Gjest sifh Skrevet 26. juni 2007 Skrevet 26. juni 2007 Hva ville dere foretrukket fra din partner om du fikk en psykisk diagnose?at han satte seg inn i situasjonen og prøvde å lære seg litt om det eller ville du hatt det for deg selv og ikke brydd vedkommende om det? burde det være naturlig for en partner å ville hjelpe i en sånn situasjon? 0 Siter
Orio Skrevet 26. juni 2007 Skrevet 26. juni 2007 Med "partner" regner jeg med at du mener ektefelle, samboer eller en godt etablert kjæreste. Og da er det vel naturlig at en hjelper og støtter hverandre når ting blir vanskelig, som for eksempel ved psykisk sykdom. Jeg ville nok foretrukket at han tok det litt med ro i starten, ga meg en sjanse til å forsone meg og bli kjent med sykdommen, før han kom med en masse gode råd etter å ha sjekket litt rundt på nettet og andre steder. Jeg ville ikke likt det hvis han på noen som helst måte begynte å nærme seg en "behandlerrolle" overfor, eller ble veldig beskyttende og skulle ta vare på meg. 0 Siter
Gjest kjempetrist nå! Skrevet 26. juni 2007 Skrevet 26. juni 2007 Jeg er det, jeg er pårørende. Og det er helt forferdelig! Men som pårørende kan man ikke hjelpe uansett, det er det fagpersoner som må. Jeg tror dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle, uansett. 0 Siter
Gjest kvinne 46 Skrevet 26. juni 2007 Skrevet 26. juni 2007 Eg hadde likt at dei næraste satte seg inn i diagnosa, men ikkje at dei trudde dei hadde svaret. Dei må ikkje kvele meg med "gode" råd. Og i alle fall ikkje bruke sjukdommen mot meg. Det kan ta lang tid å bli frisk, og dei næraste kan bli slitne og utolmodige. Det er vondt for den sjuke også å sjå den smerte og bekymring man påfører sine næraste. 0 Siter
Babette Skrevet 26. juni 2007 Skrevet 26. juni 2007 Overfor partneren min hadde det ikke gjort noen forskjell om det var en fysisk eller psykiatrisk diagnose. Han ville ha vært interessert og støttende uansett, og jeg ville ha vært veldig åpen. 0 Siter
frosken Skrevet 26. juni 2007 Skrevet 26. juni 2007 Babette skrev (På 26.6.2007 den 20.45): Overfor partneren min hadde det ikke gjort noen forskjell om det var en fysisk eller psykiatrisk diagnose. Han ville ha vært interessert og støttende uansett, og jeg ville ha vært veldig åpen. Dersom du skulle bli rammet av en alvorlig sinnslidelse, så kan du ikke vite på forhånd hvordan du evt. ville komme til å være i forhold til din partner. Ved psykoser kan vrangforestillinger medføre mange feiltolkninger og "merkelig oppførsel" også i forhold til sine nærmeste. 0 Siter
Babette Skrevet 27. juni 2007 Skrevet 27. juni 2007 frosken skrev (På 26.6.2007 den 21.50): Dersom du skulle bli rammet av en alvorlig sinnslidelse, så kan du ikke vite på forhånd hvordan du evt. ville komme til å være i forhold til din partner. Ved psykoser kan vrangforestillinger medføre mange feiltolkninger og "merkelig oppførsel" også i forhold til sine nærmeste. Det blir jo noe helt annet. Jeg oppfattet spørsmålet slik: Hvis du blir syk, hvordan ønsker du at din partner skal forholde seg til det. Altså hva man tenker om saken i dag, som antatt frisk. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.