Hvor mye krefter skal man bruke på familie?

[Gjest familietrøbbel]

Jeg sliter med familien min. Da jeg for mange år siden ble syk, var det ikke måte på hvor mye de skulle stille opp. De skulle besøke meg på sykehuset så ofte de kunne. De kom noen få ganger i begynnelsen, men så ble det slutt på det. Kunne aller nådigst ta seg en tur innom hvis de tilfeldigvis skulle forbi.

De maste om undervisning og fam.samtaler med behandlere. Da det endelig ble satt i gang undervising, kom de en eller to ganger. Men så var de plutselig så opptatt med å jobbe og alt mulig annet og sa de ikke "hadde tid".

Deres måte å vise omsorg på skal være det som er enklest mulig for dem. Jeg kan når som helst komme på besøk og være så lenge jeg vil, og det er forsåvidt bra. Men når jeg vil at de skal komme til meg i stedet, nei DA er jeg kravstor.!?!

Det forventes at jeg skal komme i alle hyggelig familieselskaper til enhver tid. Og jeg har stilt opp uansett form. Men når jeg vil de skal stille opp for meg -jeg som står for sykdommene og det som ikke er så hyggelig, nei da jeg JEG kravstor og vrang.

Jeg skjønner at alt dette bunner i at de synes det er skummelt og vondt å vanskelig å forholde seg til at jeg er syk. Da er det lettere å ta avstand, selv om de er glad i meg. Jeg krever absolutt ikke at de skal vie hele sitt liv til meg, men jeg vil ha deres støtte, og ikke bare på deres premisser.

De siste årene har jeg sagt ifra at jeg ikke er særlig imponert over dem og hvor lite de stiller opp for meg. Da går de rett i forsvarsposisjon. Jeg tror faktisk ikke de skjønner dette selv. Nå er jeg dritt lei av dette.

Hvor mye krefter skal jeg bruke på å få dem til å forstå og støtte meg? Er det i det hele tatt vits i? Vil de noen gang forandre seg, eller skal jeg bare gi opp og lære meg å leve med at de alltid vil være slik?

Hjelp...

[Gjest D*lilith]

Jeg tror den eneste vi kan forandre er oss selv og ingen andre....så da får det vel bli som det er da.

[Gjest familietrøbbel]

Jeg tror den eneste vi kan forandre er oss selv og ingen andre....så da får det vel bli som det er da.

Ja, det har du nok rett i. Synd det skal være sånn.

[Gjest D*lilith]

Ja, det har du nok rett i. Synd det skal være sånn.

Ja det er det.