Så sår av å føle meg holdt utenfor -

[Gjest tullehøna]

og jeg er 40 år! Riktignok sliter jeg til tider fælt med psyken, men tror ikke det er noe som plager mine venninner nevneverdig. Vi er noen jenter som har barn rundt samme alder, og vi har relativt mye samarbeid om ungene. I kveld ble jeg av en av dem, som sikkert tok det som en selvfølge at jeg var invitert, spurt om jeg skulle på et treff hos en annen av oss. Jeg ble helt perpleks, for jeg hadde ikke engang hørt om det. Nå skal det sies at mange av dem jeg tror er invitert i kveld har faste joggedager, og her har jeg pga mye jobb og en travel mann ikke mulighet (og heller ikke lyst) til å bli med. Er jeg psykisk i ubalanse som blir grådig lei meg i denne situasjonen, eller kan det ses på som vanlig? Vanskelig for dere å si, sikkert, men ...