Hva skal jeg gjør med pleieren?

[Gjest hva ynes dere?]

Jeg er en jente på 26 år som har blitt utsatt for overgrep, voldtekter og utnyttet av personer jeg har vært i et avhengighetsforhold til. Etter at det siste tok slutt havnet jeg på psykiatrisk med anorexia. Der møtte jeg en sykepleier som engasjerte seg veldig for å hjelpe meg. Vi ble etterhvert veldig godt kjent, og jammen det så endte det også opp i et seksuelt forhold. Jeg er utskrevet nå og blir fulgt opp poliklinisk. For noen uker siden tok jeg et valg om at jeg ville kutte ut all kontakten med denne pleieren, for jeg verket konstant etter savn og alle meldinger som pipet inn på telefonen hans gjorde meg opprørt. Jeg følte også etterhvert sinne til denne personen, og at han bare hadde utnyttet meg. Men så har jeg truffet på han på gata, der han kastet seg rundt meg og klemte meg. Så pep det inn melding igjen der han skrev hva han holdt på med og spurte hvordan det sto til. Jeg hadde da slettet nummeret hans, men klarte ikke la vær å svare. Jeg lagret nummeret hans på nytt, men i dag slettet jeg det igjen i dag. Jeg mistenker han for å ville opprettholde kontakten med meg på mobilen i frykt for at jeg skal sladre til sykehuset om det som har skjedd. Han er en gift familiefar.

Han synes jeg er tåpelig som ikke vil ha et "SMS-forhold" til han. Jeg føler at jeg har lite verdighet igjen når jeg svarer... uff

[nanny911]

Forutsatt at han kjente til din forhistorie da han innledet et seksuelt forhold med deg, syns jeg du bør melde fra til hans arbeidsgiver. Ingen andre pasienter bør utsettes for en slik pleier, hvis det ikke er 100% sikkert at han aldri gjør det igjen, og det er det ikke opp til deg, eller meg, å avgjøre.

[Gjest Majja Kr.]

huff. anmeld han.

[Gjest hva synes dere]

Forutsatt at han kjente til din forhistorie da han innledet et seksuelt forhold med deg, syns jeg du bør melde fra til hans arbeidsgiver. Ingen andre pasienter bør utsettes for en slik pleier, hvis det ikke er 100% sikkert at han aldri gjør det igjen, og det er det ikke opp til deg, eller meg, å avgjøre.

Beklager rotete innlegg med mange slurvefeil. Pleieren har sagt til meg flere ganger at han er redd for at det som har skjedd skal komme ut, og jeg lovet han at jeg aldri kom til å fortelle det. Han sier til meg at han vil havne i fengsel og kona vil kreve skilsmisse om det hadde blitt kjent. Føler det er litt av et ansvar jeg bærer på... Jeg er ikke ute etter å ta han, bare takle følelsene som oppstår. Jeg er temelig sikker på at han ikke har gjort slik mot andre. Han har sagt til meg at han aldri hadde trodd han skulle falle for en pasient o.s.v Noen ganger føler jeg at jeg nesten får panikk for at han ikke er i nærheten, andre ganger er jeg irritert for jeg bruker så mye energi på å gruble og tenke på han. Han lever sitt flotte liv med mange rundt seg, mens mitt går på tryne.

[pastell]

Skjønner godt at dette er ubehagelig for deg. Jeg ville gitt beskjed til sykehuset og anmeldt ham. Ikke la ham skremme deg med at han risikerer fengsel eller at kona går fra ham. Han havner neppe i fengsel, men mister trolig jobben og evt også autorisasjon som pleier. At kona går fra ham er heller ikke din feil. At han er utro er hans valg. Hvis du ikke vil ha mer med ham å gjøre, gi ham ett valg; enten kutter han ut all kontakt med deg, eller så anmelder du ham. Ikke la ham skremme deg. Når du er på poliklinikken, gi beskjed om at du ikke ønsker at vedkommende skal ha noe med deg å gjøre. Det skal de respektere. Få det gjerne journalført slik at andre vet om det og du slipper å være redd hver gang du kommer til sykehuset.

Og et tips, ikke slett meldinger fra vedkommende. De kan brukes som bevis senere.

[Gjest hva synes dere?]

Skjønner godt at dette er ubehagelig for deg. Jeg ville gitt beskjed til sykehuset og anmeldt ham. Ikke la ham skremme deg med at han risikerer fengsel eller at kona går fra ham. Han havner neppe i fengsel, men mister trolig jobben og evt også autorisasjon som pleier. At kona går fra ham er heller ikke din feil. At han er utro er hans valg. Hvis du ikke vil ha mer med ham å gjøre, gi ham ett valg; enten kutter han ut all kontakt med deg, eller så anmelder du ham. Ikke la ham skremme deg. Når du er på poliklinikken, gi beskjed om at du ikke ønsker at vedkommende skal ha noe med deg å gjøre. Det skal de respektere. Få det gjerne journalført slik at andre vet om det og du slipper å være redd hver gang du kommer til sykehuset.

Og et tips, ikke slett meldinger fra vedkommende. De kan brukes som bevis senere.

Jeg bare vet at jeg aldri kommer til å anmelde han. Jeg føler meg like skyldig selv i det som har skjedd. Jeg verken protesterte eller synes det var ubehagelig. Han gav meg en nærhet jeg savnet sårt. Det som svir er at det er over og at jeg savner han, eller kanskje den nærheten, han gav meg. Behandleren min sa hun var opptatt av at jeg skulle bli kjent med menn og lære meg at noen gikk det faktisk ann å stole på. Nesten latterlig... Jeg er ikke redd for at han skal havne i fengsel. Det tror jeg ikke han vil, og det er vel ikke det han er mest redd for. Han har en lykkelig familie nå, og jeg tenker så langt som på barna hans. Hva vil de si når de får høre "hva pappa" har gjort? Noen ganger er det best å ikke vite noe. Jeg vil ikke være med å knuse forbildet deres.

[Orio]

Ta vare på meldingene han sender deg, ikke slett dem.

Skriv et brev til overlegen på den avdelingen du var innlagt, og fortell hva som har foregått. Det er lett å føle seg spesiell og utvalgt når en får denne typen oppmerksomhet, men i virkeligheten har han utnyttet deg. Og det er slett ikke sikkert at du er den første han har utnyttet, du blir antagelig heller ikke den siste.

[Orio]

Jeg bare vet at jeg aldri kommer til å anmelde han. Jeg føler meg like skyldig selv i det som har skjedd. Jeg verken protesterte eller synes det var ubehagelig. Han gav meg en nærhet jeg savnet sårt. Det som svir er at det er over og at jeg savner han, eller kanskje den nærheten, han gav meg. Behandleren min sa hun var opptatt av at jeg skulle bli kjent med menn og lære meg at noen gikk det faktisk ann å stole på. Nesten latterlig... Jeg er ikke redd for at han skal havne i fengsel. Det tror jeg ikke han vil, og det er vel ikke det han er mest redd for. Han har en lykkelig familie nå, og jeg tenker så langt som på barna hans. Hva vil de si når de får høre "hva pappa" har gjort? Noen ganger er det best å ikke vite noe. Jeg vil ikke være med å knuse forbildet deres.

Det er helt og holdent hans ansvar. Det er han som er gift, og derved han som har vært utro. Det er han som var frisk og skulle hjelpe deg da du trengte det, du trengte og tok imot omsorg i den form han tilbød den. Du sto i et avhengighetsforhold til deg, som han utnyttet, han visste garantert bedre. Selv om du går til overlegen eller andre med det, er det slett ikke sikkert barna hans får vite om det.

Det er han som har gjort noe galt. Det er ikke ditt ansvar å beskytte ham mot konsekvensene. Hvis du har noe ansvar overhodet i denne saken er det å stoppe ham før han utsetter andre for det samme som deg.

[soleil]

Beklager rotete innlegg med mange slurvefeil. Pleieren har sagt til meg flere ganger at han er redd for at det som har skjedd skal komme ut, og jeg lovet han at jeg aldri kom til å fortelle det. Han sier til meg at han vil havne i fengsel og kona vil kreve skilsmisse om det hadde blitt kjent. Føler det er litt av et ansvar jeg bærer på... Jeg er ikke ute etter å ta han, bare takle følelsene som oppstår. Jeg er temelig sikker på at han ikke har gjort slik mot andre. Han har sagt til meg at han aldri hadde trodd han skulle falle for en pasient o.s.v Noen ganger føler jeg at jeg nesten får panikk for at han ikke er i nærheten, andre ganger er jeg irritert for jeg bruker så mye energi på å gruble og tenke på han. Han lever sitt flotte liv med mange rundt seg, mens mitt går på tryne.

Det er han som har gjort noe galt og straffbart, ikke du. Konsekvensene visste han om på forhånd. Flere vil trolig bli utsatt for det samme så lenge ingen sier i fra.

[Gjest hva synes dere?]

Det er helt og holdent hans ansvar. Det er han som er gift, og derved han som har vært utro. Det er han som var frisk og skulle hjelpe deg da du trengte det, du trengte og tok imot omsorg i den form han tilbød den. Du sto i et avhengighetsforhold til deg, som han utnyttet, han visste garantert bedre. Selv om du går til overlegen eller andre med det, er det slett ikke sikkert barna hans får vite om det.

Det er han som har gjort noe galt. Det er ikke ditt ansvar å beskytte ham mot konsekvensene. Hvis du har noe ansvar overhodet i denne saken er det å stoppe ham før han utsetter andre for det samme som deg.

Han skal begynne i ny jobb i en helt annen bransje om et par måneder..så han vil ikke jobbe mer med mennesker da.

[pastell]

Jeg bare vet at jeg aldri kommer til å anmelde han. Jeg føler meg like skyldig selv i det som har skjedd. Jeg verken protesterte eller synes det var ubehagelig. Han gav meg en nærhet jeg savnet sårt. Det som svir er at det er over og at jeg savner han, eller kanskje den nærheten, han gav meg. Behandleren min sa hun var opptatt av at jeg skulle bli kjent med menn og lære meg at noen gikk det faktisk ann å stole på. Nesten latterlig... Jeg er ikke redd for at han skal havne i fengsel. Det tror jeg ikke han vil, og det er vel ikke det han er mest redd for. Han har en lykkelig familie nå, og jeg tenker så langt som på barna hans. Hva vil de si når de får høre "hva pappa" har gjort? Noen ganger er det best å ikke vite noe. Jeg vil ikke være med å knuse forbildet deres.

Selv om du velger å ikke anmelde ham, synes jeg du skal fortelle dette på sykehuset. Han har gjort noe som er galt. Pleiere SKAL ikke involvere seg slik i pasientene. Du sier at du ikke vil at dette skal komme ut, blant annet pga barna hans. Hva med kona hans da? Er det greit at hun blir ført bak lyset? Om hun får vite kan de likevel skjerme barna. Jeg synes man skal holde deg unna gifte menn, det kommer ikke noe godt ut av det. Hva om kona en dag oppdager det, leser meldinger på hans telefon. Slikt skjer nemlig. Hva skjer da? Vil du være årsaken til at familien oppløses? Det er bedre å komme seg ut av det nå med en gang. Og legg ikke skyden på deg selv. Glem ikke at det er HAN som har utnyttet deg og vil fortsette forholdet for å legge skylden på deg, si at du ville dette. Du skriver selv at du egentlig vil avslutte dette nå. Vær så snill og gjør det. Kanskje dukker det opp en ny kjekk type, ikke gift og som du kan bli kjæreste med. Tenk deg om. Kan du avslutte det nå, er det ikke sikkert familien hans oppløses heller. Men den sjansen øker etterhvert som forholdet deres varer.