Bipolar og personlighetsforstyrrelse

[Orio]

Hvor vanlig er det å ha både bipolar (2) og personlighestforstyrrelse (blandet, med ustabile trekk)? Er det sånn at det ene utelukker det andre, eller går det an å ha begge deler på samme tid? Hvor vanlig er det, i tilfelle?

Jeg bruker lamictal, og har god effekt av det, noe som visstnok skulle tyde på at jeg har en form for bipolar, men jeg har ikke fått den diagnosen. Jeg har begynt å lure på om det egentlig er en "riktigere" diagnose for meg, og hva jeg i så fall bør gjøre med det. Er det viktig å ta det opp med behandler? Eller kan jeg bare fortsette som før og stole på at diagnosene jeg har fått er riktige?

Er det store forskjeller på behandling av bipolar 2 og personlighetsforstyrrelser? Og er det vanlig at det følger med en rekke andre problemer med begge deler, eller at de kan vise seg allerede i barndom/tidlig ungdom?

For tiden er behandlingen jeg får veldig fokusert på angst og tvang, men jeg har en følelse av at det ikke er det "egentlige" problemet, at det er noe annet som ligger under. Angst og tvang kan variere veldig, virker som det går i bølger avhengig av hvordan jeg ellers har det, som om den "underliggende" sykdommen til tider gjør angsten mye verre enn den egentlig er. (Angsten er der hele tiden, i mange former, panikkangst, generell angst, sosial fobi ++)

Det jeg har inntrykk av er at det er et underliggende problem som lager vanskeligheter for meg, for eksempel ved å gi meg angst. Behandling for angsten kan virke på konkrete ting, men det virker som det "underliggende" ikke vil la meg slippe unna, og lar angsten slippe frem på nye måter.

Dette ble nok uklart, men hvis noen har orket å lese dette og skjønner i hvert fall noe av det, vil jeg gjerne høre hva dere tror. Jeg kan da umulig bli mer forvirret enn jeg allerede er?

[cathlin]

Skjønner godt at dette er forvirrende.

Jeg tror at ved noen lidelser er det viktig å få rett diagnose. Som NHD bruker å si - først diagnose, så behandling (var det ikke det han sa?).

Men når det er vanskelig å finne rett diagnose går det an å se på hvilken behandling som hjelper, for det er vel det som er det viktigste - å få utbytte av behandling.

Jeg syns du skal høre på deg selv og magefølelsen når det gjelder at du tror angst og tvang er symptomer på noe underliggende (er det ikke ofte det? man blir i allefall ikke født med angst) . Uansett teorier, diagnose og behandlingsformer osv som forskjellige behandlere måtte ha, er det du som vet best om deg, og kjenner hva som hjelper. Bipolarlidelse har jeg skjønt at medisiner er hovedbehandlingen, men det går vel an å ha både bp og personlighetsforstyrrelse?

[Gjest bipolar II-diagnose]

Jeg har bipolar II-diganose og i tillegg unnvikende pf, så det går an å ha begge deler. I følge en link for noen dager siden (i et av svarene på innlegget om forskjellen mellom vanlig depresjon og bipolar depresjon) sto det at det er ganske sjelden å ha en personlighetsforstyrrelse om man er bipolar. (Husker ikke eksakte tall.)

Mot bipolar-lidelsen hjelper medisin veldig godt for meg. Jeg er UTROLIG glad for at man fant ut hva som egentlig feilet meg, og at jeg fikk riktig medisin. Den har gjort underverker. Mot pf'en går jeg i gruppeterapi og det hjelper litt, men det at jeg begynte på Lamictalen føler jeg tok bort de verste panikktilstandene (angst osv). Jeg føler at den til en viss grad har hatt innvirkning på pf'en også.

Det kan være at du også har to diagnoser, så fortsett med begge typer behandling om du føler du får noe ut av det.

[Gjest bare lurer jeg på det]

Jeg har bipolar II-diganose og i tillegg unnvikende pf, så det går an å ha begge deler. I følge en link for noen dager siden (i et av svarene på innlegget om forskjellen mellom vanlig depresjon og bipolar depresjon) sto det at det er ganske sjelden å ha en personlighetsforstyrrelse om man er bipolar. (Husker ikke eksakte tall.)

Mot bipolar-lidelsen hjelper medisin veldig godt for meg. Jeg er UTROLIG glad for at man fant ut hva som egentlig feilet meg, og at jeg fikk riktig medisin. Den har gjort underverker. Mot pf'en går jeg i gruppeterapi og det hjelper litt, men det at jeg begynte på Lamictalen føler jeg tok bort de verste panikktilstandene (angst osv). Jeg føler at den til en viss grad har hatt innvirkning på pf'en også.

Det kan være at du også har to diagnoser, så fortsett med begge typer behandling om du føler du får noe ut av det.

Går det an å ha både bipolar lidelse og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse?

[Gjest bipolar II-diagnose]

Går det an å ha både bipolar lidelse og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse?

Det går det helt sikkert. Jeg regner med man kan ha en bipolar-diagnose og samtidig ha en eller annen type pf'er.

[fluxing]

Jeg har bipolar II-diganose og i tillegg unnvikende pf, så det går an å ha begge deler. I følge en link for noen dager siden (i et av svarene på innlegget om forskjellen mellom vanlig depresjon og bipolar depresjon) sto det at det er ganske sjelden å ha en personlighetsforstyrrelse om man er bipolar. (Husker ikke eksakte tall.)

Mot bipolar-lidelsen hjelper medisin veldig godt for meg. Jeg er UTROLIG glad for at man fant ut hva som egentlig feilet meg, og at jeg fikk riktig medisin. Den har gjort underverker. Mot pf'en går jeg i gruppeterapi og det hjelper litt, men det at jeg begynte på Lamictalen føler jeg tok bort de verste panikktilstandene (angst osv). Jeg føler at den til en viss grad har hatt innvirkning på pf'en også.

Det kan være at du også har to diagnoser, så fortsett med begge typer behandling om du føler du får noe ut av det.

Hei

Forsvinner pf'en ved hypomani ?

[Gjest bare lurer jeg på det]

Det går det helt sikkert. Jeg regner med man kan ha en bipolar-diagnose og samtidig ha en eller annen type pf'er.

Jeg bare lurte pga at de med EUPF svinger mye raskere enn de med bipolar.

[Rea Silvia]

Jeg har både bipolar 2 diagnose og blandet pf.

Det går an å ha begge diagnosene samtidig, vet ikke hvor vanlig dette er.

Etter at jeg begynte på medisiner for bipolar har jeg blitt mer og mer usikker på pf diagnosen, dette for at medisinene har hatt god effekt på meg.

Jeg fikk pf diagnosen før bipolar. Men personlighetsforstyrrelse er vel heller ikke en uvanlig feildiagnose for bipolare. Uten at de utelukker hverandre.

For bipolar er det medisiner som er viktige og for pf psykoterapi. Selv bruker jeg både medisiner og går til psykolog. Jeg synest du kan ta opp usikkerhen rundt diagnosen med behandleren din. Skjønner at du blir forvirret av det.

[Gjest Kammja]

Jeg bare lurte pga at de med EUPF svinger mye raskere enn de med bipolar.

Det går an å ha begge ja, det går faktisk an å utvikle ustabil personlighetsforstyrrelse av å gå med en ubehandlet bipolar lidelse.

På linje med at man kan utvikle ustabil personlighetsforstyrrelse av å vokse opp med overgrep etc.

Ustabilitet skaper ustabilitet.

[Orio]

Jeg har både bipolar 2 diagnose og blandet pf.

Det går an å ha begge diagnosene samtidig, vet ikke hvor vanlig dette er.

Etter at jeg begynte på medisiner for bipolar har jeg blitt mer og mer usikker på pf diagnosen, dette for at medisinene har hatt god effekt på meg.

Jeg fikk pf diagnosen før bipolar. Men personlighetsforstyrrelse er vel heller ikke en uvanlig feildiagnose for bipolare. Uten at de utelukker hverandre.

For bipolar er det medisiner som er viktige og for pf psykoterapi. Selv bruker jeg både medisiner og går til psykolog. Jeg synest du kan ta opp usikkerhen rundt diagnosen med behandleren din. Skjønner at du blir forvirret av det.

Har det vel omtrent som deg, selv om jeg ikke har fått noen bipolar - diagnose. Men, jeg går jo på medisiner for det, og de har effekt. Har egentlig ikke så veldig lyst til å henge meg opp i det der med diagnoser, men hvis det er avgjørende for behandlingen er det jo temmelig viktig.

Jeg har fått en hel "smørbrødliste" av diagnoser, så jeg lurer jo litt på om det kan ligge noe annet bak som samler opp det andre, om du skjønner.

Og for å være ærlig så liker jeg ikke tanken på å ha en personlighetsforstyrrelse, det er som om jeg aldri er blitt et ferdig utviklet, voksent menneske.

[Orio]

Jeg har bipolar II-diganose og i tillegg unnvikende pf, så det går an å ha begge deler. I følge en link for noen dager siden (i et av svarene på innlegget om forskjellen mellom vanlig depresjon og bipolar depresjon) sto det at det er ganske sjelden å ha en personlighetsforstyrrelse om man er bipolar. (Husker ikke eksakte tall.)

Mot bipolar-lidelsen hjelper medisin veldig godt for meg. Jeg er UTROLIG glad for at man fant ut hva som egentlig feilet meg, og at jeg fikk riktig medisin. Den har gjort underverker. Mot pf'en går jeg i gruppeterapi og det hjelper litt, men det at jeg begynte på Lamictalen føler jeg tok bort de verste panikktilstandene (angst osv). Jeg føler at den til en viss grad har hatt innvirkning på pf'en også.

Det kan være at du også har to diagnoser, så fortsett med begge typer behandling om du føler du får noe ut av det.

Mener du at lamictal også har hatt effekt på panikkanfall?

Jeg får medisiner som skal hjelpe mot bipolar, og i klartenkte, (ikke trassige hvorfor-skal-jeg-ta-medisiner-for-en-sykdom-jeg-ikke-har) øyeblikk har jeg ingen planer om å kutte dem ut. Samtidig får jeg ofte en følelse av at å slutte med medisinene er den eneste måten å finne ut om jeg har en bipolar lidelse.

[Orio]

Skjønner godt at dette er forvirrende.

Jeg tror at ved noen lidelser er det viktig å få rett diagnose. Som NHD bruker å si - først diagnose, så behandling (var det ikke det han sa?).

Men når det er vanskelig å finne rett diagnose går det an å se på hvilken behandling som hjelper, for det er vel det som er det viktigste - å få utbytte av behandling.

Jeg syns du skal høre på deg selv og magefølelsen når det gjelder at du tror angst og tvang er symptomer på noe underliggende (er det ikke ofte det? man blir i allefall ikke født med angst) . Uansett teorier, diagnose og behandlingsformer osv som forskjellige behandlere måtte ha, er det du som vet best om deg, og kjenner hva som hjelper. Bipolarlidelse har jeg skjønt at medisiner er hovedbehandlingen, men det går vel an å ha både bp og personlighetsforstyrrelse?

Det er forvirrende. Jeg har ikke bipolar lidelse som diagnose, men får behandling for det. Behandling som virker. Diagnosen jeg har fått er blandet personlighetsforstyrrelse (en av dem), så det hadde vært greit om behandlingen var den samme, da hadde det ikke vært så viktig hvilken diagnose som var riktig.

En annen ting som er merkelig er at depresjon ikke er skrevet ned som en av diagnosene. Det har jeg hatt flere ganger, og det er egentlig det jeg synes er verst. Kan det være fordi jeg ikke er inne i en depresjon akkurat nå? Men burde det ikke da stått noe om tilbakevendende depresjoner?

[Orio]

Det går an å ha begge ja, det går faktisk an å utvikle ustabil personlighetsforstyrrelse av å gå med en ubehandlet bipolar lidelse.

På linje med at man kan utvikle ustabil personlighetsforstyrrelse av å vokse opp med overgrep etc.

Ustabilitet skaper ustabilitet.

Går det an andre veien? At ustabil personlighetsforstyrrelse utvikler seg til bipolar?

[Gjest Kammja]

Går det an andre veien? At ustabil personlighetsforstyrrelse utvikler seg til bipolar?

nei da er det feildiagnose isåfall.

[Gjest bipolar II-diagnose]

Mener du at lamictal også har hatt effekt på panikkanfall?

Jeg får medisiner som skal hjelpe mot bipolar, og i klartenkte, (ikke trassige hvorfor-skal-jeg-ta-medisiner-for-en-sykdom-jeg-ikke-har) øyeblikk har jeg ingen planer om å kutte dem ut. Samtidig får jeg ofte en følelse av at å slutte med medisinene er den eneste måten å finne ut om jeg har en bipolar lidelse.

Lamictalen har virket mot angsten på den måten at depresjonene er så og si borte, og dermed er jeg ikke så påvirkelig av alle panikktankene jeg hadde tidligere. Jeg har også presset meg selv litt på å bli i situasjoner hvor jeg får panikk. Sagt til meg selv at det ikke er farlig (se på alle de andre som ikke stikker av!) og prøvd å holde ut til jeg roer meg igjen.

Pf' diagnosen har hjulpet meg til å skjønne at jeg ikke er helt som alle andre, og at det er naturlig for meg å reagere som jeg gjør uten at jeg skal se ned på meg selv av den grunn. Samtidig prøver jeg å lære av de "normale" hvordan jeg bedre skal kunne fungere "normalt". Særlig det å ha troen på at jeg ER noe syns jeg er vanskelig. At lille jeg skal ha noen betydning, at mine meninger også teller for noe. Men jeg jobber med saken!

[Gjest bipolar II-diagnose]

Hei

Forsvinner pf'en ved hypomani ?

Hehe, ja. I alle fall i stor grad! Før trodde jeg at det var under de hypomane periodene jeg var "normal". Derfor slet det tungt på meg at jeg skulle være så redd for mennesker ellers.

[Gjest bipolar II-diagnose]

Går det an andre veien? At ustabil personlighetsforstyrrelse utvikler seg til bipolar?

Bipolar er i stor grad genetisk, så i så fall har du hatt det i deg hele tiden. Jeg tror at for noen så er det ikke sikkert at det bipolare slår ut, men jeg er langt fra sikker. Har man mye ustabilitet i oppveksten tror jeg det er større sjans for at bipolariteten slår ut.

Dette bør du nesten spørre NHD om.

[Gjest bipolar II-diagnose]

Det er forvirrende. Jeg har ikke bipolar lidelse som diagnose, men får behandling for det. Behandling som virker. Diagnosen jeg har fått er blandet personlighetsforstyrrelse (en av dem), så det hadde vært greit om behandlingen var den samme, da hadde det ikke vært så viktig hvilken diagnose som var riktig.

En annen ting som er merkelig er at depresjon ikke er skrevet ned som en av diagnosene. Det har jeg hatt flere ganger, og det er egentlig det jeg synes er verst. Kan det være fordi jeg ikke er inne i en depresjon akkurat nå? Men burde det ikke da stått noe om tilbakevendende depresjoner?

Hvilke pf'er har du i blandingen din?

Hos noen er depresjonene i flertall om man er bipolar (II). Man kan ha hatt noen få episoder av hypomani, men man har kanskje ikke registrert at det er dette det er selv. Jeg trodde ikke det hadde noe med sykdom å gjøre de gangene jeg var hypoman. Jeg trodde jeg bare var i usedvanlig godt humør. Depresjonene derimot... Derfor begynte jeg først på AD, men de hjalp ikke noe særlig.

Om du selv mener du er bipolar syns jeg du skal ta det opp med legen/psykiateren din. Du får jo medisin for det, så det er jo litt rart om de gir deg det uten å fortelle deg hvorfor. Om du 'bare' er deprimert ville det vel være mer naturlig å gi deg AD? Får du behandling for pf'en din?

[fluxing]

Hehe, ja. I alle fall i stor grad! Før trodde jeg at det var under de hypomane periodene jeg var "normal". Derfor slet det tungt på meg at jeg skulle være så redd for mennesker ellers.

Det ligner veldig på meg selv om jeg aldri har fått noen pf diagnose men har slitt med veldig ille sosial angst.

Veldig plagsomt egentlig da man setter i gang med ting og prater og ordner når man er oppe men så stopper allt opp og man lurer på hva som har skjedd med en. Og en blir nesten sittende å vente på at man skal bli "normal" igjen. Men nå ser jeg sammenhengen jeg også etter at jeg var nødt til å søke hjelp.

[fluxing]

Går det an andre veien? At ustabil personlighetsforstyrrelse utvikler seg til bipolar?

Høres ikke helt sansynlig ut da personligheten utvikles tidlig i livet og er den man er hele tiden tildels uavhengig av annen psykdom.

Men ubahandelt bipolar kan utvikles til rapid cycling eller blandet tilstand men det er ikke så ofte kronisk slik som EUPF.

EUPF skiller seg på mange måter fra bipolar men noen ting overlapper.

Bipolar kan man være uavhengig av pf