menn og utlendinger går først!

[Gjest BUA notts]

Det er de som blir prioritert til lærlingeplass som barne-og ungdomsarbeider. De blir prioritert. Det er helt OK, jeg forstår det godt. Men jeg syns jeg kunne fått sjansen jeg og. Men mens den fremmedkulturelle dama jeg kom i snakk med etter siste eksamen kunne fortelle at hun allerede hadde fått lærlingeplass, mens jeg ikke en gang ble innkalt til intervju, så har jeg jo skjønt det. Kan like gjerne slutte med medisinene mine og bli syk og uføretrygde meg, og så flytte til Spania og leve et langt godt liv der.

Ikke fikk jeg fullføre allmennfag fordi jeg var for gammel.

Så jeg betaler av egen lomme komprimert barne-og ungdomsarbeiderutdanning.

Jeg blir nektet å søke lærlingeplass på vigo.no, selv om jeg finner ut i ettertid at alle de andre i klassen fikk søke på vigo (opplærlingskontoret/inntakskontoret)

Jeg tror det ordner seg når jeg finner ut en kan søke via kommunen også, de oppfordrer jo alle til å søke, uansett kjønn, alder, funksjonsnedsettelser og kulturbakgrunn. Jippi, det er noe for meg og.

Tror jeg. Men nei. På papiret er jeg jo en norsk ung kvinne. At jeg var syk fra jeg var 16-22 år og derfor ikke har utdannelse eller noe arbeidserfaring, er ikke min feil. Men jeg får tydeligvis ikke sjansen en gang til å komme i gang.

Så nå kan det være det samme, nå har jeg vitterlig prøvd alt. Nå gir jeg faen. Uføretrygd og Spania: Here I Come. Skal bli deeeeeeeeeeeilig )

Så får folk bli så provosert de vil.

[Gjest Androdine]

Du velger jo ditt liv selv.Om du ønsker uføretrygd og spania - hvorfor ikke? Men vær oppmerksom på at det er svært vanskelig å få uføretrygd. De ser jo på historien din når du søker. Om du har prøvd ut mange ting, om det funket og i tilfelle hvorfor det ikke funket. Jeg fikk delvis midlertidig uføretrygd tvert fordi jeg har jobba så mye og så mange plasser uten at det har ført frem - det var for tøft for meg og nå trengte jeg en pause der jeg jobba med meg selv. Går du på attføring? Dersom du ikke gjør det, så vil nok Nav trygd heller foretrekke at du går i et attføringsopplegg hvor du prøver ut hva du kan jobbe med, og i hvor stor stillingsprosent.

Det hjelper for øvrig lite å bli snurt fordi man ikke får seg jobb. Sånn er livet, og de med fremmedkulturell bakgrunn kan i enkelte tilfeller bli prioriert - men det er fordi så få av dem får jobb, så staten må ha en "kvote" for det. Så om du tror at fremmedkulturelle lett får jobb, så må du tro om igjen.

Hva med å prøve noe annet? Det finnes da utallige muligheter. Hva med hjelpepleier på et sykehjem, eller aktivitør for barn og unge, etc.?

[Gjest BUA notts]

Du velger jo ditt liv selv.Om du ønsker uføretrygd og spania - hvorfor ikke? Men vær oppmerksom på at det er svært vanskelig å få uføretrygd. De ser jo på historien din når du søker. Om du har prøvd ut mange ting, om det funket og i tilfelle hvorfor det ikke funket. Jeg fikk delvis midlertidig uføretrygd tvert fordi jeg har jobba så mye og så mange plasser uten at det har ført frem - det var for tøft for meg og nå trengte jeg en pause der jeg jobba med meg selv. Går du på attføring? Dersom du ikke gjør det, så vil nok Nav trygd heller foretrekke at du går i et attføringsopplegg hvor du prøver ut hva du kan jobbe med, og i hvor stor stillingsprosent.

Det hjelper for øvrig lite å bli snurt fordi man ikke får seg jobb. Sånn er livet, og de med fremmedkulturell bakgrunn kan i enkelte tilfeller bli prioriert - men det er fordi så få av dem får jobb, så staten må ha en "kvote" for det. Så om du tror at fremmedkulturelle lett får jobb, så må du tro om igjen.

Hva med å prøve noe annet? Det finnes da utallige muligheter. Hva med hjelpepleier på et sykehjem, eller aktivitør for barn og unge, etc.?

hjelpepleier er det siste i verden jeg kunne tenke meg å bli, jeg fikk mareritt da jeg hadde praksis på sykehjem. Det er en drittjobb. All ære til de som klarer det, men det er ikke noe for meg. Aktivitør for barn og unge aner jeg ikke hva er. Jeg kan bli ganske mye skjønner du, om jeg hadde hatt en studiekompetanse og kunne utdannet meg til noe. Men det får jeg jo ikke!!! Det er jo det som er HELE essensen.

å få uføretrygd for meg er ikke noe problem, ikke med min diagnose og sykdom. Det har jeg fått høre flere ganger at jeg har rett til. Har flere venner som har uføretrygd uten å ha gått på attføring. Har tross alt fått rehabiliteringspenger i 6 år. Bare å slutte på medisinene og bli syk igjen det. Leser jo på siden her at slike som meg er vanskelige å ha et forhold til (ikke at mine kjærester har klaga, heller ikke mine venner) så jeg kan jo like gjerne fly landet og dra et sted jeg er ønsket. Blondt hår i Syden er meget velkomment, kanskje jeg hadde fått meg jobb etterhvert også, jeg er jo fullstendig i stand til å jobbe.

Har en stemor som er fremmedkulturell jeg som slet med jobb, men fant til slutt, så du trenger ikke tro jeg går rundt og tror ting er lettere for andre eller noe, men det er et faktum at det tydeligvis er lettere akkurat det å få lærlingeplass i dette faget, med tanke på at jeg ikke en gang er innkalt til intervju.

Men en ting er sikkert og det er at du bør enten være 18 år, eller ha gjort ting i rett rettefølge, ikke vært syk og hatt null utdannelse og arbeidserfaring når du blir 25, da har du null fuckings sjanse, så skal du ikke få deg fuckings studiekompetanse en gang, ikke få sitte i et klasserom og få undervisning i fagene du mangler en gang, så du kan søke høyskole, ikke en dritt har du rett til

men uføretrygd derimot, det har jeg rett til .og folk kan skrive så mye de ønsker om hvor vanskelig det skal være å få det, det er ikke det for meg!! Jeg trenger det ikke, jeg trenger lærlingeplass, men man får ta hva man får.

[Gjest Jordbærpiken]

hjelpepleier er det siste i verden jeg kunne tenke meg å bli, jeg fikk mareritt da jeg hadde praksis på sykehjem. Det er en drittjobb. All ære til de som klarer det, men det er ikke noe for meg. Aktivitør for barn og unge aner jeg ikke hva er. Jeg kan bli ganske mye skjønner du, om jeg hadde hatt en studiekompetanse og kunne utdannet meg til noe. Men det får jeg jo ikke!!! Det er jo det som er HELE essensen.

å få uføretrygd for meg er ikke noe problem, ikke med min diagnose og sykdom. Det har jeg fått høre flere ganger at jeg har rett til. Har flere venner som har uføretrygd uten å ha gått på attføring. Har tross alt fått rehabiliteringspenger i 6 år. Bare å slutte på medisinene og bli syk igjen det. Leser jo på siden her at slike som meg er vanskelige å ha et forhold til (ikke at mine kjærester har klaga, heller ikke mine venner) så jeg kan jo like gjerne fly landet og dra et sted jeg er ønsket. Blondt hår i Syden er meget velkomment, kanskje jeg hadde fått meg jobb etterhvert også, jeg er jo fullstendig i stand til å jobbe.

Har en stemor som er fremmedkulturell jeg som slet med jobb, men fant til slutt, så du trenger ikke tro jeg går rundt og tror ting er lettere for andre eller noe, men det er et faktum at det tydeligvis er lettere akkurat det å få lærlingeplass i dette faget, med tanke på at jeg ikke en gang er innkalt til intervju.

Men en ting er sikkert og det er at du bør enten være 18 år, eller ha gjort ting i rett rettefølge, ikke vært syk og hatt null utdannelse og arbeidserfaring når du blir 25, da har du null fuckings sjanse, så skal du ikke få deg fuckings studiekompetanse en gang, ikke få sitte i et klasserom og få undervisning i fagene du mangler en gang, så du kan søke høyskole, ikke en dritt har du rett til

men uføretrygd derimot, det har jeg rett til .og folk kan skrive så mye de ønsker om hvor vanskelig det skal være å få det, det er ikke det for meg!! Jeg trenger det ikke, jeg trenger lærlingeplass, men man får ta hva man får.

Kan du høre med Nav om du kan få "arbeidstrening" som lærlingeplass? Da får de penger for å ha deg der... vet ikke om det går an men... spesialopplegg må jo være mulig innimellom? De gir jo folk som ikke får jobb en liten "lønn" mot at de har arbeidspraksis... Forøvrig er det jo mange barer i syden, så du kan jo kose deg der, og jobbe innimellom når du har lyst.. :-)

[Gjest BUA notts]

Kan du høre med Nav om du kan få "arbeidstrening" som lærlingeplass? Da får de penger for å ha deg der... vet ikke om det går an men... spesialopplegg må jo være mulig innimellom? De gir jo folk som ikke får jobb en liten "lønn" mot at de har arbeidspraksis... Forøvrig er det jo mange barer i syden, så du kan jo kose deg der, og jobbe innimellom når du har lyst.. :-)

NAV er trege, virker som de har store fordommer mot meg og helst ser jeg ikke jobber med barn, iallfall virker de slik på meg. Vil helst ha meg på Rema tror jeg. Som om jeg tørr stå bak et kassaapparat. Får ikke studiekompetanse av det heller, det får jeg av et fagbrev. Tar jo ukesvis, trodde det var gått gjennom at jeg skulle få noe praksis eller hjelp til lærlingeplass jeg, men får tlf. om at de vil søke meg til noen som skal vurdere om det er riktig...

jeg har brukt liksom 30.000kr på dette nå, hadde ikke gjort det om jeg absolutt ikke kunne tenkt meg å bli BUA

[Gjest Androdine]

hjelpepleier er det siste i verden jeg kunne tenke meg å bli, jeg fikk mareritt da jeg hadde praksis på sykehjem. Det er en drittjobb. All ære til de som klarer det, men det er ikke noe for meg. Aktivitør for barn og unge aner jeg ikke hva er. Jeg kan bli ganske mye skjønner du, om jeg hadde hatt en studiekompetanse og kunne utdannet meg til noe. Men det får jeg jo ikke!!! Det er jo det som er HELE essensen.

å få uføretrygd for meg er ikke noe problem, ikke med min diagnose og sykdom. Det har jeg fått høre flere ganger at jeg har rett til. Har flere venner som har uføretrygd uten å ha gått på attføring. Har tross alt fått rehabiliteringspenger i 6 år. Bare å slutte på medisinene og bli syk igjen det. Leser jo på siden her at slike som meg er vanskelige å ha et forhold til (ikke at mine kjærester har klaga, heller ikke mine venner) så jeg kan jo like gjerne fly landet og dra et sted jeg er ønsket. Blondt hår i Syden er meget velkomment, kanskje jeg hadde fått meg jobb etterhvert også, jeg er jo fullstendig i stand til å jobbe.

Har en stemor som er fremmedkulturell jeg som slet med jobb, men fant til slutt, så du trenger ikke tro jeg går rundt og tror ting er lettere for andre eller noe, men det er et faktum at det tydeligvis er lettere akkurat det å få lærlingeplass i dette faget, med tanke på at jeg ikke en gang er innkalt til intervju.

Men en ting er sikkert og det er at du bør enten være 18 år, eller ha gjort ting i rett rettefølge, ikke vært syk og hatt null utdannelse og arbeidserfaring når du blir 25, da har du null fuckings sjanse, så skal du ikke få deg fuckings studiekompetanse en gang, ikke få sitte i et klasserom og få undervisning i fagene du mangler en gang, så du kan søke høyskole, ikke en dritt har du rett til

men uføretrygd derimot, det har jeg rett til .og folk kan skrive så mye de ønsker om hvor vanskelig det skal være å få det, det er ikke det for meg!! Jeg trenger det ikke, jeg trenger lærlingeplass, men man får ta hva man får.

Tviler på at du kan få uføretrygd, dersom du er i stand til å jobbe. Får inntrykk av at du vil søke uføretrygd fordi du ikke får jobb. Du er heldig dersom du får det. Om du har slitt for mye for lenge, så kan jo du søke om det. Det er bare du som vet hva som er best for deg i livet - og så må man prøve og feile til man finner noe som funker.

Det er lett å bli motløs når man ikke får jobb. Har vært der selv. Det er vondt og vanskelig oå stadig få brev der det står at man ikke får jobben. Ja, jeg vet det. Om du er sliten og lei, og har en diagnose som gjør det vanskelig for deg å være i jobb - så er vel det bare å kjøre på.

Men hva skal du gjøre på i Spania? Blir det ikke litt stusselg å ikke ha noe å gå til? Har du bekjentskaper der?

[Gjest Androdine]

NAV er trege, virker som de har store fordommer mot meg og helst ser jeg ikke jobber med barn, iallfall virker de slik på meg. Vil helst ha meg på Rema tror jeg. Som om jeg tørr stå bak et kassaapparat. Får ikke studiekompetanse av det heller, det får jeg av et fagbrev. Tar jo ukesvis, trodde det var gått gjennom at jeg skulle få noe praksis eller hjelp til lærlingeplass jeg, men får tlf. om at de vil søke meg til noen som skal vurdere om det er riktig...

jeg har brukt liksom 30.000kr på dette nå, hadde ikke gjort det om jeg absolutt ikke kunne tenkt meg å bli BUA

Hva med realkompetanse? har du rett på det, når du ikke får studiekompetanse?

[Gjest BUA notts]

Hva med realkompetanse? har du rett på det, når du ikke får studiekompetanse?

nei, for jeg har ikke vært i jobb.

realkompetanse er arbeidserfaring og pass av egne barn. jeg har ingen av delen.

jeg faller mellom alle stoler :-)

og det tenkte de ikke på de som tok inn søknadene om lærlingeplass, da de så et norsk navn på en ung dame.

så jeg ble ikke kalt inn til intervju en gang. skal sjekke nabokommuner om de trenger lærlinger. men er vel ikke en dritt av håp for meg der heller.

jaja blir deilig i spania.

[PieLill]

Vil du kunne skaffe deg yrkeserfaring eller jobb utenom NAV?

Kan du søke deg inn på en skole? Sæk studielån om du må. Ta brevkurs/nettkurs?

Kan du finne deg en jobb? Om så å plukke jordbær? Eller hva med rengjøring? Har du lappen? I så fall kan du kanskje få jobb i budbil eller lignende. Et sted må du jo starte. Det er ikke så viktig om jobben er bra betalt eller om du liker den. Poenget er å få et bein innafor. Så kan du jobbe deg mot det yrket du egentlig ønsker.

mvh

[Gjest Jordbærpiken]

NAV er trege, virker som de har store fordommer mot meg og helst ser jeg ikke jobber med barn, iallfall virker de slik på meg. Vil helst ha meg på Rema tror jeg. Som om jeg tørr stå bak et kassaapparat. Får ikke studiekompetanse av det heller, det får jeg av et fagbrev. Tar jo ukesvis, trodde det var gått gjennom at jeg skulle få noe praksis eller hjelp til lærlingeplass jeg, men får tlf. om at de vil søke meg til noen som skal vurdere om det er riktig...

jeg har brukt liksom 30.000kr på dette nå, hadde ikke gjort det om jeg absolutt ikke kunne tenkt meg å bli BUA

Det der med å sjekke om du er egnet, det er standard hvis de er i tvil. Av og til treffer man på saksbehandlere som ikke er så dyktige. Jeg ble sendt til deres psykolog, måtte ta noen tester og ble intervjuet. Det gikk bra. I tillegg vil det telle sterkt dersom du får en uttalelse fra evt psykolog.

Den samme saksbehandleren hevdet også at jeg ikke kunne jobbe med barn. Sånn tøys! Bare piss. "Psykisk syke kan ikke jobbe med mennesker" sa hun. Så da spurte jeg om å få se det regelverket, men det finnes selvfølgelig ikke.

Der jeg jobbet fikk jeg en veldig god attest, særdeles fornøyd skrev de.

Det kan jo også være en løsning å ta i mot arbeidstrening fra Nav, feks i barnehage, og gjøre en så god jobb at du får lærlingeplass på den måten. Bakveien på en måte.

Det virker som om denne prosessen ikke er gitt enda, jeg ville stått i det litt til.

[Gjest BUA notts]

Det der med å sjekke om du er egnet, det er standard hvis de er i tvil. Av og til treffer man på saksbehandlere som ikke er så dyktige. Jeg ble sendt til deres psykolog, måtte ta noen tester og ble intervjuet. Det gikk bra. I tillegg vil det telle sterkt dersom du får en uttalelse fra evt psykolog.

Den samme saksbehandleren hevdet også at jeg ikke kunne jobbe med barn. Sånn tøys! Bare piss. "Psykisk syke kan ikke jobbe med mennesker" sa hun. Så da spurte jeg om å få se det regelverket, men det finnes selvfølgelig ikke.

Der jeg jobbet fikk jeg en veldig god attest, særdeles fornøyd skrev de.

Det kan jo også være en løsning å ta i mot arbeidstrening fra Nav, feks i barnehage, og gjøre en så god jobb at du får lærlingeplass på den måten. Bakveien på en måte.

Det virker som om denne prosessen ikke er gitt enda, jeg ville stått i det litt til.

Takk :-)

[Gjest Jordbærpiken]

Takk :-)

Lykke til :-) Bare ikke gi opp så ordner det seg på et vis tilslutt dette. Det kan være lurt å sette seg inn i regelverkene også, hvis du får problemer.

[rose23]

Takk :-)

Hei, frøken! Må ikke gi opp så lett! Visst de er så fordomsfulle der du bor, så er det nå fullt mulig å søke i en annen kommune. Barnehagene blir bare glade for lærlinger og gratis arbeidskraft. Dette er den beste perioden og få seg lærlingplass på også. Arbeidsledigheten i Norge er lavere enn på 20 år. Nå når det går mot sommer går hele landet i dvale nesten, men bare vent til høsten. Når barnehagene skal til å åpne igjen, da tipper jeg du får dg en lærlingplass!

[Gjest Elextra]

hjelpepleier er det siste i verden jeg kunne tenke meg å bli, jeg fikk mareritt da jeg hadde praksis på sykehjem. Det er en drittjobb. All ære til de som klarer det, men det er ikke noe for meg. Aktivitør for barn og unge aner jeg ikke hva er. Jeg kan bli ganske mye skjønner du, om jeg hadde hatt en studiekompetanse og kunne utdannet meg til noe. Men det får jeg jo ikke!!! Det er jo det som er HELE essensen.

å få uføretrygd for meg er ikke noe problem, ikke med min diagnose og sykdom. Det har jeg fått høre flere ganger at jeg har rett til. Har flere venner som har uføretrygd uten å ha gått på attføring. Har tross alt fått rehabiliteringspenger i 6 år. Bare å slutte på medisinene og bli syk igjen det. Leser jo på siden her at slike som meg er vanskelige å ha et forhold til (ikke at mine kjærester har klaga, heller ikke mine venner) så jeg kan jo like gjerne fly landet og dra et sted jeg er ønsket. Blondt hår i Syden er meget velkomment, kanskje jeg hadde fått meg jobb etterhvert også, jeg er jo fullstendig i stand til å jobbe.

Har en stemor som er fremmedkulturell jeg som slet med jobb, men fant til slutt, så du trenger ikke tro jeg går rundt og tror ting er lettere for andre eller noe, men det er et faktum at det tydeligvis er lettere akkurat det å få lærlingeplass i dette faget, med tanke på at jeg ikke en gang er innkalt til intervju.

Men en ting er sikkert og det er at du bør enten være 18 år, eller ha gjort ting i rett rettefølge, ikke vært syk og hatt null utdannelse og arbeidserfaring når du blir 25, da har du null fuckings sjanse, så skal du ikke få deg fuckings studiekompetanse en gang, ikke få sitte i et klasserom og få undervisning i fagene du mangler en gang, så du kan søke høyskole, ikke en dritt har du rett til

men uføretrygd derimot, det har jeg rett til .og folk kan skrive så mye de ønsker om hvor vanskelig det skal være å få det, det er ikke det for meg!! Jeg trenger det ikke, jeg trenger lærlingeplass, men man får ta hva man får.

Enig i at det er urettferdig og helt feil, også samfunnsmessig sett, at det er lettere for deg å få uføretrygd enn å få enn jobb.

Men som Androdine sier, det er ingen vits i å sette seg ned å sture. Før eller siden får du en jobb du vil ha, og det blir du antakelig mye mer fornøyd med enn å gå på uføretrygd! Tror ikke et langt liv på uføretrygd er noe å trakte etter, selv om jeg ser at det nå synes fristende, i stedet for å måtte "trygle" samfunnet om å få jobbe.

Lykke til!

[Gjest erdetikke rart...]

Nå blir vi skviset ut fra vårt eget land...Politikerne skjønner ikke hva de driver med!

Farlig, farlig...

[Gjest liten løve]

Bare sånn til opplysning så må du ha bodd 20 år etter fyllte 16 år før du kan ta uføretrygden din med om du flytter ut av landet.

Dersom du får særtilegg for ung ufør mister du dette hvis du flytter til utlandet og vil altså bare ha med deg minstepensjonen.

[Gjest BUA notts]

Bare sånn til opplysning så må du ha bodd 20 år etter fyllte 16 år før du kan ta uføretrygden din med om du flytter ut av landet.

Dersom du får særtilegg for ung ufør mister du dette hvis du flytter til utlandet og vil altså bare ha med deg minstepensjonen.

Er ikke noe problem for meg, da jeg har arvet et par millioner av min mor.