Blir så sint og opprørt når jeg leser slikt!

[Gjest liten løve]

En mann er dømt for 10 overgrep mot en av sine døtre. Han har seks barn. Han bor ikke sammen med resten av familien, men ser kona og barna daglig. Barnevernet har anbefalt denne ordningen.

Synes dere dette er riktig å anbefale?

Jeg synes ikke det. Tenker på den stakkars jenta.

Se denne linken:

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1822382.ece

En annen ting var at han bare ble idømt samfunnsstraff.

Noe er forferdelig galt i dette landet tydeligvis. Synes verken barnevernets anbefalinger eller straffeutmålingen henger på greip.

[Lillemus]

Hvordan i all verden orker kona å se ham etter noe slikt?! Jeg hadde nektet faren ethvert samvær med ungene så langt jeg kunne og ikke tålt å se trynet på ham igjen! Skjønt, om de av ulike grunner _måtte_ treffe ham hadde jeg kanskje foretrukket å være der selv fremfor en eller annen fra barnevernet eller noe, for å være helt sikker på at ikke noe mer skjedde. *Kvalm*

[Gjest liten løve]

Hvordan i all verden orker kona å se ham etter noe slikt?! Jeg hadde nektet faren ethvert samvær med ungene så langt jeg kunne og ikke tålt å se trynet på ham igjen! Skjønt, om de av ulike grunner _måtte_ treffe ham hadde jeg kanskje foretrukket å være der selv fremfor en eller annen fra barnevernet eller noe, for å være helt sikker på at ikke noe mer skjedde. *Kvalm*

Har rett og slett ikke ord for hva jeg tenker og føler rundt dette. Stakkars jente iallefall. Helt forferdelig...

[PieLill]

Nå er det alltid mer med en sak enn det man kan lese i avisen.

Men dette virker fullstendig absurd. Sykt.

Og hva i hele vide verden driver barnevernet med?

mvh

[Gjest D*lilith]

Ja noe er forferdelig galt med dette landet her : (

[Gjest bipolarII...jeg visst]

Hvordan i all verden orker kona å se ham etter noe slikt?! Jeg hadde nektet faren ethvert samvær med ungene så langt jeg kunne og ikke tålt å se trynet på ham igjen! Skjønt, om de av ulike grunner _måtte_ treffe ham hadde jeg kanskje foretrukket å være der selv fremfor en eller annen fra barnevernet eller noe, for å være helt sikker på at ikke noe mer skjedde. *Kvalm*

Dessverre er det vel mer regelen enn unntaket i slike saker at kona forblir i relasjonen med overgriperen (sin ektefelle). Dette fremfor å hjelpe barnet ved å gi det den nødvendige distanse og emosjonelle bistand det trenger. Jeg ville ALDRI latt en far som har blitt tent på ei jente på 9-12 år under lek, vært alene i daglig samvær med barna sine.

Straffen han er idømt er latterlig liten, til å fnyse av. De individualhensynene som er tatt,er så spesielle at jeg mistenker at retten har sett en mann med en høy stilling som fremstår som en "skikkelig mann" i lokalsamfunnet. Det er ikke til å stikke under en stol at barnevernet ofte griper tak i familier ,og setter inn mest tiltak overfor slike, der familien betegnes som ressurssvak (liten utdannelse, dårlig økonomi, problematisk forhistorie, rus/narkomni og innvandrer/flyktningefamilier).

Når det "bare" er overgrepshistorie i en familie som utad ser "lovende" ut, er det så feilaktig lett at barnevernsarbeidere kan slå seg til ro med tanken om at "dette går seg til" eller også "denne saken tør jeg ikke røre" ytterligere. Med en slik holdning og handlemåte signaliseres det også til barnet at de incestiøse handlingene ikke var så ille. Incest, uansett familie det skjer i, er like grenseoverskridene og forskrekkelig uansett - uavhengig om faren skulle være flykaptein og lokalpolitiker eller en fattig alkoholisert! Om han fremstår i retten som en velstelt fyr eller en "slubbert", er IKKE incesthandlingene mer "likandes" for det!

(Jeg kjenner en del barnevernsarbeidere, og det er på den bakgrunn jeg uttaler meg.)

Fysj, så oppgitt og frustrert jeg blir i sånne saker!

[Gjest de fleste er terrorister]

Jeg selv er rystet over barnevernet. Søsteren min har mistet omsorgen for sin datter og jeg meldte fra at jeg var interessert i å være fostermor i rettsaken. Men det var de ikke interessert i i det hele tatt. De dro fram grums fra jeg var 18 år, over ti år siden. At jeg hadde prøvd narkotika, vært innlagt på en ungdomsavdeling. Hjelpe meg! Jeg har jobbet som avlaster for barnevernstjeneste i årevis, men ble helt sjookkert første gangen jeg snakket med dem om tantungen min. En mer nedlatende og ufin måte å prate på har jeg aldri opplevd av såkallet "profesjonelle".

At 20åringer med tre år høgskoleutdannelse sitter å bestemmer over barns skjebner og framtid er skremmende.