Skammer meg over partners tatovering

[Gjest Liker ikke det]

Mens vi har hatt en liten pause i forholdet har han skaffet seg to tatoveringer. Vi hadde en avtale at vi skulle ha en pause p.g.a. div. problemer, men at vi skulle snakke sammen igjen etter en tid for å se om det var mulig å fikse dette. (Vi har et mange års langt forhold, og det er barn med)

I mellomtiden har han skaffet seg to tatoveringer. Jeg liker IKKE tatoveringer, og kjenner at jeg sliter veldig når jeg omgås han nå. Akkurat som om jeg skammer meg/er flau.

Den ene tatoveringer er veldig synlig, og ganske stor. Kan tenke meg at den er ca. 8*15 cm.

Vi har nå bestilt sydentur som en ny start i håp om at vi skal klare å ordne dette, men jeg kjenner at jeg gruer meg til å bli sett sammen med han nå. Ikke noen god følelse.

Vet ikke helt hva jeg vil med innlegget. Måtte bare få ut tankene.

[Mistera]

Vel, er ikke så mye å få gjort med igrunnen.

og om dette er nok til at du vil gå fra ham, så har dere det sikkert bedre

uten hverandre!

[Gjest Liker ikke det]

Vel, er ikke så mye å få gjort med igrunnen.

og om dette er nok til at du vil gå fra ham, så har dere det sikkert bedre

uten hverandre!

Veldig enkel konklusjon. Med 10 år bak oss, barn, hus, biler, firma osv. + masse dårlig samvittighet overfor hva vi utsetter barnet for så skulle jeg jo ønske vi kunne ordnet dette.

[Gjest gaper av forundring over hva noen bryr seg om]

Jeg tror jammen meg dere skal fortsette pausen hvis tatoveringene er viktigere enn mannen sjøl.

[Babette]

Dette handler nok ikke om tatoveringene.

[Gjest det er harry]

I motsetning til de andre som har svart, forstår jeg dine følelser.

[Gjest Liker ikke det]

Dette handler nok ikke om tatoveringene.

Det handler om veldig mye.

Men jeg missliker tatoveringer, og når det står "pain" med kinesiske bokstaver, så gjør det ikke saken bedre.

Da skal han altså for alltid huske hvor vondt dette har vært.

Jeg føler på et vis at jeg blir satt i en bås nå når jeg er sammen med han + at jeg følte at han burde visst min reaksjon, og hatt så respekt for meg at han derfor ikke hadde gjort dette.

[Gjest Liker ikke det]

I motsetning til de andre som har svart, forstår jeg dine følelser.

Takk for litt støtte. Det er harry + at det setter mennesker i bås.

Synes også det er merkelig at en på over 40 bråbestemmer seg for noe slikt etter som han har det så vondt. Trodde det var en typisk ungdomsgreie (+ at det selvsagt er hele livet/livsstilen til en del mennesker.)

[gullfisk]

Skjønner godt at du misliker det. Men dere får prate om det, og du får tenke nøye gjennom saken. Husk at tatoveringene representerer kun han, ikke deg. Folk vil ikke se på deg noe annerledes enn før. Noen vil synes han har dårlig smak mht tatoveringer. Verre er det ikke. Det er ikke en handling han har gjort mot deg, forholdet eller ungene, kun for seg selv. Og han er en voksen mann som bestemmer selv over sin kropp. Prøv å vær glad for at han ikke gjorde noe enda verre, som rote med damer, selge verdier og kjøpe speedbåt/motorsykkel, begynt med basehopping. Er du glad i han må du nesten akseptere hele han, med tatoveringer og det hele. Men det tar nok litt tid å bli vant til. jeg hadde ikke likt det i det hele tatt selv, men hva kan du gjøre?

[mrxx]

Du trenger ikke å være skamfull for han, det bør han heller være selv. Du kan jo ikke noe for dette.

Men ellers er jeg enig med deg, jeg synes det er harry så det holder. Greit nok med en liten en et sted, men store liker jeg ikke i det hele tatt. Det er rett og slett stygt.

Jo flere jo verre. Av og til så virker det som om iq'en er omvendt proposjonal med antall tatoveringer.

[Gjest Liker ikke det]

Skjønner godt at du misliker det. Men dere får prate om det, og du får tenke nøye gjennom saken. Husk at tatoveringene representerer kun han, ikke deg. Folk vil ikke se på deg noe annerledes enn før. Noen vil synes han har dårlig smak mht tatoveringer. Verre er det ikke. Det er ikke en handling han har gjort mot deg, forholdet eller ungene, kun for seg selv. Og han er en voksen mann som bestemmer selv over sin kropp. Prøv å vær glad for at han ikke gjorde noe enda verre, som rote med damer, selge verdier og kjøpe speedbåt/motorsykkel, begynt med basehopping. Er du glad i han må du nesten akseptere hele han, med tatoveringer og det hele. Men det tar nok litt tid å bli vant til. jeg hadde ikke likt det i det hele tatt selv, men hva kan du gjøre?

Når jeg er sammen med han føler jeg at jeg er en del av dette jeg også - dessverre.

Dessuten var innholdet i den veldig rettet mot meg, og det gjør vondt:-)

[Gjest Liker ikke det]

Du trenger ikke å være skamfull for han, det bør han heller være selv. Du kan jo ikke noe for dette.

Men ellers er jeg enig med deg, jeg synes det er harry så det holder. Greit nok med en liten en et sted, men store liker jeg ikke i det hele tatt. Det er rett og slett stygt.

Jo flere jo verre. Av og til så virker det som om iq'en er omvendt proposjonal med antall tatoveringer.

Han hadde en relativt stor en fra før på overarm/skulder. Den hadde han da vi traff hverandre. Jeg har også misslikt denne, men har holdt mye kjeft. Dvs. sagt hva jeg generelt mener om tatoveringer og ferdig med det. Den har jo ikke vært synlig med t-shirt.

Men nå har han fått en på brystkassa. Ikke så stor, men kanskje 4*8 cm. Den blir jo også skjult under en t-shirt.

Men den på underarmen er mye større og vises jo hele tiden. Kinesiske tegn som sier "pain" for at han alltid skulle huske denne smerten (?????)

Så det blir liksom dobbelt negativt for meg dette her.

Jeg er tilhenger av at man skal skrive smerte i sand slik at vinden visker det ut, og det positive skal hugges i stein så man husker det. Du forstår sikkert hva jeg mener:-)

Men det er kanskje rett med hensyn til antall tatoveringer og IQ. Han hadde visstnok angret litt like etter det var gjort. Men der og da virket det liksom bra.

[matildes mor]

Jeg vil tro at dere har større problemer å slite med og som dere må jobbe dere igjenom sammen enn tatoveringer. Greit nok at du ikke synes tatoveringer er noe å ha. Men du kan ikke styre en voksens mann ønsker når det gjelder dette. Dessverre så vil jeg si at hvis dette med tatoveringen er så viktig for deg at du setter resten av forholdet på spill og ikke er villig til å prøve å reparere det,ja da ha DU tatt et valg.

Det blir håpløst å prøve å reparere et forhold når dine tanker om tatovering overskygger alt. Jeg forstår ikke hvorfor du skulle skamme deg? Det er da ikke din tatovering? De fleste idag gidder ikke bry seg om andre har tatoveringer,da det er deres valg. I motsetning til hva enkelte mener her(og gjerne du også?) så henger ikke nødvendigvis tatoveringer og iq sammen. Snakk om å sette mennesker i bås! Og om du mener at din kjære har lav iq-så har du allerede et så nedverdigende syn på han at han vil slite med det i et eventuellt forhold med dere to igjen.....

Nei her må du nok ta et valg-tatoveringen får du ikke gjort noe med. Enten så jobber du for å reparere forholdet og legger ballen om tatovering død(du får ikke gjort noe med det nå likevel) eller så trekker du deg helt ut av forholdet og ikke ønsker å prøve å reparere det igjen.

[Gjest Liker ikke det]

Jeg vil tro at dere har større problemer å slite med og som dere må jobbe dere igjenom sammen enn tatoveringer. Greit nok at du ikke synes tatoveringer er noe å ha. Men du kan ikke styre en voksens mann ønsker når det gjelder dette. Dessverre så vil jeg si at hvis dette med tatoveringen er så viktig for deg at du setter resten av forholdet på spill og ikke er villig til å prøve å reparere det,ja da ha DU tatt et valg.

Det blir håpløst å prøve å reparere et forhold når dine tanker om tatovering overskygger alt. Jeg forstår ikke hvorfor du skulle skamme deg? Det er da ikke din tatovering? De fleste idag gidder ikke bry seg om andre har tatoveringer,da det er deres valg. I motsetning til hva enkelte mener her(og gjerne du også?) så henger ikke nødvendigvis tatoveringer og iq sammen. Snakk om å sette mennesker i bås! Og om du mener at din kjære har lav iq-så har du allerede et så nedverdigende syn på han at han vil slite med det i et eventuellt forhold med dere to igjen.....

Nei her må du nok ta et valg-tatoveringen får du ikke gjort noe med. Enten så jobber du for å reparere forholdet og legger ballen om tatovering død(du får ikke gjort noe med det nå likevel) eller så trekker du deg helt ut av forholdet og ikke ønsker å prøve å reparere det igjen.

Vel - for meg er dette et problem. Det var vel på et vis den berømte dråpen...

Uten om dette har vi også mye annet å ta tak i. Alkoholproblem, opppfølging av hans og vårt barn, følelses som har gått i stykker over lang tid.....

Og at han da på toppen av alt klarte å gjøre dette...

Det var nok ikke pent å si at han ikke er smart. Han har sine sterke og svake sider han også. Sosialt sett sterk. Det var nok også det jeg synes var veldig deilig da jeg ble sammen med han.

Og det er faktisk også mulig å fjerne en tatovering...