Flashbacks

[Gjest systemsøk]

Jeg var en gang sammen med en mann som nesten drepte meg. Det begynner å bli noen år siden nå. Jeg tenker ikke på det daglig lenger, men i dag kom jeg over noe som minnet meg om en av hans gode sider, og jeg begynte å tenke at jeg kanskje hadde vært for hard mot han hver gang jeg har avvist han alle gangene han har kontaktet meg etter at jeg brøt for godt,og at det kanskje ikke hadde vært så ille likevel.

Så ble jeg sittende å se på litt av lørdagsfilmen på TV2, der en fange sjarmerer en flyvertinne før han dreper halvparten av de om bord. Jeg har aldri likt skumle filmer, men ble sittende. Alt jeg tydeligvis begynte å fornekte, kom tilbake for fult ettersom denne figuren på skjermen raver rundt med en gal latter samtidig som han piner folk om bord i flyet. Det lignet på han til og med. Jeg begynte å huske mange detaljer. Det blir så mye og så komplisert og uforståelig at det frister å dytte det bort igjen. ¨

Jeg greier ikke å samle det i "ett" bilde av han (eksen min, altså), greier ikke forholde meg til at en person på en side kan være så rolig, varm, hjelpsom og trivelig, og på den andre siden nærmest sadistisk, helt ute av kontroll, liker å pine samtidig som han ler en ekkel latter, kjører som en gal, løper etter meg og kaster meg i bakken eller slenger meg veggimellom, samtidig som han ler og er vill i blikket. Våpen i bilen, alle truslene, og desperasjonen over at ingen vil tro meg likevel.

Jeg tenkte ihvertfall ikke særlig rasjonelt når det sto på som verst. Hva burde jeg ha gjort annerledes? Jeg burde kanskje ha varslet arbeidsgiveren hans om at han ikke burde bære våpen, men jeg turte ikke si det til noen. Hvis han hadde mistet jobben på grunn av meg, er jeg redd det kunne gått enda verre. Det stoppet ikke før jeg ikke lenger var i stand til å fungere i hverdagen og han fant en annen. Med jevne mellomrom tar han fremdeles kontakt, men nå har jeg folkeregistrert adresse milevis unna der jeg egentlig bor, og en "forlovede" (kamerat) som svarer på mitt gamle nummer når han tar kontakt. Jeg føler meg tryggere sånn enn med hemmelig adresse. Men etter noen år med kikking over skulder begynner jeg altså å innbille meg at det ikke var så ille likevel og at jeg ikke trenger å være redd han, fordi verden blir så mye mindre skummel da. Helt til jeg ser en sånn film, med en handling mange ville nekte for at kan ha noe i seg (sånn rent bortsett fra at det skjer på et fly ute av kontroll og at mange andre blir drept, da.), mens jeg kjenner kjenner igjen mye av det. .

Hvorfor kan jeg ikke bare slå meg til ro meg at Ja, han var snill til tider, men ja, det var et helvete også. Han har fremdeles tilgang til våpen. Han kontakter meg når det går skeis i livet hans, Det begynner med at han vil snakke, sier han trenger hjelp o.l. og snur tvert om og blir rasende når jeg avviser. Det vil si, jeg snakker ikke med han lenger, men jeg følte meg nesten tryggere da jeg kommuniserte med han, da visste jeg ihvertfall litt mer hvor jeg hadde han. Det blir vel for dumt å gå til arbeidsgiveren uansett nå, saken er vel foreldet uansett. Hva er lurest å gjøre?

[Gjest AnnaMolina]

Fortsett å avvis han. Han har helt garantert vært skadlig for deg.

Håper du blir kvitt han ordentlig.

[Gjest systemsøk]

Fortsett å avvis han. Han har helt garantert vært skadlig for deg.

Håper du blir kvitt han ordentlig.

Tenker det er det lureste... Men enn om det går enda mer skeis i livet hans, at det skjer noe kjempealvorlig og at han mister alle hemninger nok en gang og kommer etter meg? Hvis jeg kommuniserer med han føler jeg ihvertfall at jeg har en viss grad av kontroll, kan si det rette for å roe han ned o.l. Med null kontakt aner jeg ihvertfall ikke hvor jeg har han...

[Gjest AnnaMolina]

Tenker det er det lureste... Men enn om det går enda mer skeis i livet hans, at det skjer noe kjempealvorlig og at han mister alle hemninger nok en gang og kommer etter meg? Hvis jeg kommuniserer med han føler jeg ihvertfall at jeg har en viss grad av kontroll, kan si det rette for å roe han ned o.l. Med null kontakt aner jeg ihvertfall ikke hvor jeg har han...

Jeg har null kontakt med min eks. Det fordi hos oss så mister jeg all kontroll om jeg snakker med han. Han spiser seg inn på livet mitt. Han forvrir virkligheten og alt blir uklart.

Jeg kan jo ikke gi deg noe bastant råd, men han eksen din høres veldig farlig ut. Jeg ville holdt avstand.

Kanskje du kan snakke med et krisesenter?