Hypoman?

[Orio]

Hva ligger egentlig i det begrepet? Har jeg kanskje opplevd det, og har en bipolar lidelse i "hemmelighet"?

Jeg har en periode nå hatt det veldig bra (selv om angsten ikke har vært borte), jeg har hatt masse energi, hatt mange planer, fra omfattende oppussing til å bedre livsstilen og begynne å trene og gå ned i vekt. Jeg har regnet med at det skal gå glatt, at angsten jeg har slitt med i flere år nå skal bli borte over natten. Jeg har kjøpt meg en bærbar PC, og skal starte en nettbutikk og selge ting jeg har laget, jeg som aldri er fornøyd med noe jeg lager, og har mest lyst til å kaste/ødelegge det.

Det er ikke mye av dette som har gitt seg utlsag i handling, men jeg har flere ganger fått høre at jeg er uvanlig pratsom og i godt humør, ler av de mest idiotiske ting.

[Gjest Jente31]

Hei Orio!

Lenge siden jeg har "sett" deg nå. Det er godt å høre at du har hatt det fint. Men jeg skjønner jo at du lurer på det også.

Jeg har ikke noe svar til deg. Ville bare "hilse på". Jeg husker på deg skjønner du:-)

Klem om du vil ha, fra

[Gjest mieieie]

Ja, det høres ut som du har hatt en hypoman periode ja, særlig om du ikke har hatt nytte av vanlig antidepressiva mot depresjoner tidligere, og de er fulle av smerte og selvmordstanker, så vil jeg si det er et tegn på at du har bipolar lidelse.

[Gjest bipolarII...jeg visst]

Dette er ganske så sikkert hypomani.

[Orio]

Hei Orio!

Lenge siden jeg har "sett" deg nå. Det er godt å høre at du har hatt det fint. Men jeg skjønner jo at du lurer på det også.

Jeg har ikke noe svar til deg. Ville bare "hilse på". Jeg husker på deg skjønner du:-)

Klem om du vil ha, fra

Har tenkt på deg noen ganger, men har ikke orket følge med på hva som skjer her inne. Går det fremover?

[Gjest Jente31]

Har tenkt på deg noen ganger, men har ikke orket følge med på hva som skjer her inne. Går det fremover?

Det er forståelig at du ikke har orket å følge med på hva som skjer her.

Går det bra med deg da?

Jeg dro fra eksen (etter 15 års samliv) i februar. Klarte til slutt å åpne meg og si det som det var, at eksen er voldelig, fysisk og psykisk, mot både barna og meg.

Sliter litt med det enda. Er mye som skal fordøyes, og jeg opplever bølgedaler. DAttern min (8) utredes nå hos BUP. Men det går sakte men sikkert fremover. Jeg får samtaler med psykiatrisk sykepleier snart, og på august skal jeg utredes.

Samlivet var en stor stress faktor for meg. Jeg merker stor forskjell. Driver nå og bygger meg opp. Selvtilliten har vært mye lavere enn jeg trodde var mulig.

Håper du finner ut om du er bipolar. Det kan nesten høres slik ut. Kan du be om å bli utredet for dette?

[Orio]

Det er forståelig at du ikke har orket å følge med på hva som skjer her.

Går det bra med deg da?

Jeg dro fra eksen (etter 15 års samliv) i februar. Klarte til slutt å åpne meg og si det som det var, at eksen er voldelig, fysisk og psykisk, mot både barna og meg.

Sliter litt med det enda. Er mye som skal fordøyes, og jeg opplever bølgedaler. DAttern min (8) utredes nå hos BUP. Men det går sakte men sikkert fremover. Jeg får samtaler med psykiatrisk sykepleier snart, og på august skal jeg utredes.

Samlivet var en stor stress faktor for meg. Jeg merker stor forskjell. Driver nå og bygger meg opp. Selvtilliten har vært mye lavere enn jeg trodde var mulig.

Håper du finner ut om du er bipolar. Det kan nesten høres slik ut. Kan du be om å bli utredet for dette?

Godt å høre at du har "startet for deg selv". Du kommer til å få et mye bedre liv alene enn sammen med en voldelig mann, selv om du kanskje til tider synes det kan virke håpløst. Det er en veldig stor overgang, og da kan selv den beste bli litt rådvill. Og du har kanskje ikke hatt så mange muligheter til å ta selvstendige valg de siste årene? Vil tro at tanken på hvordan eksen din ville reagere hadde stor betydning for hva du gjorde i forskjellige situasjoner.

Glad for å høre at det går fremover, selv om du synes det går for sakte. Det vil det vel alltid gjøre, hvem vil vel bruke livet på problemer og sykdom? Håper dere klarer å kose dere og nyte sommeren innimellom alt det andre.

Det der med bipolar er merkelig, synes jeg, jeg får medisiner mot det, men har ikke fått diagnosen. Det henger over hodet ikke sammen. Noen ganger er jeg fristet til å slutte på lamictal, så kan de se hvordan jeg er uten.

[Gjest Jente31]

Godt å høre at du har "startet for deg selv". Du kommer til å få et mye bedre liv alene enn sammen med en voldelig mann, selv om du kanskje til tider synes det kan virke håpløst. Det er en veldig stor overgang, og da kan selv den beste bli litt rådvill. Og du har kanskje ikke hatt så mange muligheter til å ta selvstendige valg de siste årene? Vil tro at tanken på hvordan eksen din ville reagere hadde stor betydning for hva du gjorde i forskjellige situasjoner.

Glad for å høre at det går fremover, selv om du synes det går for sakte. Det vil det vel alltid gjøre, hvem vil vel bruke livet på problemer og sykdom? Håper dere klarer å kose dere og nyte sommeren innimellom alt det andre.

Det der med bipolar er merkelig, synes jeg, jeg får medisiner mot det, men har ikke fått diagnosen. Det henger over hodet ikke sammen. Noen ganger er jeg fristet til å slutte på lamictal, så kan de se hvordan jeg er uten.

Jeg håper du finner utav dette med bipolar lidelse. Jeg kan ikke uttale meg om det, fordi jeg ikke har erfaring eller råd å komme med. Men at du har lyst til å slutte med lamictal for å se virkningen, kan jeg forstå. Kan du snakke med legen eller en psykiater om det? Jeg tror ikke det er lurt at du gjør det på egenhånd, iallefall.

Ja, jeg ble nok ofte påvirket av eksen. Helt ubevisst. Men så lot jeg han også få ha "kontrollen" over meg. Hele tiden forsikret jeg han om at jeg feks ikke var utro. Det handlet om å være "føre var", for husfredens skyld. Hele dagen dreide seg om å få kritikk. Jeg orket ikke lage middag engang. Jeg torde ikke, for jeg visste han kom til å kritisere, og det orket jeg ikke. Jeg mistet fullstendig troen på meg selv.

Men det verste var at han lot sinnet sitt gå utover særlig dattern min. Han omtrent "fotfulgte" henne, kritiserte henne og lette etter feil osv. Hun utredes for mulig adhd, og hun kan virkelig å provosere. Men det gir ikke grunnlag for å slå eller være nedlatende. Men sannsynligvis er hun "bare" preget av et urolig hjem og dårlig oppdragelse. Hun har forandret seg til det bedre etter at vi flyttet.

Men det gode er at jeg nå har kommet meg vekk. Jeg er kommet over den verste fasen, og føler at jeg er på vei fremover. Jeg forhaster meg ikke med dette nå. Jeg forsøker å bruke tiden til hjelp. Tror nok at det er det viktigste nå :-)