Hvordan kan et menneske bli så egoistisk?

[Gjest Jente31]

Har litt "grums" som jeg føler må ut. Jeg tror ikke det er helt bra å bære det inni seg på denne måten.

Jeg har begynt å innse, at min eks har måttet manipulert meg. Fått meg til å tro at han elsket meg. Respekterte meg osv.

Men det er mye som tyder på at han bare må ha utnyttet meg og min omsorg. Jeg har rett og slett latt meg styre av han også. Min selvtillit må ha vært dårligere enn jeg trodde når det gjelder dette forholdet.

Hvordan kan et menneske bli så egoistisk? Jeg har jo sett det mer og mer nå som jeg står mer på sidelinjen selv; han har i alle disse årene bare "tatt" og ikke "gitt". Det gjelder omsorg, kjærlighet, bursdags - og julegaver, sex, ja i hele tatt. Alt. han gjorde nesten ingenting i huset heller. Jeg var den som ordnet alt omtrent.

Han har virkelig ikke evne til omsorg, empati for medmennesker. Det har jeg sett i mange tilfeller hva andre gjelder også. Det er flere som har sagt, i årenes løp, at han er ego da..

Det er så sårende å føle seg utnyttet på den måten. Jeg har vært så blind at det er ikke til å tro. Men jeg har ikke lyst til å forbli bitter. Jeg vil bearbeide dette, og bli ferdig med det. kansje bli styrket av det også.

Dette er ablsolutt ikke ment som "skittkasting". Jeg liker ikke det. Blir bare krangling utav sånt. Han kan komme med noen spydige/usaklige kommentarer til meg nå, og det er greit, til en viss grense.

Det er vanskelig å se han, særlig når han smiler og er sjarmerende, og samtidig tenke at han er som han er. Hva han har gjort med barna osv. Det er også en overgang, det å være alene i et hus. Det føles så "tomt" liksom. Men jeg vil tro dette går seg til.

Han virker ikke motivert for behandling heller. Han ba _meg_ fylle ut skjemaene som DPS han er henvist til, skulle hatt for fjorten dager siden.. (men det blir selvsagt ikke aktuelt). Vanskelig er det, men tilbake skal jeg uansett ikke.. Kansje om han virkelig hadde forandret seg. Men er det mulig da? Jeg har liten tro på det...

[Gjest D*lilith]

Psykopater forandrer seg ikke de...

[Gjest AnnaMolina]

Høres ut som du er på god vei til å bryte ordentlig. Jeg er kjempeimponert. Du har jo gått med syvmils støvler!!!

Utrolig bra!

Nå er det deg og ungene som skal stå i fokus.

Jeg tenkte på det med at du føler deg så sterk nå som du nevnte tidligere. Du føler deg så sterk at du ikke vet om du trenger psykatrisk sykepleier. Jeg syns du skal ta imot tilbudet likevel. Du vet akkurat som meg:-) At dette kan gå i bølger. Nå kommer alt det du har måttet overse fordi det ikke har vært plass til deg.

Hyggelig å høre at det går så bra!

klem

[nanny911]

Jeg tror ikke du elsker ham nå. Ikke tenkt på at du kunne begynne å elske han hvis han forandret seg! Det er 1000 ganger mer sannsynlig at du kan elske en helt annen mann der ute, som allerede er en bra mann per i dag!

Vær en selvstendig mor og samarbeid så godt som mulig med far. Ikke tenk at det er umulig, før det motsatte er bevist!

Bare noen tanker....

[Gjest Jente31]

Psykopater forandrer seg ikke de...

Men jeg er ikke sikker på om han er det.. ??

[Gjest D*lilith]

Men jeg er ikke sikker på om han er det.. ??

Høres sånn ut...

[Gjest Jente31]

Høres ut som du er på god vei til å bryte ordentlig. Jeg er kjempeimponert. Du har jo gått med syvmils støvler!!!

Utrolig bra!

Nå er det deg og ungene som skal stå i fokus.

Jeg tenkte på det med at du føler deg så sterk nå som du nevnte tidligere. Du føler deg så sterk at du ikke vet om du trenger psykatrisk sykepleier. Jeg syns du skal ta imot tilbudet likevel. Du vet akkurat som meg:-) At dette kan gå i bølger. Nå kommer alt det du har måttet overse fordi det ikke har vært plass til deg.

Hyggelig å høre at det går så bra!

klem

Ja, det er godt mulig alt dette kommer nå. Jeg prøver på det nå, å slippe det frem..

Jeg vet slettes ikke om jeg er så sterk når det kommer til stykket. Jeg er vant til det vet du, å holde hodet oppe. gjøre det beste utav alt.

Men at dette går i bølger, ja, det gjør det! En dag i fremtiden, vil jeg at dette skal ligge bak meg.

Takk for svar :-)

[nanny911]

Men jeg er ikke sikker på om han er det.. ??

Det er mye mulig at hans problem er egoisme og umodenhet. Han kan modnes som far ved å se hva han har mistet (deg) og hva han står i fare for å miste (barna).

Men med alt som har skjedd mellom dere to, har dere det verst tenkelige ugangspunkt for et kjærlighetsforhold, mener jeg da :-)

[Gjest AnnaMolina]

Men jeg er ikke sikker på om han er det.. ??

På en måte syns jeg dyssosial pf er bedre ord pga klangen psykopat har.

Han har garantert (tror jeg) mange av de trekkene en med denne diagnosen har.

Det er vanskelig å tro når han er grei og sitter der og smiler og kikker på deg.....

Uansett så er det bare å overse.

Legg merke til hva han gjør.

Han har en jobb og gjøre om han skal fortjene din tillit i gjen.

Den jobben er ikke din;-)

[Gjest Jente31]

Jeg tror ikke du elsker ham nå. Ikke tenkt på at du kunne begynne å elske han hvis han forandret seg! Det er 1000 ganger mer sannsynlig at du kan elske en helt annen mann der ute, som allerede er en bra mann per i dag!

Vær en selvstendig mor og samarbeid så godt som mulig med far. Ikke tenk at det er umulig, før det motsatte er bevist!

Bare noen tanker....

Jeg tror ikke det er mulig for meg å elske han.. Men at det hadde vært mulig for meg å leve med han, om han ikke hadde disse "vonde" sidene for barnas skyld, det tror jeg nok.

Men det er jo ikke tilfelle, så det er bare å se bort fra nå.

Tusen takk for svar :-)

Jeg samarbeider foreløpig bra med han. Håper at det fortsetter slik også.

[nanny911]

Jeg tror ikke det er mulig for meg å elske han.. Men at det hadde vært mulig for meg å leve med han, om han ikke hadde disse "vonde" sidene for barnas skyld, det tror jeg nok.

Men det er jo ikke tilfelle, så det er bare å se bort fra nå.

Tusen takk for svar :-)

Jeg samarbeider foreløpig bra med han. Håper at det fortsetter slik også.

Kjære deg!

Ikke engang vurder å leve med en du ikke elsker, av hensyn til barna, særlig ikke med en som har gjort deg så mye vondt!

Det kan være lykke og kjærlighet rundt neste sving, men den finner du ikke hvis du ofrer deg selv av misforstått hensyn til barna!

Han behøver ikke å demoniseres eller "psykiatrifiseres" for at du skal holde avstand, bare vær ferdig med ham!

[Gjest Jente31]

På en måte syns jeg dyssosial pf er bedre ord pga klangen psykopat har.

Han har garantert (tror jeg) mange av de trekkene en med denne diagnosen har.

Det er vanskelig å tro når han er grei og sitter der og smiler og kikker på deg.....

Uansett så er det bare å overse.

Legg merke til hva han gjør.

Han har en jobb og gjøre om han skal fortjene din tillit i gjen.

Den jobben er ikke din;-)

Ja, det er nok hva han gjør, som sier litt. Det er vel ikke så viktig, om han er hverken det ene eller det andre. Jeg er glad jeg har kommet meg utav det uansett. Selv om det i og for seg er tøft nok. Jeg trodde aldri jeg skulle klare å bryte et slikt avhengighetsforhold. Men jeg må jo innrømme at det hadde vært mye lettere for meg, om jeg forsto litt mer, hvorfor han er sånn og sånn. Jeg strever litt fortsatt, med å innse ting og tang. Men jeg føler det går den rette veien.

Men jeg fatter det bare ikke, at det er mulig å bli så "kald" og ikke engang ha følelser for sine barn. Det er kansje drøyt å si akkurat det. Men utifra hans oppførsel, kan han ikke ha det. Ikke når han avviser dem slik han gjør.

[Gjest Jente31]

Kjære deg!

Ikke engang vurder å leve med en du ikke elsker, av hensyn til barna, særlig ikke med en som har gjort deg så mye vondt!

Det kan være lykke og kjærlighet rundt neste sving, men den finner du ikke hvis du ofrer deg selv av misforstått hensyn til barna!

Han behøver ikke å demoniseres eller "psykiatrifiseres" for at du skal holde avstand, bare vær ferdig med ham!

Jeg jobber med saken.. Virkelig :-)

[Gjest AnnaMolina]

Ja, det er nok hva han gjør, som sier litt. Det er vel ikke så viktig, om han er hverken det ene eller det andre. Jeg er glad jeg har kommet meg utav det uansett. Selv om det i og for seg er tøft nok. Jeg trodde aldri jeg skulle klare å bryte et slikt avhengighetsforhold. Men jeg må jo innrømme at det hadde vært mye lettere for meg, om jeg forsto litt mer, hvorfor han er sånn og sånn. Jeg strever litt fortsatt, med å innse ting og tang. Men jeg føler det går den rette veien.

Men jeg fatter det bare ikke, at det er mulig å bli så "kald" og ikke engang ha følelser for sine barn. Det er kansje drøyt å si akkurat det. Men utifra hans oppførsel, kan han ikke ha det. Ikke når han avviser dem slik han gjør.

Du må passe på at han ikke får lov til å såre og avvise dem slik gang på gang. Om han ikke klarer å forstå hva han gjør, så må du forholde deg til at slik er ståa.

Dere trenger klare avtaler som forplikter! Men jeg vet ikke om det er mulig med denne fyren. Men det er det som ville vært det beste for barna!

Tenker på deg! Syns du er kjempetøff! Og jeg forstår hvorfor du tenker på det også, fordi om han ikke har denne pf som kalles psykopat så er det jo håp om bedring. Jeg tror faktisk at du kan glemme det.

[nanny911]

Jeg jobber med saken.. Virkelig :-)

Tenk på at du har 100 små og store valg å ta framover de nærmeste årene. Ikke dvel ved de valgene du allerede har tatt!

Stå på, du er et veldig snilt menneske som helt sikkert massevis av rl-mennesker liker!

Følg nøye med på hvordan forholdet mellom han og barna utvikler seg. Hvis han fortsatt virker kald og avvisende etter at det første sjokket etter bruddet har lagt seg, vurder å be om begrenset samvær. Skulle tro du har nok av kort på hånden til å få gjennom det.

Men, som sagt, jeg tror det er mulig for ham å forandre seg som far og "våkne opp" til voksenlivet og ansvaret..

[Gjest AnnaMolina]

Tenk på at du har 100 små og store valg å ta framover de nærmeste årene. Ikke dvel ved de valgene du allerede har tatt!

Stå på, du er et veldig snilt menneske som helt sikkert massevis av rl-mennesker liker!

Følg nøye med på hvordan forholdet mellom han og barna utvikler seg. Hvis han fortsatt virker kald og avvisende etter at det første sjokket etter bruddet har lagt seg, vurder å be om begrenset samvær. Skulle tro du har nok av kort på hånden til å få gjennom det.

Men, som sagt, jeg tror det er mulig for ham å forandre seg som far og "våkne opp" til voksenlivet og ansvaret..

Jeg kjenner ikke jente 31 sin eks men jeg kjenner min eks. Det som gjør meg urolig med alle disse optimistiske rådene er 1. Hun går inn i sin sedvanelige rolle og ta ansvar for han. Det er hans ansvar å vise noe nå.

Jeg holdt på i 6 år!!!! med å forsøke å samarbeide og vaære grei med min eks. Det har antagelig skadet familien mer enn jeg orker å ta innover meg nå.

Han må selv komme på banen og vise sin interesse. Gjør han det ikke så kan han takke seg selv. Jente 31 kommer aldri til å stå i veien for han pga bitterhet eller andre motiver.

[Gjest Jente31]

Du må passe på at han ikke får lov til å såre og avvise dem slik gang på gang. Om han ikke klarer å forstå hva han gjør, så må du forholde deg til at slik er ståa.

Dere trenger klare avtaler som forplikter! Men jeg vet ikke om det er mulig med denne fyren. Men det er det som ville vært det beste for barna!

Tenker på deg! Syns du er kjempetøff! Og jeg forstår hvorfor du tenker på det også, fordi om han ikke har denne pf som kalles psykopat så er det jo håp om bedring. Jeg tror faktisk at du kan glemme det.

Jeg skulle faktisk ønske det var håp om bedring ja.. For barnas del i første omgang. Om så skjønt vil jeg tro det hadde tatt så lang tid, at ting sannsynligvis ville vært annerledes da. Jeg hadde fått en større avstand. Kansje hadde jeg funnet en ny, kansje han. Kansje hadde jeg funnet ut at nei - jeg vil ikke engang prøve. Osv.

Men du har så rett! :-)

Jeg føler bare for å sette litt ord på dette tankekaoset. Få ut "gørra". Det er ikke hver dag jeg greier det. Det ligger temmelig langt inne. Dessuten vanskelig å sette ord på det også.

Jeg er litt negativ, hva psyk.sykepleier gjelder. Jeg tenker, at jeg sikkert får dette tilbudet når jeg ikke trenger det lenger:). Jeg skulle hatt den hjelpen nå.. men jeg har full forståelse for at det er kø. Jeg har bare tenkt, at jeg kansje kan si fra meg denne, fordi kansje andre trenger den hjelpen mer enn meg. Jeg føler jo at den mest kritiske fasen er over. Jeg er i ferd med å bli meg selv litt mer.

Jeg har advokaten som "frosken" og dere andre anbefalte meg, i hodet. Jeg tenker å bruke henne om det blir behov.

Men foreløpig synes jeg vi har kommet frem til en fin løsning vedr barna. dvs han har de kun i helgene, og ikke begge to samtidig.

Megleren vi var til, anbefalte oss en "prøvetid" på en samværsordning. Foreløpig er vi alle fornøyde. Det fungerer bra på den måten at han ikke kjefter, blir sint.

[Gjest AnnaMolina]

Jeg skulle faktisk ønske det var håp om bedring ja.. For barnas del i første omgang. Om så skjønt vil jeg tro det hadde tatt så lang tid, at ting sannsynligvis ville vært annerledes da. Jeg hadde fått en større avstand. Kansje hadde jeg funnet en ny, kansje han. Kansje hadde jeg funnet ut at nei - jeg vil ikke engang prøve. Osv.

Men du har så rett! :-)

Jeg føler bare for å sette litt ord på dette tankekaoset. Få ut "gørra". Det er ikke hver dag jeg greier det. Det ligger temmelig langt inne. Dessuten vanskelig å sette ord på det også.

Jeg er litt negativ, hva psyk.sykepleier gjelder. Jeg tenker, at jeg sikkert får dette tilbudet når jeg ikke trenger det lenger:). Jeg skulle hatt den hjelpen nå.. men jeg har full forståelse for at det er kø. Jeg har bare tenkt, at jeg kansje kan si fra meg denne, fordi kansje andre trenger den hjelpen mer enn meg. Jeg føler jo at den mest kritiske fasen er over. Jeg er i ferd med å bli meg selv litt mer.

Jeg har advokaten som "frosken" og dere andre anbefalte meg, i hodet. Jeg tenker å bruke henne om det blir behov.

Men foreløpig synes jeg vi har kommet frem til en fin løsning vedr barna. dvs han har de kun i helgene, og ikke begge to samtidig.

Megleren vi var til, anbefalte oss en "prøvetid" på en samværsordning. Foreløpig er vi alle fornøyde. Det fungerer bra på den måten at han ikke kjefter, blir sint.

Hva med tid alene for deg? Når du er alene forelder så har du ikke det voksenlivet andre foreldre har. Nå tenker jeg ikke nødvendigvis sex:-) syntes det hørtes sånn ut. Jeg mener det med samtaler og bare det å være voksen. Du vil trenge å bare være deg også. Slippe å være mamma hele tiden.

[Gjest Jente31]

Hva med tid alene for deg? Når du er alene forelder så har du ikke det voksenlivet andre foreldre har. Nå tenker jeg ikke nødvendigvis sex:-) syntes det hørtes sånn ut. Jeg mener det med samtaler og bare det å være voksen. Du vil trenge å bare være deg også. Slippe å være mamma hele tiden.

Det blir mye mamma rollen ja. Er jeg ute, er som regel barna med. På dagen, når de er på skolen, er jo de fleste på jobb.

Men jeg kunne helt sikkert "benyttet" meg mer, av folk som frivillig har sagt at de kan være barnepike.

Takk for ditt øre. Godt å få ut litt "møkk" :-)

[Gjest Jente31]

Tenk på at du har 100 små og store valg å ta framover de nærmeste årene. Ikke dvel ved de valgene du allerede har tatt!

Stå på, du er et veldig snilt menneske som helt sikkert massevis av rl-mennesker liker!

Følg nøye med på hvordan forholdet mellom han og barna utvikler seg. Hvis han fortsatt virker kald og avvisende etter at det første sjokket etter bruddet har lagt seg, vurder å be om begrenset samvær. Skulle tro du har nok av kort på hånden til å få gjennom det.

Men, som sagt, jeg tror det er mulig for ham å forandre seg som far og "våkne opp" til voksenlivet og ansvaret..

Jeg håper du har rett, at det er mulig for han å forandre seg. For barnas skyld. Men jeg vil ikke lenger påvirke han til dette. Det ansvaret får han bære selv. Jeg har brukt nok av tid og energi på akkurat den biten, så der er jeg helt klar.

Jeg er også helt klar på at jeg har gjort et riktig valg. Det er ikke det det står på, tror jeg. Men det var fint av deg å belyse det. I mitt kaos av tanker så er det lett å bli litt distrahert.

Men jeg er 100 % sikker på at jeg ikke skal tilbake slik ståa er nå iallefall. Og som nevnt, kan det jo være at hvis han evt skulle klare å forandre seg, så kan jo ting være helt annerledes da. Fått mer avstand osv. For jeg tror, at hvis han skulle klare det (noe jeg egentlig ikke tror) er dette noe som vil ta lang tid.