Utroskap - Nå har vi det perfekt!

[Gjest anonym for denne gang...]

Jeg har levd med en mann som aldri har lettet en finger for å gjøre noe hverken for meg, eller noe for husstanden. Han har vært direkte lat og barnslig. Det er ikke bare jeg som mener dette, men også vennene mine, og enkelte av dere her inne.

Vel...

Til slutt ble jeg så lei... jeg var på nære nippet til å gå ifra ham... men så svevde jeg plutselig inn i en rosa sky og ble værende der i noen mndr, og det gjorde meg så ufattelig lykkelig, glad, jeg fikk selvtillit igjen... skal forklare litt nærmere: Jeg traff plutselig en fyr på nettet hvor jeg har en profil. Han var fra samme by som meg. Han hadde samboer og ventet barn. Vi fant fort tonen, og jeg fallt pladask for ham. Han kunne hjelpe meg med ting, og jeg kunne hjelpe ham med ting. Vi hadde dype samtaler, dette førte til at vi ga hverandre lange klemmer, vi begynnte plutselig å kysse... og en gang på en fest lå vi sammen... eller... han var inne i meg i 1 minutt, men så avsluttet vi det hele og jeg gikk hjem. Det har ikke skjedd noe mer mellom meg og han nye etter dette, men vi treffes innimellom bare for å prate og kanskje gi en klem eller to. Denne "affæren" pågikk i 2-3 mndr... jeg følte jeg våknet opp fra en dvale, en dvale jeg hadde ligget i i 3 år. Jeg ble litt betatt av han nye, og han liker meg veldig godt tilbake, det sier han til meg hele tiden på mail og sms. Midt oppi dette her ga jeg min mann et ultimatum; Han måtte enten skjerpe seg og begynne å gjøre ting i huset og bry seg mer om meg, eller så flyttet jeg fra ham...Jeg sa det på en måte jeg aldri hadde sagt det på før, en måte som fikk det til å gå kaldt gjennom ham sikkert.. da gikk det liksom et skikkelig vindkast gjennom huset, og han skjerpet seg med en gang... det er nå 5 mndr siden og han er fortsatt flink

Min mann vet ingenting om sidespranget. Men han kommenterer at jeg smiler mye mer enn jeg gjorde før, at jeg er mye gladere enn før, og at han synes jeg virker mye mer energisk.

Fra min synsvinkel har affæren min reddet forholdet vårt. Han nye fyren (Kjetil), fikk meg til å sperre opp øynene slik at jeg så hvordan jeg ble behandlet av min mann. Og jeg fannt fort ut at dette kunne jeg ikke finne meg i. Samtidig har Kjetil tilført meg så mye energi at jeg kunne ikke hatt det bedre. Jeg og min mann gjør nå mer ting sammen enn vi gjorde før, jeg har begynt å se på min mann på en helt annen måte enn før; jeg tenner faktisk på ham igjen!! Og nå har vi sex minst en gang om dagen, før hendte det kanskje bare en gang i mnd.

Kort sagt; nå har vi det perfekt!! Og jeg klarer å glede meg over ham på en måte jeg aldri trodde jeg skulle klare igjen.

Syns dere jeg bør fortelle om sidespranget? Eller syns dere jeg heller skal nyte det slik vi har fått det til nå?

[Lillemus]

Hvorfor i all verden skulle du fortelle din mann om sidespranget nå? Når dere tilsynelatende har det perfekt?

Men har du ikke det minste dårlig samvittighet overfor "Kjetils" kone og ufødte barn?

[pekkaline]

Ikke si noe til han om det som har skjedd. MEN, si ifra til han _før_ du måtte ønske å prøve "metoden" din igjen, at sånn og sånn må det bli.

Jeg håper ingen gravide dolere har en mann som heter kjetil...... Begrens deg til å nyte at noen synes du er attraktiv, det er lov.

[Speak]

Jeg synes faktisk at dette sidespranget bør forbli ditt problem. (Vanligvis synes jeg man bør si slikt). Men jeg frykter for at det skal gjøre ting dårlig igjen om han får vite det.

[lille fisk]

Hold kjeft.... Ikke si det til han. Da kommer du til å ødelegge hele forholdet. Jeg har hatt utro partner, og det sårer så mye at du ikke kan inbille deg det en gang... Vi prøvde å få det til å fungere men det var ikke mulig for vår del. Tillitten til deg forsvinner, og han vil alltid være mistenksom når du er i godt humør. Akkurat som en annen her svarte til deg, ville jeg normalt ha rådet deg til å fortelle det, men hvis alt er perfekt nå, så er det vel ingen vits å ødelegge det. Lykke til!