flytte fra psykologen?

[Gjest urquell]

Jeg har bestemt meg for og slutte i jobben min og flytte tilbake til Norge. Jeg vet at jeg vil tilbake til Norge, men er redd for og gi slipp paa psykologen jeg naa har. H*n er den foerste psykologen jeg har stolt paa, og det har hjulpet meg veldig.

Jeg er redd for hvordan jeg skal takle og vaere uten noe form for stoette, og jeg er redd jeg skal falle sammen igjen.

Jeg driver og utsetter det og utsetter det, slik at jeg kan se psykologen mer, men det er jo ikke en god grunn til og fortsette og bo et sted er det det?

Jeg lengter veldig hjem saa det kan jo vaere noe av problemet, selvom jeg har slit psykisk siden jeg var 12.

Foeler at aa begynne hos ny psykolog i norge blir vanskelig siden det er veldig vanskelig for meg og stole paa noen og naa naar jeg har en jeg kan stole paa er det vanskelig og gi slipp.

vet ikke helt hva jeg skal gjoere, eller hva muligheten er naar jeg kommer hjem. Tenker paa psykologen hele tiden, foeles rart og ikke sees lenger, har vaert i behnadling i 2 1/2 aar.

er det noen som har noen raad eller tanker setter jeg stor pris paa det.

[Gjest xbellax]

Før du flytter til norge kan det være lurt å sette i gang papirmøllen så snart du har anledning. Du har sikkert en primærlege i norge du kan kontakte og få hjelp til videre kontakt med en behandler. Du kan selvsagt også ta for deg diverse lister over privatpraktiserende behandlere og ringe dem selv. Regn med ventetid, derfor klokt å være ute i god tid.

Husk at en behandler/terapien er et verktøy du skal bruke for å bli bedre (og om mulig- frisk)..ikke noe du skal ha livet ut.

[Gjest flytter også....]

Hei.

Jeg har akkurat avsluttet min psykologbehandling, fordi jeg skal flytte. Det er rart å tenke på at jeg ikke skal tilbake til henne som jeg har fått så tillit til, og som har hjulpet meg så masse. Å knytte seg til folk, og la dem få slippe inn, helt innerst, er en lang prosess som for meg går på det å bli kjent med den andre, føle på kjemien og ikke minst etablere tillit. Tanken på å begynne på nytt med en ny psykolog er utenkelig. Om jeg ikke skulle flytte, hadde jg nok fortsatt hos psykologen minst 1/2 år til. Men nå er jeg såpass frisk, at jeg tenker det blir tullete å oppsøke en psykolog dit jeg flytter for å ta fatt i "restene"...

Likevel skjønner jeg deg og redselen din for å bryte opp. For psykologen er ofte på en måte et anker i tilværelsen. Da er det skummelt å bryte. Men jeg tror det vil gå veldig bra med deg, og at alt det andre positive som følger med flyttingen kanskje vil veie opp for det negative at du må forlate psykologen.

Du sier du har bestemt deg for å flytte. Da ville jeg undersøkt mulighetene for å sette deg på venteliste umiddelbart. Det kan være en tung prosess, men det MÅ gjøres. Mulig det er litt ulikt fra fylke til fylke. Men her jeg bor får jeg henvisningen i hånden av legen, og så må jeg ut på psykologjakt selv. Skrive brev og ringe rundt. Håpe på svar, ikke bare en telefonsvarer som oppgir telefontid. Det er tungt, men det MÅ gjøres. Er man pressa nok, klarer man det. (Selv om jeg tvilte på at jeg ville komme gjennom den tiden da det stod på som værst.) Jeg fikk opplyst at det var ca 1/2 års ventetid, hos de fleste psykologene jeg ringte til. Men jeg hadde kjempeflaks og fikk time hos en psykolog etter ca 3-4 uker. Regner med at du ikke flytter umiddelbart? I såfall bør du begynne prosessen nå, som du har støtte av en psykolog til å hjelpe deg mens det tunge pågår?

Samtidig som du forbereder overgangen til ny psykolog, bør du forberede avslutningen med din nåværende. Dette er en prosess også, men etter hvert som avskjeden nærmer seg, blir man mer og mer mentalt klar for at det skal skje. Det skjedde iallefall med meg, regner med at det er slik for de fleste? Jeg håper iallefall at du ikke mister motet. Du vil helt sikkert få det mye bedre i Norge - tilbake sammen med venner og familie du har vært borte fra så lenge, som du har savnet osv. Det vil helt sikkert veie opp mye for det som er tungt! Og det er vanvittig mange flinke psykologer her også, jeg er sikker på at du vil finne en som du passer sammen med.

Jeg kjøpte en blomst og skrev et fint kort til psykologen min, der jeg takket for den støtten hun har gitt meg og alle gode råd. Jeg var litt i tvil om jeg skulle gjøre det (har bla. lest her at det ikke er vanlig), men da timen nærmet seg, greide jeg ikke gå dit uten noe i hånden. Så jeg gjorde det slik. Og hun ble kjemperørt og glad. Jeg er glad jeg gjorde det! Så fikk vi sagt til hverandre at vi hadde krøpet litt under huden på hverandre og hun sa at når man jobber lenge med noen, så setter de spor. Hun ønsket meg masse lykke til og det var veldig hyggelig å få gi noe tilbake etter alt hun har hjulpet meg med. For meg var det en hyggelig måte å avslutte et "forhold" på (vet ikke helt hva jeg skal kalle det), kanskje noe å tenke på for deg også?

Håper du tar valget om å flytte, og gjennomfører det. Siden du har så lyst til det, syns jeg du skal gjøre det. Jeg har også hatt STORE kvaler i avgjørelsen om å flytte! Det er alltid mye og mange å flytte fra, og man vet ikke helt hva man får. Det er skummelt å flytte fra det trygge og gode til noe ukjent. Men når magefølelsen din sier deg at du skal gjøre det, da skal du gjøre det! Da skal du høre på deg selv og stole på at det du kjenner er riktig for deg! Så forlater du en du er veldig knyttet til.. Men du kommer til mange flere. Og du finner en ny psykolog som er flink og som kommer til å ta deg på alvor og skjønne deg like godt som den du har nå. Det er jeg overbevist om!

Lykke til!! :-)

[Gjest urquell]

Hei.

Jeg har akkurat avsluttet min psykologbehandling, fordi jeg skal flytte. Det er rart å tenke på at jeg ikke skal tilbake til henne som jeg har fått så tillit til, og som har hjulpet meg så masse. Å knytte seg til folk, og la dem få slippe inn, helt innerst, er en lang prosess som for meg går på det å bli kjent med den andre, føle på kjemien og ikke minst etablere tillit. Tanken på å begynne på nytt med en ny psykolog er utenkelig. Om jeg ikke skulle flytte, hadde jg nok fortsatt hos psykologen minst 1/2 år til. Men nå er jeg såpass frisk, at jeg tenker det blir tullete å oppsøke en psykolog dit jeg flytter for å ta fatt i "restene"...

Likevel skjønner jeg deg og redselen din for å bryte opp. For psykologen er ofte på en måte et anker i tilværelsen. Da er det skummelt å bryte. Men jeg tror det vil gå veldig bra med deg, og at alt det andre positive som følger med flyttingen kanskje vil veie opp for det negative at du må forlate psykologen.

Du sier du har bestemt deg for å flytte. Da ville jeg undersøkt mulighetene for å sette deg på venteliste umiddelbart. Det kan være en tung prosess, men det MÅ gjøres. Mulig det er litt ulikt fra fylke til fylke. Men her jeg bor får jeg henvisningen i hånden av legen, og så må jeg ut på psykologjakt selv. Skrive brev og ringe rundt. Håpe på svar, ikke bare en telefonsvarer som oppgir telefontid. Det er tungt, men det MÅ gjøres. Er man pressa nok, klarer man det. (Selv om jeg tvilte på at jeg ville komme gjennom den tiden da det stod på som værst.) Jeg fikk opplyst at det var ca 1/2 års ventetid, hos de fleste psykologene jeg ringte til. Men jeg hadde kjempeflaks og fikk time hos en psykolog etter ca 3-4 uker. Regner med at du ikke flytter umiddelbart? I såfall bør du begynne prosessen nå, som du har støtte av en psykolog til å hjelpe deg mens det tunge pågår?

Samtidig som du forbereder overgangen til ny psykolog, bør du forberede avslutningen med din nåværende. Dette er en prosess også, men etter hvert som avskjeden nærmer seg, blir man mer og mer mentalt klar for at det skal skje. Det skjedde iallefall med meg, regner med at det er slik for de fleste? Jeg håper iallefall at du ikke mister motet. Du vil helt sikkert få det mye bedre i Norge - tilbake sammen med venner og familie du har vært borte fra så lenge, som du har savnet osv. Det vil helt sikkert veie opp mye for det som er tungt! Og det er vanvittig mange flinke psykologer her også, jeg er sikker på at du vil finne en som du passer sammen med.

Jeg kjøpte en blomst og skrev et fint kort til psykologen min, der jeg takket for den støtten hun har gitt meg og alle gode råd. Jeg var litt i tvil om jeg skulle gjøre det (har bla. lest her at det ikke er vanlig), men da timen nærmet seg, greide jeg ikke gå dit uten noe i hånden. Så jeg gjorde det slik. Og hun ble kjemperørt og glad. Jeg er glad jeg gjorde det! Så fikk vi sagt til hverandre at vi hadde krøpet litt under huden på hverandre og hun sa at når man jobber lenge med noen, så setter de spor. Hun ønsket meg masse lykke til og det var veldig hyggelig å få gi noe tilbake etter alt hun har hjulpet meg med. For meg var det en hyggelig måte å avslutte et "forhold" på (vet ikke helt hva jeg skal kalle det), kanskje noe å tenke på for deg også?

Håper du tar valget om å flytte, og gjennomfører det. Siden du har så lyst til det, syns jeg du skal gjøre det. Jeg har også hatt STORE kvaler i avgjørelsen om å flytte! Det er alltid mye og mange å flytte fra, og man vet ikke helt hva man får. Det er skummelt å flytte fra det trygge og gode til noe ukjent. Men når magefølelsen din sier deg at du skal gjøre det, da skal du gjøre det! Da skal du høre på deg selv og stole på at det du kjenner er riktig for deg! Så forlater du en du er veldig knyttet til.. Men du kommer til mange flere. Og du finner en ny psykolog som er flink og som kommer til å ta deg på alvor og skjønne deg like godt som den du har nå. Det er jeg overbevist om!

Lykke til!! :-)

tusen takk for svar. Du beskriver mye av det jeg foeler selv. At jeg er for 'frisk' til og begynne paa nytt med en annen psykolog, og at hadde jeg skulle fortsette og bo her ville jeg ha fortsatt hos psykologen en lengre periode enda.

Jeg er heller ikke god til avslutinger saa jeg vet ikke helt hvordan jeg vil takle den siste timen.

Takk for oppmuntring. det er godt og vite at andre foeler det paa samme maate som det jeg gjoer.

mvh