Fødselsdepresjon

[Gjest ppua]

Hei, for tre uker siden fødte jeg en jente, og siden da har ikke livet vært så lett. For noen år siden mistet vi en gutt i krybbedød som ble to uker gammel. Jeg tror at det er minnene om dette som blir forsterket nå. Jeg våkner hver morgen med urolig mage og føler at tiden står stille, tårene sitter lett. Jeg ser på tiden vi har foran oss som uendelig. Alt jeg ønsker er at tiden skal fly, slik at jenta vår blir ett år fortest mulig. Utover dagen blir jeg litt bedre og klarer den tiden bedre enn morgenen. Jeg oppsøkte fastlegen min og fortalte om mine problem. Han mente at jeg ville få et nytt liv visst jeg begynte på cipralex. For at jeg skal gjøre det må jeg slutte å amme, fordi jeg ikke vil ta noen sjanse med jenta vår.. Det som er problemet er at jeg ikke klarer å ta en beslutning om å begynne med tablettene. Jeg er litt redd for å ta tabletter. Vet ikke om dette er noe jeg bare må kjempe meg gjennom. Kan du gi meg noen råd og tips.

[soleil]

Depresjonen henger trolig tett sammen med det som har skjedd før og det er en rimelig forståelig og nesten naturlig reaksjon å være redd og bekymret, mener jeg. Samtidig så er depresjon alvorlig uansett om den kommer av ukjente eller kjente forhold. Det er uheldig både for deg, barnet og familien at du er deprimert. Jeg tenker at det kanskje er andre tiltak som også kan hjelpe. Hva med terapi? Er det andre ting som kunne hjelpe feks tett oppfølging fra helsestasjonen? Støtte fra andre mødre som er i samme situasjon, som har mistet en men etter dette fått barn?

[lof]

Det er bare en ting å si til det: dersom det ser ut som depresjon, skal det behandles som depresjon.

Les Brooke Shields bok 'Så begynte det å regne' for å bli overbevist.

[PieLill]

Trøsteklem.

Det er ganske naturlig at det kommer en etterreaksjon på barnet dere mistet. Men det gjør det jo ikke særlig mye enklere å takle.

Hva tror du selv kan hjelpe ut over medisinering? Ville du ha nytte av samtaleterapi? Har du selv tro på at medisiner kan hjelpe? Og om du tror de kan hjelpe, vil det være nok, eller trenger du samtaleterapi i tillegg?

Hva ønsker du selv å satse på?

Om medisinene hjelper, tror jeg en frisk mor er en bedre investering enn å holde på ammingen. Men jeg kan forstå at du vegrer deg.

Håper du snart får det bedre.

mvh