrivelse fra ahus, som jeg mener er en helt feil avgjørelse og kunne vært til fare for meg. Takket være mine foreldre har det gått bra, men det skal ikke være dems oppgave og "redde" meg.

Jeg fikk sist torsdag beskjed om å komme inn på et møte, med overlegen og behandleren min. Uten forvarsel ble jeg fortalt at i morgen skulle jeg skrives ut. Tre uker senere skulle jeg inn på ahus, men de syntes dette var for lenge å vente på ahus. Her er grunnene til at de sendte meg ut: Jeg var blitt bedre og for bra for å være der... Det er forsåvidt en god grunn, hvis man ser bort fra den håpløse hjemmesituasjonen min. Den andre grunnen var at jeg hadde det like ille der som hjemme...! Den syns jeg nesten var hårreisende, når man tenker på at man på en psyk avd har mennesker rundt seg og trygghet for at man ikke gjør noe "galt". Den tredje grunnen var at jeg ikke skulle bli avhengige av dem. Men jeg tror faktisk ikke tre uker til hadde gjort meg så mye mer avhengig...

De søkte meg til en avdeling- hvor jeg også har fått plass om tre uker- for at jeg skulle øve meg på å være hjemme. Altså, de sendte meg ut til hjemmet, og om tre uker skal jeg inn for å øve meg på å være hjemme??? Den er vel ikke helt logisk.

Jeg har heldigvis foreldre- som jeg nå bor hos- som kan støtte meg. Men jeg tenker på andre som kan havne i samme situasjon.... Andre som ikke har familie og støtte seg til, og som ikke har noe støtteapperat rundt seg. De ville hatt et sabla problem!

Jeg syns ahus har gjort en stor feil i denne saken, og kommer til å klage på den. Å skrive meg ut til hjemmet når jeg har så store problemer med å være hjemme er en stor feil. Foreldrene mine er ikke de som skal ta over behandlerrollen. Ikke engang hjemmesykepleien ble varslet da jeg skulle ut.

[vanilje]

Har ikke noen gode råd, ville bare si at dette er psykiatrien i et nøtteskall....

[Silje80]

Jeg mente at om tre uker skal jeg inn på en avdeling under ahus... Går litt fort i svingene ;-)

[Gjest AnnaMolina]

Jeg mente at om tre uker skal jeg inn på en avdeling under ahus... Går litt fort i svingene ;-)

Høres ikke særlig logisk ut nei!

[frosken]

Jeg synes det var synd at du ikke fikk litt flere dager til å venne deg til tanken på å være hjemme noen uker, og dersom du har hatt jevnlig kontakt med hjemmesykepleien så skulle de også vært varslet på ordinær måte.

Men jeg synes ikke at det er rimelig at du skulle ha opptatt en sykehusplass når du strengt tatt ikke trenger den av behandlingsmessige årsaker. Du sier at hjemmesituasjonen din er vanskelig, men dette skal du vel få hjelp til å finne ut av på den nye avdelingen. Det er altfor kostbart å la folk oppholde seg på psykiatrisk avdeling selv om det nok vil kunne oppleves som "best" der og da.

Hvis dette hadde vært en utskrivelse fra somatisk avdeling, er det neppe noen som ville ha reagert. Pasienter sendes hjem med en gang det overhodet er mulig, og det at ting er vanskelig på hjemmefronten er egentlig mer et kommunalt ansvar å ta tak i enn spesialisthelsetjenestens.

Heldigvis har du familie som støtter deg, og du skal også få videre behandling om tre uker. Kanskje du vil ha størst nytte av å fokusere på dette, istedet for å være bitter over måten utskrivelsen foregikk på. Men som sagt innledningsvis; jeg synes det ville vært en fordel om du hadde fått litt lenger tid på å venne deg til tanken om utskrivelsen.

Lykke til på ny avdeling :-)

[Silje80]

Jeg synes det var synd at du ikke fikk litt flere dager til å venne deg til tanken på å være hjemme noen uker, og dersom du har hatt jevnlig kontakt med hjemmesykepleien så skulle de også vært varslet på ordinær måte.

Men jeg synes ikke at det er rimelig at du skulle ha opptatt en sykehusplass når du strengt tatt ikke trenger den av behandlingsmessige årsaker. Du sier at hjemmesituasjonen din er vanskelig, men dette skal du vel få hjelp til å finne ut av på den nye avdelingen. Det er altfor kostbart å la folk oppholde seg på psykiatrisk avdeling selv om det nok vil kunne oppleves som "best" der og da.

Hvis dette hadde vært en utskrivelse fra somatisk avdeling, er det neppe noen som ville ha reagert. Pasienter sendes hjem med en gang det overhodet er mulig, og det at ting er vanskelig på hjemmefronten er egentlig mer et kommunalt ansvar å ta tak i enn spesialisthelsetjenestens.

Heldigvis har du familie som støtter deg, og du skal også få videre behandling om tre uker. Kanskje du vil ha størst nytte av å fokusere på dette, istedet for å være bitter over måten utskrivelsen foregikk på. Men som sagt innledningsvis; jeg synes det ville vært en fordel om du hadde fått litt lenger tid på å venne deg til tanken om utskrivelsen.

Lykke til på ny avdeling :-)

Jeg skal på en måte si meg enig i at jeg var stabil nok til å kunne dra hjem, selv om sykepleieren som jobbet der var veldig bekymret for denne avgjørelsen. Jeg hadde bare dagen før kuttet meg. Men jeg har en såpass vanskelig hjemmesituasjon, hvor jeg kun klarer å være hjemme 2-3 timer av gangen. Blir jeg alene begynner jeg å drikke og mikse tabletter, og innimellom kutte meg. Dette visste de på ahus. Dette er årsaken til at jeg skal på det andre stedet, for at jeg skulle klare å kunne være alene uten disse destruktive måtene å håntere hverdagen på. At jeg kunne bli såpass dårlig at jeg kunne tatt en overdose var ganske stor, dette er reserveløsningen min hvis ting går for ille. Jeg hadde noen dager vært stabil før jeg ble skrevet ut, men alene kunne alt gått så mye verre.

[frosken]

Jeg skal på en måte si meg enig i at jeg var stabil nok til å kunne dra hjem, selv om sykepleieren som jobbet der var veldig bekymret for denne avgjørelsen. Jeg hadde bare dagen før kuttet meg. Men jeg har en såpass vanskelig hjemmesituasjon, hvor jeg kun klarer å være hjemme 2-3 timer av gangen. Blir jeg alene begynner jeg å drikke og mikse tabletter, og innimellom kutte meg. Dette visste de på ahus. Dette er årsaken til at jeg skal på det andre stedet, for at jeg skulle klare å kunne være alene uten disse destruktive måtene å håntere hverdagen på. At jeg kunne bli såpass dårlig at jeg kunne tatt en overdose var ganske stor, dette er reserveløsningen min hvis ting går for ille. Jeg hadde noen dager vært stabil før jeg ble skrevet ut, men alene kunne alt gått så mye verre.

Dette er vanskelig både for deg og behandlingsapparatet. Det er viktig at du får kompetent hjelp - men det er også viktig at du innser at ingen kan "redde" deg fra deg selv. Du kan få støtte av ulik art - men du må selv sørge for å holde deg i livet. Å drive med selvskading er litt som å spille russisk rulett; å late som om det ikke er risikabelt eller at man kan fratas ansvaret blir feil i lengden.

Jeg håper at du i ventetiden får det best mulig :-)

[Silje80]

Dette er vanskelig både for deg og behandlingsapparatet. Det er viktig at du får kompetent hjelp - men det er også viktig at du innser at ingen kan "redde" deg fra deg selv. Du kan få støtte av ulik art - men du må selv sørge for å holde deg i livet. Å drive med selvskading er litt som å spille russisk rulett; å late som om det ikke er risikabelt eller at man kan fratas ansvaret blir feil i lengden.

Jeg håper at du i ventetiden får det best mulig :-)

Takk, håper også den tiden jeg må vente blir best mulig. Må jo prøve...