det skjørbare livet

[Gjest trist jente]

Først av alt, dette er IKKE et selvmordsbrev eller oppfordring til selvmord. Men det å velge å ta sitt eget liv er noe jeg tenker mye på. Har man rett til å velge det? For det de etterlatte blir jo igjen, med all sin, uforskyldte, skyldfølelse. Hvorfor skjønte jeg ikke noe, hvorfor sa hun ikke noe. Jeg burde jo ha skjønt.. Tar man sitt eget liv påfører man andre mennesker arr for resten av livet. Det blir sannsynligvis noe de aldri vil bli helt ferdig med.

MEN, skal man da leve for andres skyld? når man har gått i terapi mange mange år. Fått hjelp til mye, men likevel har en intens trang etter å slippe unna, å dø. Kan man da fatte en slik beslutning?

Å ta sitt eget liv er en definitiv beslutning. En beslutning du aldri kan gjøre om på. "en vet jo aldri hva livet har å by på" osv...

Men kan man definitivt si at det aldri er den rette løsningen?

[Gjest sm29]

Har man et snev av samvittighet i seg så gjør man det ikke.

Det må vere det verste man kan gjøre mot de som står en nær.

Jeg forstår hvordan du har det,men det er faktisk mulig å

lære seg å leve med de vonde følelsene.

Man kan lære seg at det ikke er nødvendig å flykte.