Angst NHD?

[Gjest D*lilith]

Føler meg så fjern...som om hele virkeligheten er langt borte,kjenner nesten ikke min egen kropp,som om den bare er en svamp uten følelser.

Det trykker og presser i hode,jeg brenner innvendig for det er så varmt,det presser i pannen...det tredje øyet?

Hva skjer?

Jeg er redd...

[Gjest D*lilith]

Jeg er litt bedre nå

[Gjest Androdine]

Kjære deg,

Jeg vet hvordan det er. Det er så vondt og vanskelig, det er smertefullt og omtrent uutholdelig. Kan du spør deg selv HVA som gjør at du føler deg sånn? HVA er du redd for? Er det noe konkret, eller er det noe som du gjør "større" enn det er? Kan du prøve å analysere det?

Jeg vet hvordan det er å "miste" kroppen sin i angst. Siste ukene har jeg holdt senga og bare holdt meg fast. Behandleren min sier at senga er min livmor - jeg har måttet bare ligge i senga å konse om å puste riktig.

I disse tilfellene, når jeg ikke har hatt noe å roe meg på engang, så har jeg vært så redd, at det har vært livsnødvendig å følge råd fra en psykiatrisk sykepleier jeg har.

Ligg på en seng, eller sofa og kjenn tynden av kroppen din mot senga. Prøv å konsentrer deg om å puste med magen. Roter fotbladene av og til. Strekk ut tærne. Når du står på gulvet, stå der med begge bena og kjenn tyngden av deg selv mot gulvet. Prøv å konse om å komme tilbake i din egen kropp. Føl at du er hel.

Husk at du er unik, du har noe som ingen andre har, det er jeg sikker på. Du har en flott kropp som fungerer. Den er en del av deg, ditt fysiske jeg. Du er både kropp og sjel, du er en helhet og du er verdt uendelig mye!!

Jeg håper at du får det bedre etterhvert. Mine erfaringer behøvr jo ikke passe deg. Men jeg skriver nå engang ut i fra meg selv.

Ha en fin natt

[Gjest D*lilith]

Kjære deg,

Jeg vet hvordan det er. Det er så vondt og vanskelig, det er smertefullt og omtrent uutholdelig. Kan du spør deg selv HVA som gjør at du føler deg sånn? HVA er du redd for? Er det noe konkret, eller er det noe som du gjør "større" enn det er? Kan du prøve å analysere det?

Jeg vet hvordan det er å "miste" kroppen sin i angst. Siste ukene har jeg holdt senga og bare holdt meg fast. Behandleren min sier at senga er min livmor - jeg har måttet bare ligge i senga å konse om å puste riktig.

I disse tilfellene, når jeg ikke har hatt noe å roe meg på engang, så har jeg vært så redd, at det har vært livsnødvendig å følge råd fra en psykiatrisk sykepleier jeg har.

Ligg på en seng, eller sofa og kjenn tynden av kroppen din mot senga. Prøv å konsentrer deg om å puste med magen. Roter fotbladene av og til. Strekk ut tærne. Når du står på gulvet, stå der med begge bena og kjenn tyngden av deg selv mot gulvet. Prøv å konse om å komme tilbake i din egen kropp. Føl at du er hel.

Husk at du er unik, du har noe som ingen andre har, det er jeg sikker på. Du har en flott kropp som fungerer. Den er en del av deg, ditt fysiske jeg. Du er både kropp og sjel, du er en helhet og du er verdt uendelig mye!!

Jeg håper at du får det bedre etterhvert. Mine erfaringer behøvr jo ikke passe deg. Men jeg skriver nå engang ut i fra meg selv.

Ha en fin natt

Tusen takk for kjempefint svar.

Det er som du skriver med meg også,jeg må legge meg ned...for angsten eller hva det er "slår meg i bakken".

Når jeg skal gå så gynger alt og jeg må holde meg fast i vegger og stoler for å komme frem,og alt er vanskelig...gå på do..dusje osv.

Er skjelven i dag også,virker som vivalene ikke hjelper heller.

Ha en fin dag