NHD, håper du kan svare.

[Gjest Jordbærpiken]

Jeg lurer på. Hvis du hadde ferie, kunne en klient sendt en tekstmelding, pga at jeg sitter her med følelser som trenger en liten bekreftelse. Jeg har aldri ringt eller spurt om noe sånn til denne behandleren før. Jeg har time til høsten, og det ble ikke noen avslutningstime.

Den siste timen jeg hadde var litt vanskelig. Jeg kan jo vente noen uker og se om det går over? Trenger litt hjelp.

Vi har ikke snakket noe om at jeg kan ringe eller sende melding. Men han har ringt meg både fra hjemmenummeret og fra mobilen sin. Så jeg har mobilnummeret.

Går det an eller er dette følelser jeg bør stå i for at de skal gi seg?

[Orio]

Om du bør "stå i" følelsene er veldig vanskelig å si noe om uten å vite hva slags følelser det er snakk om. Generelt vil jeg tro at følelser i seg selv ikke er farlige, og at det er en fordel å lære seg å leve med også de vanskelige følelsene, i hvert fall for en tid. Er det lenge siden du hadde den siste timen før ferien? Og er det lenge til behandleren din kommer tilbake?

Nå er det jo ikke bare to alternativer, enten å la følelsene flomme fritt eller ta kontakt med behandler. Du kan prøve å legge dem litt til side, kanskje skrive dem ned, og prøve å fokusere på andre ting. Det kan for mange være en god og viktig trening å ikke kunne få utløp for alle følelser med det samme. Igjen, med alle mulige forbehold.

Har dere snakket om hva du skal gjøre hvis ting topper seg i løpet av ferien? Er det noen andre der h*n jobber som du kan ta kontakt med?

En ting du bør tenke nøye gjennom er hvordan du vil reagere hvis du ikke får svar på meldingen? Kanskje han er i utlandet, og ikke har med mobilen. Kanskje det er en jobbtelefon som han ikke har tatt med seg hjem/slått på i ferien.

[Gjest Jordbærpiken]

Om du bør "stå i" følelsene er veldig vanskelig å si noe om uten å vite hva slags følelser det er snakk om. Generelt vil jeg tro at følelser i seg selv ikke er farlige, og at det er en fordel å lære seg å leve med også de vanskelige følelsene, i hvert fall for en tid. Er det lenge siden du hadde den siste timen før ferien? Og er det lenge til behandleren din kommer tilbake?

Nå er det jo ikke bare to alternativer, enten å la følelsene flomme fritt eller ta kontakt med behandler. Du kan prøve å legge dem litt til side, kanskje skrive dem ned, og prøve å fokusere på andre ting. Det kan for mange være en god og viktig trening å ikke kunne få utløp for alle følelser med det samme. Igjen, med alle mulige forbehold.

Har dere snakket om hva du skal gjøre hvis ting topper seg i løpet av ferien? Er det noen andre der h*n jobber som du kan ta kontakt med?

En ting du bør tenke nøye gjennom er hvordan du vil reagere hvis du ikke får svar på meldingen? Kanskje han er i utlandet, og ikke har med mobilen. Kanskje det er en jobbtelefon som han ikke har tatt med seg hjem/slått på i ferien.

Poenget var at den siste timen var litt vond. Og så ble han syk, så det trigget mye fra denne tiden i fjor. Vi fikk ikke snakket sammen om noe av det der..jeg hadde håpet på en god avslutning. Så ble det ingen, og jeg sitter igjen med vonde følelser.

Ja, jeg er enig i at man skal lære seg å styre dem. Det er stort sett bare her på dol jeg kjører ut ting. Jeg jobber i terapien med nettopp- å reagere. Å vise. Å si fra hva jeg føler... hm.

Men jeg vet at dette sikkert er langt ute av proporsjoner. Får prøve å skrive først. Skrive det av meg kanskje. Så se.

Jeg skal ta med meg det du skrev. Lese det igjen.

Takk.

[Gjest xbellax]

Du blir nødt til å stå i det. Det som kan hjelpe i slike situasjoner er å skrive ned tanker (hva skjedde,hvorfor, hva tenker du nå osv osv) og bruke dette når du er tilbake i terapien. En slik "dagbok" vil du føle nyttig ettersom terapien utvikler seg og du selv ser fremskritt.

Ha alltid i minne at terapien er viktig men at det er tiden MELLOM timene som er viktigst (om du bruker det dere har snakket om, om du jobber med deg selv, hva du føler, hva du gjør for å håndtere vanskelige situasjoner osv).

[Helmi]

Hvis du skriver et brev til ham da, og sender det til jobben?

Min terapeut har ringt til meg fra sitt private nummer et par ganger. Jeg har oppfattet dét som en tillitserklæring - at h*n vet at jeg ikke vil bruke nummeret for å få kontakt ved senere anledning.

Men hvis du skriver, kan du også avslutte med å be terapeuten om å ringe tilbake. Eller: du kan også ringe jobben og legge igjen en beskjed der du ber ham ringe tilbake til deg. Så blir det opp til ham å avgjøre hva slags kontakt som er nødvendig.

Lykke til

Jeg vet hvordan det er når ens terapeut plutselig blir borte pga sykdom...

[Gjest Jordbærpiken]

Du blir nødt til å stå i det. Det som kan hjelpe i slike situasjoner er å skrive ned tanker (hva skjedde,hvorfor, hva tenker du nå osv osv) og bruke dette når du er tilbake i terapien. En slik "dagbok" vil du føle nyttig ettersom terapien utvikler seg og du selv ser fremskritt.

Ha alltid i minne at terapien er viktig men at det er tiden MELLOM timene som er viktigst (om du bruker det dere har snakket om, om du jobber med deg selv, hva du føler, hva du gjør for å håndtere vanskelige situasjoner osv).

Ja. Du har rett. Dette handler om andre ting. Jeg skal stå i det. Jeg klarer å snu det.

Ha en fin sommer.

[Gjest Jordbærpiken]

Hvis du skriver et brev til ham da, og sender det til jobben?

Min terapeut har ringt til meg fra sitt private nummer et par ganger. Jeg har oppfattet dét som en tillitserklæring - at h*n vet at jeg ikke vil bruke nummeret for å få kontakt ved senere anledning.

Men hvis du skriver, kan du også avslutte med å be terapeuten om å ringe tilbake. Eller: du kan også ringe jobben og legge igjen en beskjed der du ber ham ringe tilbake til deg. Så blir det opp til ham å avgjøre hva slags kontakt som er nødvendig.

Lykke til

Jeg vet hvordan det er når ens terapeut plutselig blir borte pga sykdom...

Ja. Jeg følte det som en tillitserklæring jeg også. Skal ikke misbruke den. Han har eget kontor, og er ikke der før jeg har time. Men jeg skal stå i det. Det er en minivariant av denne tiden i fjor dette her.

Takk for svar :-)

[Helmi]

Ja. Jeg følte det som en tillitserklæring jeg også. Skal ikke misbruke den. Han har eget kontor, og er ikke der før jeg har time. Men jeg skal stå i det. Det er en minivariant av denne tiden i fjor dette her.

Takk for svar :-)

Men du... han henter jo sikkert posten sin fra kontoret?

Dette må du så klart finne ut av selv Jeg vet bare hvor fortvilet det har vært for meg når min terapeut har vært syk i mange uker og jeg ikke har hatt noen annen oppfølging.

Klem til deg

[Gjest Jordbærpiken]

Du blir nødt til å stå i det. Det som kan hjelpe i slike situasjoner er å skrive ned tanker (hva skjedde,hvorfor, hva tenker du nå osv osv) og bruke dette når du er tilbake i terapien. En slik "dagbok" vil du føle nyttig ettersom terapien utvikler seg og du selv ser fremskritt.

Ha alltid i minne at terapien er viktig men at det er tiden MELLOM timene som er viktigst (om du bruker det dere har snakket om, om du jobber med deg selv, hva du føler, hva du gjør for å håndtere vanskelige situasjoner osv).

Jeg jobber forøvrig helt villt mellom timene, føler jeg suger til meg det jeg får og ikke får nok, fordi jeg endres så frykelig masse, har pågått i et og et halvt år nå.

Skal bruke sommeren på å få litt hvile tror jeg. Fikk et dikt av en klok kvinne i går. Det handlet om å la seg få hvile fordi man har strevet så lenge. Tror det kan være nyttig. Skal jeg få hvile fra meg selv, må jeg klare å snu dette her med han terapeuten, men det går vel, nå som jeg får nok søvn og tid til ettertanke. Ja.

Det har skjedd så mye i livet mitt det siste 1 1/2 året, og jeg har snudd en prosess, men nå føles det som om jeg holder på å kvitte meg med det dumme sånn at det friske får mer plass. De følelsene som kommer i fh til terapeuten er nok en sånn greie, ting som er gammelt. Jeg skal snu det. Det kan jeg bruke noen dager på.

Verden blir tryggere og tryggere, jeg er ikke full av hat og sinne lenger. Men jeg har mye vondt som krever å få komme ut nå. På mange merkelige måter. At han terapeuten ikke vil ha meg i terapi, at jeg ikke skal få hjelp fordi han er sint på meg, lei av meg, ikke ville ha noen siste time med meg fordi han synes jeg er fæl. Ja det er sikkert gammelt. Handler om mamma tror jeg kanskje. Vet ikke. Jeg skal snu det, skrive.

Ja, det ble litt langt.

Ha det godt bella.

[Gjest Jordbærpiken]

Men du... han henter jo sikkert posten sin fra kontoret?

Dette må du så klart finne ut av selv Jeg vet bare hvor fortvilet det har vært for meg når min terapeut har vært syk i mange uker og jeg ikke har hatt noen annen oppfølging.

Klem til deg

Jeg gir det noen uker, og ser hvor jeg står da. :-)

Så kan jeg sende et brev hvis det ikke gir seg. Noe sier meg at det vil gi seg, at dette er noe jeg skal gjennom. Desverre.

Takk for svar. :-)

[Gjest xbellax]

Jeg jobber forøvrig helt villt mellom timene, føler jeg suger til meg det jeg får og ikke får nok, fordi jeg endres så frykelig masse, har pågått i et og et halvt år nå.

Skal bruke sommeren på å få litt hvile tror jeg. Fikk et dikt av en klok kvinne i går. Det handlet om å la seg få hvile fordi man har strevet så lenge. Tror det kan være nyttig. Skal jeg få hvile fra meg selv, må jeg klare å snu dette her med han terapeuten, men det går vel, nå som jeg får nok søvn og tid til ettertanke. Ja.

Det har skjedd så mye i livet mitt det siste 1 1/2 året, og jeg har snudd en prosess, men nå føles det som om jeg holder på å kvitte meg med det dumme sånn at det friske får mer plass. De følelsene som kommer i fh til terapeuten er nok en sånn greie, ting som er gammelt. Jeg skal snu det. Det kan jeg bruke noen dager på.

Verden blir tryggere og tryggere, jeg er ikke full av hat og sinne lenger. Men jeg har mye vondt som krever å få komme ut nå. På mange merkelige måter. At han terapeuten ikke vil ha meg i terapi, at jeg ikke skal få hjelp fordi han er sint på meg, lei av meg, ikke ville ha noen siste time med meg fordi han synes jeg er fæl. Ja det er sikkert gammelt. Handler om mamma tror jeg kanskje. Vet ikke. Jeg skal snu det, skrive.

Ja, det ble litt langt.

Ha det godt bella.

Jeg liker å følge denne prosessen din, du snubler, faller, sjangler litt, faller igjen, du plukker deg alltid opp og går videre. Jeg forstår at dette er vondt for deg men ha tillit til at kommer du deg gjennom dette(og det gjør du) vil det etterhvert bli enklere. Bruk forumet slik du gjør, alle trenger å få luftet hodet sitt og få andres syn på saker og ting -fordi man lett kan kjøre seg fast på egenhånd. Og ikke glem dette med å skrive ned ting til behandler du kan ta med deg til timene, det vil hjelpe deg.

Jeg ønsker deg en god sommer.

[Orio]

Poenget var at den siste timen var litt vond. Og så ble han syk, så det trigget mye fra denne tiden i fjor. Vi fikk ikke snakket sammen om noe av det der..jeg hadde håpet på en god avslutning. Så ble det ingen, og jeg sitter igjen med vonde følelser.

Ja, jeg er enig i at man skal lære seg å styre dem. Det er stort sett bare her på dol jeg kjører ut ting. Jeg jobber i terapien med nettopp- å reagere. Å vise. Å si fra hva jeg føler... hm.

Men jeg vet at dette sikkert er langt ute av proporsjoner. Får prøve å skrive først. Skrive det av meg kanskje. Så se.

Jeg skal ta med meg det du skrev. Lese det igjen.

Takk.

Det blir ekstra vanskelig når behandleren blir syk etter en vanskelig time, og dere ikke får anledning til å ta opp det som skjedde, det vet jeg.

Å "styre" følelsene sine vil ikke nødvendigvis si å stenge dem inne, men å ta dem opp på steder og måter som er tilgjengelige, som for eksempel ved å skrive eller ved å bruke dol. Følelser kan ikke skrus av og på, trikset er å vite hvor og når det er greit å ta dem opp.

[Gjest Jordbærpiken]

Det blir ekstra vanskelig når behandleren blir syk etter en vanskelig time, og dere ikke får anledning til å ta opp det som skjedde, det vet jeg.

Å "styre" følelsene sine vil ikke nødvendigvis si å stenge dem inne, men å ta dem opp på steder og måter som er tilgjengelige, som for eksempel ved å skrive eller ved å bruke dol. Følelser kan ikke skrus av og på, trikset er å vite hvor og når det er greit å ta dem opp.

''Å "styre" følelsene sine vil ikke nødvendigvis si å stenge dem inne, men å ta dem opp på steder og måter som er tilgjengelige''

Og det er problemet mitt :-) Jeg har så liten trening på dette her.

Et bilde som passer; jeg satte meg på en villhest i fjor, og prøver alt jeg kan å temme den. Enten er jeg ikke på den, eller den løper av sted i vill galopp og det eneste jeg kan gjøre er å henge på! :-) Men dette gjelder ikke så mye lenger egentlig. Ja, å styre dem har for meg vært å stenge dem inne... :-) Det behøver jeg ikke. Kloke ord.

[Gjest Jordbærpiken]

Jeg liker å følge denne prosessen din, du snubler, faller, sjangler litt, faller igjen, du plukker deg alltid opp og går videre. Jeg forstår at dette er vondt for deg men ha tillit til at kommer du deg gjennom dette(og det gjør du) vil det etterhvert bli enklere. Bruk forumet slik du gjør, alle trenger å få luftet hodet sitt og få andres syn på saker og ting -fordi man lett kan kjøre seg fast på egenhånd. Og ikke glem dette med å skrive ned ting til behandler du kan ta med deg til timene, det vil hjelpe deg.

Jeg ønsker deg en god sommer.

Jeg fallt, rock bottom i januar i fjor. Så har det sakte men sikkert gått oppover. Dette er ekte. Men jeg er utrygg, veldig utrygg fremdeles. Og sliten, og til tider meget forvirret. Men ja, jeg snubler og jeg reiser meg alltid. Det er vel det som er min styrke...Heldigvis. Hjertet mitt verker så fryktelig. Har gjort det i over ett år nå. Det verker og renner føles det som, men det er psykisk. Føles som om jeg holder på å lære alt på nytt nå.

Takk for tilbakemelding på at det er ok å skrive her. Jeg er alltid litt usikker på det :-)

"Snublende hilsen"

[Gjest Jordbærpiken]

Jeg liker å følge denne prosessen din, du snubler, faller, sjangler litt, faller igjen, du plukker deg alltid opp og går videre. Jeg forstår at dette er vondt for deg men ha tillit til at kommer du deg gjennom dette(og det gjør du) vil det etterhvert bli enklere. Bruk forumet slik du gjør, alle trenger å få luftet hodet sitt og få andres syn på saker og ting -fordi man lett kan kjøre seg fast på egenhånd. Og ikke glem dette med å skrive ned ting til behandler du kan ta med deg til timene, det vil hjelpe deg.

Jeg ønsker deg en god sommer.

Der løsnet det. Nå forsto jeg hva det handlet om. Jeg har fått skrevet det ned. Nå tror jeg at jeg kan gå videre. Og så levere det til ham til høsten.

:-) smerten ble borte for en stakket stund.

Takker for svar og for hjelp.

[Gjest AnnaMolina]

Send en sms og spør om det er greit med en liten prat. Om det er greit så får du svar vil jeg tro, og om det ikke er greit så vil han enten ikke svare deg eller si ifra om det.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Her kan jeg svare kun for meg selv.

Ja. det hadde vært greit med en SMS, men pasienten (jeg har ikke klienter) kan ikke forvente at jeg går med telefornen på meg og svarer umddelbart. Jeg hadde ikke likt at det hadde utviklet seg til en lang kjede med SMS med spørsmål og svar, men en enkelt SMS/mail med et konkret spørsmål hadde jeg tålt.

[Gjest Jordbærpiken]

Her kan jeg svare kun for meg selv.

Ja. det hadde vært greit med en SMS, men pasienten (jeg har ikke klienter) kan ikke forvente at jeg går med telefornen på meg og svarer umddelbart. Jeg hadde ikke likt at det hadde utviklet seg til en lang kjede med SMS med spørsmål og svar, men en enkelt SMS/mail med et konkret spørsmål hadde jeg tålt.

Da kan jeg gjøre det, hvis det fortsetter eller kommer tilbake. Foreløpig har jeg det under kontroll, jeg forsto hva det handlet om.

Takk og god sommer! :0)

[Orio]

Her kan jeg svare kun for meg selv.

Ja. det hadde vært greit med en SMS, men pasienten (jeg har ikke klienter) kan ikke forvente at jeg går med telefornen på meg og svarer umddelbart. Jeg hadde ikke likt at det hadde utviklet seg til en lang kjede med SMS med spørsmål og svar, men en enkelt SMS/mail med et konkret spørsmål hadde jeg tålt.

Kan jeg spørre hvorfor du velger å kalle pasientene "pasienter" og ikke "klienter"?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Kan jeg spørre hvorfor du velger å kalle pasientene "pasienter" og ikke "klienter"?

Fordi "syke som søker hjelp hos lege/helsevesen" kalles pasienter. Advokater har klienter.

Det heter også Pasientombud, Pasientrettighetsloven og Psykiskhelsevernloven bruker også begrepet pasient.