Dere som har hatt en SA

[sant å si]

Usikker på hvilket forum jeg bør velge, så jeg legger det her.

Hvordan arter en tidlig spontan abort seg? Mye blødning? Smerter? Må man ha utskrapning etterpå? Blir man i så fall innlagt og hvor lenge blir man på sykehus?

Takknemlig om noen svarer..

[Gjest Elmia]

Jeg begynte å blø da jeg var fem uker på vei. Først litt, så mer og mer. Ble som en litt kraftigere mens med forholdsvis sterke menssmerter. Blødde en uke og det var det. Når det skjer så tidlig, ordner som regel kroppen opp på egenhånd, og det er ikke nøedvinsig med utskrapning e.l.

[DarkPink]

Litt morsomt at jeg som nettopp desperat har stilt et lignende spørsmål på graviditet nå føler meg belært nok til å svare andre, men jeg vet hvor bekymret man er, og at jo flere svar jo bedre, så jeg prøver.

Jeg hadde en blødning i uke 7. Jeg hadde akkurat kastet opp, og stod rett opp og ned da ca. et shotteglass kanskje ble sluppet rett ut. Alt på en gang, så var det over. Jeg ringte legen, og fikk time på ultralyd, og alt var bra.

I uke 8 hadde jeg en ny, lignende blødning, men det var mørkerødt i stedenfor lyst og friskt. Jeg stod rett opp og ned og pratet, og alt kom på en gang. Etterpå var det bare litt når jeg tørket meg etter dobesøk. Fikk UL igjen, og spiren hadde det bra - men de fant en død tvilling.

Altså har en av gangene, eller begge (?) sannsynligvis skyltes en SA, og det var i grunn ikke snakk om SÅ mye blod, og jeg hadde ingen smerter.

Har man smerter, og man blør mye og klumpete, er det sjelden tvil, men det kan også tydeligvis foregå mindre dramatisk.

Det som er sikkert er imidlertid at det er lite noe kan gjøre. Men for din egen skyld ville jeg ha ringt en lege og forklart situasjonen, og at du gjerne vil få en time til ultralyd for å få sjekket. Noen ganger må du være veldig hard på krava, andre ganger møter du noen som skjønner deg ganske fort og greit - men stå på.

Dersom du har mistet, vil legen fortelle deg om du behøver utskrapning eller ikke. I mitt tilfelle hadde den forsvunnet av seg selv, og det var bare fostersekken igjen. Den skulle visstnok bare være.

Krysser fingrene for deg. Husk at det finnes millioner av kvinner med friske babyer som har blødd i svangerskapet.

[fuji1365380447]

En "vanlig" spontanabort, der fosteret blir støtt ut av livmoren vil det kunne være mye blod og klumper og smerter og kvalme. Det er kroppens måte å rydde opp etter et svangerskap som ikke fungerte. Vanligvis vil man da ikke ha noen utskrapning.

Men det er også mulig med en såkalt Missed Abortion, der fosteret bare dør uten at du opplever noen blødning. I slike tilfeller er det vanlig med en utskrapning.

Dette skjer da i full narkose.

[fuji1365380447]

Litt morsomt at jeg som nettopp desperat har stilt et lignende spørsmål på graviditet nå føler meg belært nok til å svare andre, men jeg vet hvor bekymret man er, og at jo flere svar jo bedre, så jeg prøver.

Jeg hadde en blødning i uke 7. Jeg hadde akkurat kastet opp, og stod rett opp og ned da ca. et shotteglass kanskje ble sluppet rett ut. Alt på en gang, så var det over. Jeg ringte legen, og fikk time på ultralyd, og alt var bra.

I uke 8 hadde jeg en ny, lignende blødning, men det var mørkerødt i stedenfor lyst og friskt. Jeg stod rett opp og ned og pratet, og alt kom på en gang. Etterpå var det bare litt når jeg tørket meg etter dobesøk. Fikk UL igjen, og spiren hadde det bra - men de fant en død tvilling.

Altså har en av gangene, eller begge (?) sannsynligvis skyltes en SA, og det var i grunn ikke snakk om SÅ mye blod, og jeg hadde ingen smerter.

Har man smerter, og man blør mye og klumpete, er det sjelden tvil, men det kan også tydeligvis foregå mindre dramatisk.

Det som er sikkert er imidlertid at det er lite noe kan gjøre. Men for din egen skyld ville jeg ha ringt en lege og forklart situasjonen, og at du gjerne vil få en time til ultralyd for å få sjekket. Noen ganger må du være veldig hard på krava, andre ganger møter du noen som skjønner deg ganske fort og greit - men stå på.

Dersom du har mistet, vil legen fortelle deg om du behøver utskrapning eller ikke. I mitt tilfelle hadde den forsvunnet av seg selv, og det var bare fostersekken igjen. Den skulle visstnok bare være.

Krysser fingrene for deg. Husk at det finnes millioner av kvinner med friske babyer som har blødd i svangerskapet.

Så godt å høre at det har gått bra med graviditeten selv om du har hatt litt blødninger. Jeg vet så godt hvor redd man blir av slikt.

Rart å tenke på at det var en liten spire til der inne - og utrolig å tenke på at den ene kan dø mens den andre lever videre.

Kroppen er ganske fantastisk. Kos deg videre i svangerskapet.

[morsan]

Litt morsomt at jeg som nettopp desperat har stilt et lignende spørsmål på graviditet nå føler meg belært nok til å svare andre, men jeg vet hvor bekymret man er, og at jo flere svar jo bedre, så jeg prøver.

Jeg hadde en blødning i uke 7. Jeg hadde akkurat kastet opp, og stod rett opp og ned da ca. et shotteglass kanskje ble sluppet rett ut. Alt på en gang, så var det over. Jeg ringte legen, og fikk time på ultralyd, og alt var bra.

I uke 8 hadde jeg en ny, lignende blødning, men det var mørkerødt i stedenfor lyst og friskt. Jeg stod rett opp og ned og pratet, og alt kom på en gang. Etterpå var det bare litt når jeg tørket meg etter dobesøk. Fikk UL igjen, og spiren hadde det bra - men de fant en død tvilling.

Altså har en av gangene, eller begge (?) sannsynligvis skyltes en SA, og det var i grunn ikke snakk om SÅ mye blod, og jeg hadde ingen smerter.

Har man smerter, og man blør mye og klumpete, er det sjelden tvil, men det kan også tydeligvis foregå mindre dramatisk.

Det som er sikkert er imidlertid at det er lite noe kan gjøre. Men for din egen skyld ville jeg ha ringt en lege og forklart situasjonen, og at du gjerne vil få en time til ultralyd for å få sjekket. Noen ganger må du være veldig hard på krava, andre ganger møter du noen som skjønner deg ganske fort og greit - men stå på.

Dersom du har mistet, vil legen fortelle deg om du behøver utskrapning eller ikke. I mitt tilfelle hadde den forsvunnet av seg selv, og det var bare fostersekken igjen. Den skulle visstnok bare være.

Krysser fingrene for deg. Husk at det finnes millioner av kvinner med friske babyer som har blødd i svangerskapet.

''Fikk UL igjen, og spiren hadde det bra - men de fant en død tvilling.''

Jeg har lurt på hvordan det gikk med deg! :-)

[morsan]

Så godt å høre at det har gått bra med graviditeten selv om du har hatt litt blødninger. Jeg vet så godt hvor redd man blir av slikt.

Rart å tenke på at det var en liten spire til der inne - og utrolig å tenke på at den ene kan dø mens den andre lever videre.

Kroppen er ganske fantastisk. Kos deg videre i svangerskapet.

Jeg har to venninner som har opplevd det samme - en gikk fra tvilling til 'enling', og den andre fra trillinger til tvillinger! ;-)

Etter den 'delaborten' (?) fullførte begge to svangerskapene uten problemer og fødte hhv ett og to barn. :-)

[DarkPink]

Så godt å høre at det har gått bra med graviditeten selv om du har hatt litt blødninger. Jeg vet så godt hvor redd man blir av slikt.

Rart å tenke på at det var en liten spire til der inne - og utrolig å tenke på at den ene kan dø mens den andre lever videre.

Kroppen er ganske fantastisk. Kos deg videre i svangerskapet.

Takk for det.

Jeg klarer ikke å se det sånn at det "har gått bra", jeg går fortsatt på nåler hver dag igjennom, og teller dager til 12te uke. Og ikke snakk om at jeg kommer til¨å føle at jeg har kommet "forbi faren" da heller... =)

Men jeg er utrolig takknemlig for at den ene jeg visste om fortsatt lever!

Følte du deg egentlig noen gang trygg i ditt andre svangerskap, før den var ute?

[DarkPink]

''Fikk UL igjen, og spiren hadde det bra - men de fant en død tvilling.''

Jeg har lurt på hvordan det gikk med deg! :-)

=)

Ja, sånn gikk det altså. Akkurat som du snakket om i det innlegget jeg bekymret meg! Men jeg hadde aldri forestilt meg at _jeg_ skulle bære på to. Føler jeg er for ung til å få tvillinger eller noe sånt =p

Vet du hva de du kjenner gjorde med den døde? Kommer fostersekken ut ved fødselen?

[fuji1365380447]

Takk for det.

Jeg klarer ikke å se det sånn at det "har gått bra", jeg går fortsatt på nåler hver dag igjennom, og teller dager til 12te uke. Og ikke snakk om at jeg kommer til¨å føle at jeg har kommet "forbi faren" da heller... =)

Men jeg er utrolig takknemlig for at den ene jeg visste om fortsatt lever!

Følte du deg egentlig noen gang trygg i ditt andre svangerskap, før den var ute?

Jeg var urolig og "gikk på nåler" slik som du beskriver det, frem til jeg begynte å kjenne liv. For meg var det ubeskrivelig deilig å kjenne de små sparkene, for det var en bekreftelse på at fosteret levde og hadde det bra.

Men det vil jo også si at jeg var redd og nervøs frem til uke 20... så det var jo ganske lenge gitt..

Mitt eneste råd er å forsøke å akseptere at du ikke kan gjøre noe særlig til eller fra. Dersom det skulle gå galt, så er det ikke fordi DU har gjordt noe galt. Og dersom man har sett at hjertet slår, så er det veldig stor sjanse for at det skal gå bra!

[DarkPink]

Jeg var urolig og "gikk på nåler" slik som du beskriver det, frem til jeg begynte å kjenne liv. For meg var det ubeskrivelig deilig å kjenne de små sparkene, for det var en bekreftelse på at fosteret levde og hadde det bra.

Men det vil jo også si at jeg var redd og nervøs frem til uke 20... så det var jo ganske lenge gitt..

Mitt eneste råd er å forsøke å akseptere at du ikke kan gjøre noe særlig til eller fra. Dersom det skulle gå galt, så er det ikke fordi DU har gjordt noe galt. Og dersom man har sett at hjertet slår, så er det veldig stor sjanse for at det skal gå bra!

ja, jeg gleder meg veldig til jeg kjenner liv. Men så kommer det jo gjerne en dag der det ikke er liv, og så blir man redd igjen =/

[fuji1365380447]

ja, jeg gleder meg veldig til jeg kjenner liv. Men så kommer det jo gjerne en dag der det ikke er liv, og så blir man redd igjen =/

Jepp ;-)

Men sånn vil det være resten av livet, så det er bare å venne seg til å være litt engstelig.

Når nurket endelig er født, så bekymrer man seg om de får nok mat, og om man har nok melk. Og så lurer man på om det er normalt at de plutselig sover nesten ett døgn i strekk. Og så er man dritredd første gangen de har feber osv.

Og jeg tør ikke tenke på hvor grusomt det kommer til å være når hun er ute på fest de første gangene og ikke kommer hjem til avtalt tid!

[morsan]

=)

Ja, sånn gikk det altså. Akkurat som du snakket om i det innlegget jeg bekymret meg! Men jeg hadde aldri forestilt meg at _jeg_ skulle bære på to. Føler jeg er for ung til å få tvillinger eller noe sånt =p

Vet du hva de du kjenner gjorde med den døde? Kommer fostersekken ut ved fødselen?

Vet du, det aner jeg ingen ting om.

Hun ene mistet det embryoet som døde, og for hun andre bare 'forsvant' det (tidlig ultralyd hadde påvist trillinger først, og på en ultralyd noen uker etter var det plutselig bare to).

[Gjest Elextra]

ja, jeg gleder meg veldig til jeg kjenner liv. Men så kommer det jo gjerne en dag der det ikke er liv, og så blir man redd igjen =/

Jeg var faktisk ikke veldig redd for SA tidlig i svangerskapet, og har heller ikke opplevd det.

Senere i svangerskapene bekymret jeg meg imidlertid stadig for manglende bevegelser i magen. Fra å sparke vilt den ene dagen, kunne det være helt stille både en dag og to. Var faktisk på sykehuset i ens ærend for å sjekke et par ganger.

Men alt var bra, og jeg har to friske barn. Så altså: Forsøk ikke å bekymre deg for mye for manglende sparking. Som oftest er det ingenting galt.

[Else]

Nå har det gått litt i surr hvilke uke jeg var i da jeg mistet, men første gang mener jeg jeg var i ca uke 9. Da blødde jeg jevnt og trutt som en vanlig mens i noe over ei uke. Sa hadde jeg en abort i ca uke 5 som også var som en vanlig mens.

Men så hadde jeg en som jeg og tror var i uke 9-10, men ultralyden viste at forsteret var død i uke 7. Og dette var en tøff opplevelse. Masse smerter, store klumper og mengder av blod som kom ut. Nesten som en mini fødsel. Angret veldig at jeg ikke valgte utskrapning den gangen.

Alle har staret med spor blødninger over noen dager.

[sant å si]

Takk for svar, alle sammen!