Hvordan lager barna deres avtaler?

[Gjest mamma til barnehagebarn]

Ei stor jente (5_1/2 år) fra barnehagen har begynt å ringe iblant i helgene til meg og spørre om hun kan besøke mitt barn (4_1/2 år). Av og til har jeg svart at det passer ikke i dag. Da gir hun seg aldri, men spør hvorfor passer det ikke, kan jeg ikke komme likevel, og hva skal dere da? osv.

Jeg er vant til at det er foreldrene som pleier å ringe hverandre og spørre om det passer å få /ta imot besøk. I alle fall for så små barn som mitt barn (det er liksom enklere når de voksne avtaler det først syns jeg). Men jeg skjønner jo at i en viss alder begynner barna å ringe selv. Hvor gamle er de egentlig før det er greit at barna spør selv, og ikke foreldrene ordner slike avtaler?

En annen ting er at jeg syns det er vanskelig at hun ikke gir seg på å spørre hvorfor. Av og til kan det jo rett og slett være at vi vil ha litt fred og ro for oss selv, fordi vi er sliten etc (feks nettopp har kommet hjem fra selskap). Siden hun ikke godtar et slikt svar, merker jeg at jeg begynner å finne på ting (vi skal snart ut osv). Merker også at jeg blir litt irritert. Men jeg er jo "ny" på dette med så store barn, siden mitt eget barn ikke er så stort enda.

Hva gjør dere andre foreldre i slike situasjoner?

[black wealch]

Hadde ikke giddet å forklare og forsvare meg ovenfor dette barnet. Si bare at det ikke passer, og at de kan leke sammen en annen dag, si pent ha det bra og legg på røret.

[jancka1365381087]

Helt enig med black wealc, jeg ville bare avslått høfelig og sagt hade bra!

Her i nabolaget og barnehagen vår er det alltid avtaler mellom oss foreldrene. Barna spør selvfølgelig selv, men da svarer jeg bare at jeg skal prate med mammaen eller pappaen til barnet og avtale en dag det passer. Jenta mi er 5, hun ringer ikke selv for å høre om hun kan besøke noen. Gutten min på 8 ringer selv og inviterer andre til oss, skal han bort til noen er det jeg som ringer å gjør avtale med foreldrene.

[Gjest AveM]

Min datter som er 4,5 år ringer aldri til noen uten at jeg er tilstede. Hun får i allefall ikke ringe og spørre om å få komme til noen, sånt tar vi voksne oss av. De andre barna her har begynt å ringe rundt til venner når de har begynt på skolen. Avtaler har likevel ikke blitt ingått uten at vi foreldre har snakket sammen, hvis det ikke har dreid seg om lek ute.

Jeg ville avvist jenta ved å si "Beklager, det passer ikke i dag, hade da". Eller noe.. Det er en vane å avvise folk høflig og kjapt. Det går lettere og lettere for hver gang.

[jubalong70]

Hvis et barn ringer og spør om å få komme, eller inviterer mine barn, så ber jeg alltid om å få snakke med moren eller faren til barnet.

Jeg gjør aldri slike avtaler med et barn - selv ikke de som går i klassen til eldstemor (hun er ferdig med 2. klasse nå).

Jeg har også fortalt mine barn at de gjerne må ringe andre og spørre om å få komme eller invitere dem hjem, men de må alltid avtale med meg først.

Dette fungerer bra for oss.

Når et barn ikke gir seg, så får du bare si: Sånn er det bare! og så be om å få snakke med moren eller faren hennes.

[Lillemus]

Snuppa har ei venninne som ikke ringer, men som kommer på døra (eller passer meg opp på skolen) og spør på samme måte - helt pyton! "Kan jeg komme i dag? I morra da? Dagen etter da? På lørdag da? Hvorfor ikke da?".... *Sukk*

Jeg prøver så godt jeg kan å svare ordentlig og la henne komme, men det er nå engang ikke alltid det passer! Jeg har jo Snuppa bare halve tiden og rett som det er har vi andre planer eller jeg vil bare ha ungene for meg selv og se dem av og til jeg også.