Jeg er så forferdelig ensom og sint i kveld

[AnonymAkkuratNå]

Jeg føler meg helt alene i verden.Samtidig som jeg har lyst til å dra tilbake til "hjembygda" mi og denge min kjære far halvt ihjel. Jeg hater han akkurat nå. Akkurat nå vil jeg at han skal råtne i fengsel.

[Bookworm]

Hva har han gjort da? Må jo være en grunn til at du er så sint på ham?

[AnonymAkkuratNå]

Hva har han gjort da? Må jo være en grunn til at du er så sint på ham?

Han misbrukte meg fram til for omtrent 2 år siden. Det vil si, han ville nok fortsatt gjort det, hvis jeg ikke hadde kommet meg bort derfra.

[Bookworm]

Han misbrukte meg fram til for omtrent 2 år siden. Det vil si, han ville nok fortsatt gjort det, hvis jeg ikke hadde kommet meg bort derfra.

Åå, så bra du har kommet deg vekk fra ham da. Da er det viktig at du klarer å legge den vonde tiden bak deg, og tenker framover. Ikke la han ødelegge mer av livet ditt enn det han allerede har gjort...

Klem!

[Gjest Jente31]

Jeg mangler ord. Fatter ikke at folk kan gjøre sånt.

Jeg synes du er kjempeflink og tøff, som har kommet deg vekk derfra. Jeg håper du får god støtte og hjelp til å bearbeide alt det han har gjort mot deg.

Ikke dra tilbake! Klem

[AnonymAkkuratNå]

Åå, så bra du har kommet deg vekk fra ham da. Da er det viktig at du klarer å legge den vonde tiden bak deg, og tenker framover. Ikke la han ødelegge mer av livet ditt enn det han allerede har gjort...

Klem!

Han bor på samme plass som min mor (ikke i samme hus), som jeg elsker, så å dra tilbake dit må jeg, selv om jeg foretrekker at hun kommer hit til meg. Men jeg skal aldri noensinne være alene med han igjen, og aldri noensinne gi han muligheten til å gjøre det mot meg igjen. Hadde jeg ikke hatt noen annen familie enn han, hadde han vært i fengsel. Men jeg kan ikke gjøre det mot dem.

[Gjest AnnaMolina]

Han bor på samme plass som min mor (ikke i samme hus), som jeg elsker, så å dra tilbake dit må jeg, selv om jeg foretrekker at hun kommer hit til meg. Men jeg skal aldri noensinne være alene med han igjen, og aldri noensinne gi han muligheten til å gjøre det mot meg igjen. Hadde jeg ikke hatt noen annen familie enn han, hadde han vært i fengsel. Men jeg kan ikke gjøre det mot dem.

Vet moren din om dette?

Jeg syns kanskje du snur situasjonen litt på hodet. Det er ikke du som gjør familien noe ved å anmelde din far. Det er din far som har gjort noe han burde stilles til ansvar for.

Jeg kan forstå om en slik sak blir veldig tøff for deg. Men det er da vitterlig ikke din skyld! Hvis du velger å gå inn for anmeldelse så bør du kanskje ha noen i familien som støtter deg 100% og kan holde deg litt i hånden tenker jeg.

Får du selv noen form for hjelp?

[AnonymAkkuratNå]

Vet moren din om dette?

Jeg syns kanskje du snur situasjonen litt på hodet. Det er ikke du som gjør familien noe ved å anmelde din far. Det er din far som har gjort noe han burde stilles til ansvar for.

Jeg kan forstå om en slik sak blir veldig tøff for deg. Men det er da vitterlig ikke din skyld! Hvis du velger å gå inn for anmeldelse så bør du kanskje ha noen i familien som støtter deg 100% og kan holde deg litt i hånden tenker jeg.

Får du selv noen form for hjelp?

Nei, mamma vet ikke om det, og hun skal aldri trenge å vite det heller. Hun er nok den største grunnen til at jeg ikke anmelder. Jeg går hos en psykolog nå (dvs. har gått hos flere, men aldri mer enn et par ganger, har ikke følt at det har "klaffa") men har bare vært hos han en gang. Skal tilbake på Onsdag. Jeg er i ferd med å gi opp det også, igrunn. jeg syns det er fryktelig å sitte ansikt til ansikt med noen og fortelle om pappa. Selv om jeg vet at jeg bør prøve å bearbeide det på en måte. Det er bare så vanskelig å forholde seg til. Jeg skulle bare ønske han kunne dø.

[Gjest AnnaMolina]

Nei, mamma vet ikke om det, og hun skal aldri trenge å vite det heller. Hun er nok den største grunnen til at jeg ikke anmelder. Jeg går hos en psykolog nå (dvs. har gått hos flere, men aldri mer enn et par ganger, har ikke følt at det har "klaffa") men har bare vært hos han en gang. Skal tilbake på Onsdag. Jeg er i ferd med å gi opp det også, igrunn. jeg syns det er fryktelig å sitte ansikt til ansikt med noen og fortelle om pappa. Selv om jeg vet at jeg bør prøve å bearbeide det på en måte. Det er bare så vanskelig å forholde seg til. Jeg skulle bare ønske han kunne dø.

Huff dette høres veldig ensomt ut og må være vanvittig tungt å bære for deg helt alene.

Jeg vet ikke om mamman din blir så glad over å ikke vite dette. Hadde noe sånt skjedd min datter ville jeg gjerne få vite om det.

Ingenting er mer frustrerende for foreldre enn å ikke forstå eller vite hvordan de skal hjelpe barna sine, selv om barna er voksne vil jeg tro.

[AnonymAkkuratNå]

Huff dette høres veldig ensomt ut og må være vanvittig tungt å bære for deg helt alene.

Jeg vet ikke om mamman din blir så glad over å ikke vite dette. Hadde noe sånt skjedd min datter ville jeg gjerne få vite om det.

Ingenting er mer frustrerende for foreldre enn å ikke forstå eller vite hvordan de skal hjelpe barna sine, selv om barna er voksne vil jeg tro.

mamman min har det vanskelig nok som det er, hun har også hatt problemer med pappa. Han har drukket, drevet med narkotika, slått, misbrukt, og vært ut og inn av fengsel siden jeg var ca 6 år. Før det har jeg mange gode minner med han, som gjør at jeg jo elsker han også. Jeg vet hvordan han KAN være, og var en gang. Det er rart at man kan elske en person, men allikevel hate en person så ufattelig mye

[Gjest skjønner deg så godt]

Jeg har gjort det - anmeldt.Det var min søsters mann.Det er tungt og livet føltes ikke godt da.Jeg hadde ikke støtte fra noen i min nære familie, men jeg MÅTTE gjøre det.

I dag er det 5 år siden.Jeg har det bra i dag.

Jeg håper du har noen som støtter deg de valg du måtte ta.

Klem

[AnonymAkkuratNå]

Jeg har gjort det - anmeldt.Det var min søsters mann.Det er tungt og livet føltes ikke godt da.Jeg hadde ikke støtte fra noen i min nære familie, men jeg MÅTTE gjøre det.

I dag er det 5 år siden.Jeg har det bra i dag.

Jeg håper du har noen som støtter deg de valg du måtte ta.

Klem

Så sterk du er! Hvordan var prosessen? Fra du anmeldte, til det eventuelt kom en dom? Hva skjedde?

[Gjest AnnaMolina]

mamman min har det vanskelig nok som det er, hun har også hatt problemer med pappa. Han har drukket, drevet med narkotika, slått, misbrukt, og vært ut og inn av fengsel siden jeg var ca 6 år. Før det har jeg mange gode minner med han, som gjør at jeg jo elsker han også. Jeg vet hvordan han KAN være, og var en gang. Det er rart at man kan elske en person, men allikevel hate en person så ufattelig mye

Kan jeg spørre hvor gammel du er?

Finnes det andre i familien en onkel eller tante eller besteforeldre som kan være en støtte?

Jeg syns bare at det virker ufattelig vanskelig å være helt alene om noe sånt.

Det kan jo være at moren din selv om hun har opplevd mye fært er sterkere enn du tror.

[AnonymAkkuratNå]

Kan jeg spørre hvor gammel du er?

Finnes det andre i familien en onkel eller tante eller besteforeldre som kan være en støtte?

Jeg syns bare at det virker ufattelig vanskelig å være helt alene om noe sånt.

Det kan jo være at moren din selv om hun har opplevd mye fært er sterkere enn du tror.

Jeg er 18år. jeg vet at mamma ville vært der for meg hvis jeg hadde fortalt henne det, men jeg vil ikke at hun skal vite. jeg vil ikke at noen skal vite det. Hadde ingen fått vite det hadde jeg kanskje anmeldt

[Gjest AnnaMolina]

Jeg er 18år. jeg vet at mamma ville vært der for meg hvis jeg hadde fortalt henne det, men jeg vil ikke at hun skal vite. jeg vil ikke at noen skal vite det. Hadde ingen fått vite det hadde jeg kanskje anmeldt

Jeg tenker at det du forteller her gjør alt veldig vansklig for deg også. Men jeg har selv ingen erfaring om noe sånt. Jeg tenker at du skammer deg?

Jeg ble påført vold i mange år av min eks mann. Jeg sa det ikke til en sjel. det vaar for flaut patetisk og dumt å være i en sånn situasjon syntes jeg. Da jeg valgt å fortelle om det sprakk boblen. Det setter igang veldig mye det å bli sett utenifra. Du må erkjenne mye dypere hva du har blitt utsatt for. Hva du vil fortelle og hvor detajert du vil fortelle det må jo være noe du klarer selv.

Jeg kjenner ikke moren din så klart, men jeg er ganske sikker på at hun gjerne vil vite om dette.

Men ja jeg skriver jo sånn utifra hva jeg leser og hva jeg tenker meg til. Du vet jo selv hvordan ting rundt deg er.

Men jeg tror at å ha dette som en hemmlighet vil gjøre det veldig tungt for deg.

[Gjest AnnaMolina]

Du AnonymAkkuratNå

Det finnes en side som heter www.sidetmedord.no på internett. Der blir det du skriver ikke offentlig og det er kun en som lytter til deg og svarer deg. Bare du og den du prater med leser det som blir skrevet.

Kanskje kan en sånn måte å meddele seg på være lettere i begynnelsen?

[Gjest bare et tips]

mamman min har det vanskelig nok som det er, hun har også hatt problemer med pappa. Han har drukket, drevet med narkotika, slått, misbrukt, og vært ut og inn av fengsel siden jeg var ca 6 år. Før det har jeg mange gode minner med han, som gjør at jeg jo elsker han også. Jeg vet hvordan han KAN være, og var en gang. Det er rart at man kan elske en person, men allikevel hate en person så ufattelig mye

Anbefaler deg å lese en bok som heter "Tilbakereisen". Minner veldig om din situasjon. Handler om en ung dame som går til psykolog. Hun sliter også veldig med forholdet til moren sin og grubler på om hun skal fortelle at faren har misbrukt henne. Boken er skrevet av kvinnen og psykologen i felleskskap, eva axelsen og sissel bakke. Får kjøpt den på Haugenbok.no

[AnonymAkkuratNå]

Jeg tenker at det du forteller her gjør alt veldig vansklig for deg også. Men jeg har selv ingen erfaring om noe sånt. Jeg tenker at du skammer deg?

Jeg ble påført vold i mange år av min eks mann. Jeg sa det ikke til en sjel. det vaar for flaut patetisk og dumt å være i en sånn situasjon syntes jeg. Da jeg valgt å fortelle om det sprakk boblen. Det setter igang veldig mye det å bli sett utenifra. Du må erkjenne mye dypere hva du har blitt utsatt for. Hva du vil fortelle og hvor detajert du vil fortelle det må jo være noe du klarer selv.

Jeg kjenner ikke moren din så klart, men jeg er ganske sikker på at hun gjerne vil vite om dette.

Men ja jeg skriver jo sånn utifra hva jeg leser og hva jeg tenker meg til. Du vet jo selv hvordan ting rundt deg er.

Men jeg tror at å ha dette som en hemmlighet vil gjøre det veldig tungt for deg.

det er derfor jeg bestemte meg for å oppsøke fastlegen for å få samtaler hos en psykolog. For å slippe å være helt alene med det. Jeg hadde et selvmordsforsøk når jeg var 16 år, havnet da på sykehuset. vurderte da å fortelle alt til mamma, men valgte å ikke gjøre det. det var ikke vanskelig for mamma å skjønne hvorfor sa hun, siden ting i familien absolutt ikke hadde vært greit. tusen takk for at du tar deg tid til å høre på meg,d et betyr en hel masse!

[Gjest AnnaMolina]

det er derfor jeg bestemte meg for å oppsøke fastlegen for å få samtaler hos en psykolog. For å slippe å være helt alene med det. Jeg hadde et selvmordsforsøk når jeg var 16 år, havnet da på sykehuset. vurderte da å fortelle alt til mamma, men valgte å ikke gjøre det. det var ikke vanskelig for mamma å skjønne hvorfor sa hun, siden ting i familien absolutt ikke hadde vært greit. tusen takk for at du tar deg tid til å høre på meg,d et betyr en hel masse!

Min datter hadde et selvmordsforsøk for to uker siden. Jeg fikk henne på sykehus og inn på uk. Jeg har fått istand ett helt team rundt henne. Hun har nå tett oppfølging hver eneste dag.

Hva skjedde med deg da du kom på sykehus? Ble du ikke overført til uk? Fikk ikke moren din hjelp? Slik det er her så har min datter psykolog to ganger i uken. Tre ganger i uken henter ett mobilt team henne. Og en gang i uken snakker jeg med psykolog om familien og familiehistorie.

Datteren min er veldig lite meddelsom. Men at hun er blitt utsatt for noe sånt du forteller her har jeg vansklig for å forestille meg.

Men man søker bredt.

Og moren din skulle vært med i prosessen da.

[Gjest bipolarto]

det er derfor jeg bestemte meg for å oppsøke fastlegen for å få samtaler hos en psykolog. For å slippe å være helt alene med det. Jeg hadde et selvmordsforsøk når jeg var 16 år, havnet da på sykehuset. vurderte da å fortelle alt til mamma, men valgte å ikke gjøre det. det var ikke vanskelig for mamma å skjønne hvorfor sa hun, siden ting i familien absolutt ikke hadde vært greit. tusen takk for at du tar deg tid til å høre på meg,d et betyr en hel masse!

Skjønner deg jeg at du vil "skåne" dine foreldre. Jeg har blitt misbrukt av noen utenfor familien, men greier likevel ikke si det til mor. Hun har foresten mer enn nok med seg selv da, og jeg vet hun hadde ikke tålt å høre det. Hun hadde vel aldri mere fått sove om natta hvis jeg sa noe.

Du må vurdere selv hva du vil velge å la din mor vite. Jeg er nå mor selv, og jeg vet jeg ville visst, og hadde tålt det hvis min datter hadde fortalt meg noe sånt. Jeg sliter også psykisk, men akkurat når det gjelder ungene mine så er jeg tiger, sterk og kan stå i det meste.

Men ta det i ditt tempo, kanskje kommer det en dag hvor det faller det deg naturlig å fortelle det til din mor. Prøv å sette ord på ting hos psykologen din først, etterhvert blir det mere naturlig å snakke om det. Første gangen jeg fortalte noe, så trodde jeg at verden kom til å rase i hode på meg, at alt ble katastrofe. Men det ble det nå ikke, og nå tar det mindre plass i livet mitt, jeg kan i lange perioder legge dette bak meg.

Men husk dette er en lang prosess, ting skjer over tid. Jeg har brukt mange år av livet mitt på å bearbeide alt. Jeg har i det siste sett at det hjelper, gradvis og via en smertefull prosess har ting blitt bedre. Jeg ser nå faktisk mye mere positivt på framtiden enn tidligere da jeg bare ønsket meg vekk herifra. Så ikke gi opp, hvis du ikke greier å sette ord på ting, så skriv det ned istedet, det har hjulpet meg veldig mye. Skriv ned det som kommer der og da og så brenn det opp etterpå. Det virker veldig godt på meg. Huff, dette ble langt og kronglete, men håper det kan være deg til litt hjelp...