Kan lære å glemme vonde minner

[Gjest Jordbærpiken]

Klart, ikke dumt å kunne slippe de. Men er hele retningen, tankegangen. Å gå inn å lete etter akkurat de stoffene som gjør akkurat det og så finne noen stoffer som kan motvirke/påvirke for å manipulere prosesser som man bare forstår en bitteliten bit av.

Historien er full av tragedier fordi man er desprat etter å hjelpe for det er vondt å se menneskers lidelse. Og så gjør man for mye for fort.

Vet ikke om det ble forståelig. Ordene vil som sagt ikke samarbeide helt for tiden.

Det er så mye, så mange faktorer.

Men nå har jeg uttalt meg skråsikkert igjen. *begynner å angre*

:-)

Håper du får en fin kveld hvor enn du er i verden.

[Gjest Jordbærpiken]

Enig!

Altså, jeg er ikke anti det nhd sier. Jeg bare tenker at det ikke er noe nytt det her.

Det har vært gjort i en litt annen form.

Men jeg er skeptisk til sånne ting, det er jeg. Samtidig er jeg litt for å glemme de værste tingene, sånn at man får sove og kan leve et liv.

Jeg bare ville si at jeg tror det har vært forsøkt før, at det er en ny måte å forsøke det samme på. Ja.

[Gjest Ludwige]

Altså, jeg er ikke anti det nhd sier. Jeg bare tenker at det ikke er noe nytt det her.

Det har vært gjort i en litt annen form.

Men jeg er skeptisk til sånne ting, det er jeg. Samtidig er jeg litt for å glemme de værste tingene, sånn at man får sove og kan leve et liv.

Jeg bare ville si at jeg tror det har vært forsøkt før, at det er en ny måte å forsøke det samme på. Ja.

Jeg tror ethvert traume kan føre til personlig vekst. NHD trekker fram endel forferdelig ting og sier på en måte at de som har opplevd dette må få hjelp til å glemme for de kan ikke komme seg igjenom det.

Om vi ser logisk på det så er ikke det nødvendigvis alvorlighetsgraden av traumet som sier noe hvordan reaksjonene vil bli etterpå. Presidentkandidat john mccain ble tortuert i vitenamkrigen som krigsfange og har et fint liv i dag sannsynligvis.

Når en person er midt i en vond skilsmisse, sorg etter dødsfall , hvem ville ikke skulle ønsket å ta en pille som fjernet det vonde minnet. Når en får ting på avstand , kanskje har kjempet seg gjenom vonde ting så ville en ikke endret fortiden selv om en hadde kunnet. Uansett hvor forferdelig grusomme ting en opplever må en ikke preges av det resten av livet.

[Melba1365380968]

Moderate vansker som vi errethvert mestrer, fører til personlig vekst.

Men det finnes også ekstreme traumer: Voldtekt, tortur, krigsopplevelser, ran, drapsforsøk ol som bryter ned mennesker og kanskje gjør dem uføre for resten av livet. Selv med psykoterapeutisk behandling vil mange forbli uføre med betydelig nedsatt livskvalitet.

Derfor vil det være fint om det utvikles teknikker og/eller medisiner som kan få oss til å glemme slike opplevelser.

Jeg ble torturert. Jeg ble holdt fanget. Jeg kunne hverken si noe eller gjøre noe for å hjelpe meg selv. Jeg måtte holde ut. Jeg holdt ut så lenge at jeg til slutt gav opp livet.

Jeg gjør hva som helst for å glemme dette, og vil mer enn gjerne gå videre i livet. Jeg kan ikke forestille meg noe bedre enn et A4-liv.

Jeg vet at jeg ikke kan glemme det. Jeg må lære meg å leve med det. Det sitter i kroppen. Det er mer enn vonde minner. Det er meg i nåtid også, og i framtid.

Trodde ikke jeg skulle sette meg ned å skrive dette nå. Bruker aldri ordlegge meg så tydelig. Det gjør meg dårlig.

Men jeg lever. Og prøver å finne meg selv i dette kaoset. Jeg er glad det forskes på måter å hjelpe meg og andre på. Jeg vet at forskning hele tiden er i utvikling, og at det til slutt kanskje bunner ut i noe vi kan bruke i terapi.

Noe å se fram til.

[Gjest Jordbærpiken]

Jeg tror ethvert traume kan føre til personlig vekst. NHD trekker fram endel forferdelig ting og sier på en måte at de som har opplevd dette må få hjelp til å glemme for de kan ikke komme seg igjenom det.

Om vi ser logisk på det så er ikke det nødvendigvis alvorlighetsgraden av traumet som sier noe hvordan reaksjonene vil bli etterpå. Presidentkandidat john mccain ble tortuert i vitenamkrigen som krigsfange og har et fint liv i dag sannsynligvis.

Når en person er midt i en vond skilsmisse, sorg etter dødsfall , hvem ville ikke skulle ønsket å ta en pille som fjernet det vonde minnet. Når en får ting på avstand , kanskje har kjempet seg gjenom vonde ting så ville en ikke endret fortiden selv om en hadde kunnet. Uansett hvor forferdelig grusomme ting en opplever må en ikke preges av det resten av livet.

Jeg er enig i at jeg tror det kan føre til personlig vekst. Og en dypere forståelse av livet generelt. :-) Heldigvis.

Det kommer ikke an på det enkelte/de enkelte traumene. Slike graderinger er umulig å foreta, men det gjøres. Desverre. Man kan ikke sette slike ting opp mot hverandre.

Men samtidig er jeg enig i forhold til at det ikke er alle som er i stand til dette, og at man da kan forsøke å minimere problemene.

Noen ganger er man desverre blitt for ødelagt. Noe gikk helt galt, og da er det beste man får til, å dempe det. Til de er klare for å gå videre, kanskje vil det aldri skje. Det er trist.

Forøvrig tror jeg det er for mye medisinering, og at diagnoser kan være uheldig. Hadde jeg blitt innlagt i fjor, hadde jeg sannsynligvis stått på høye doser antipsykotika i dag. Jeg ville muligens vært innlagt fremdeles, for jeg tror veien ville gått ned og ned. I stedenfor kjempet jeg meg gjennom det. Sto i marerittet. Så jeg tror det kan føre til vekst, men den smerten, den vil jeg aldri gå gjennom en gang til. For det tror jeg ikke at jeg vil klare.

Ja... jeg tror alle har rett egentlig. Det kommer an på person og situasjon.

[Gjest Jordbærpiken]

Jeg ble torturert. Jeg ble holdt fanget. Jeg kunne hverken si noe eller gjøre noe for å hjelpe meg selv. Jeg måtte holde ut. Jeg holdt ut så lenge at jeg til slutt gav opp livet.

Jeg gjør hva som helst for å glemme dette, og vil mer enn gjerne gå videre i livet. Jeg kan ikke forestille meg noe bedre enn et A4-liv.

Jeg vet at jeg ikke kan glemme det. Jeg må lære meg å leve med det. Det sitter i kroppen. Det er mer enn vonde minner. Det er meg i nåtid også, og i framtid.

Trodde ikke jeg skulle sette meg ned å skrive dette nå. Bruker aldri ordlegge meg så tydelig. Det gjør meg dårlig.

Men jeg lever. Og prøver å finne meg selv i dette kaoset. Jeg er glad det forskes på måter å hjelpe meg og andre på. Jeg vet at forskning hele tiden er i utvikling, og at det til slutt kanskje bunner ut i noe vi kan bruke i terapi.

Noe å se fram til.

Ja. Det som fungerer, det er helt i orden. Så er spørsmålet hva det er som fungerer da.. :-)

*Whatever works*

Håper du ikke blir dårlig. Det var fint og godt skrevet.

[Melba1365380968]

Ja. Det som fungerer, det er helt i orden. Så er spørsmålet hva det er som fungerer da.. :-)

*Whatever works*

Håper du ikke blir dårlig. Det var fint og godt skrevet.

Ja, hva virker....? Bare en måte å finne ut det på: holde ut, og prøve forskjellige metoder.

Jeg vet at medisin og psykologi ikke er eksakte vitenskaper, selv om vi liker å tro det. Alt er jo til syvende og sist individuelt.

Men med en god psykolog som jeg stoler på, så har jeg ihvertfall et utgangspunkt. Får ta det derfra.

(svært så optimistisk jeg var idag da? Hva skjer? Sommeren er fortsatt lang...)

[Gjest Jordbærpiken]

Ja, hva virker....? Bare en måte å finne ut det på: holde ut, og prøve forskjellige metoder.

Jeg vet at medisin og psykologi ikke er eksakte vitenskaper, selv om vi liker å tro det. Alt er jo til syvende og sist individuelt.

Men med en god psykolog som jeg stoler på, så har jeg ihvertfall et utgangspunkt. Får ta det derfra.

(svært så optimistisk jeg var idag da? Hva skjer? Sommeren er fortsatt lang...)

Ja. Så lenge man prøver, så lenge man har håp. Så er man på vei.

Positivitet er jo en god ting. Du er jo snart halveis! :-)

[Gjest Løsningsfokusert]

Moderate vansker som vi errethvert mestrer, fører til personlig vekst.

Men det finnes også ekstreme traumer: Voldtekt, tortur, krigsopplevelser, ran, drapsforsøk ol som bryter ned mennesker og kanskje gjør dem uføre for resten av livet. Selv med psykoterapeutisk behandling vil mange forbli uføre med betydelig nedsatt livskvalitet.

Derfor vil det være fint om det utvikles teknikker og/eller medisiner som kan få oss til å glemme slike opplevelser.

NHD: Derfor vil det være fint om det utvikles teknikker og/eller medisiner som kan få oss til å glemme slike opplevelser

-----------------------------

Det fins allerede slike teknikker/medisiner,

f.eks. å flykte i fantasier, men det mest effektive

er rusmidler, forutsatt at man bruker ganske mye....!

[Gjest xbellax]

Mange invalidiseres lenge etter at traumene har noe som helst "utviklende" i seg. Derfor er dette gode nyheter.

Jeg er fullt klar over at enkelte kan befinne seg i et helvete i flerfoldige år og mange resten av livet. Jeg er fortsatt av den oppfatningen at det å "glemme" absolutt ikke er en løsning.