MADRS / problemer med å stå opp om morgenen

[Gjest KristinHS]

Hei, Jeg er en kvinne på 36 år som egentlig har det ganske greit (fri og frank, grei økonomi etc). Jeg har slitt med anemi i flere år (hb 7,5 og ferritin

[Gjest liten løve]

Hei Har ikke så god peiling på MADRS i grunn. Men når du skriver om anemi og brystsmerter så får det meg til å tenke på om du kan mangle B12. Det kan gi både blodmangel, og som følge av det brystsmerter. Men det er vell sikkert omentrent 100% sikkert at legen har sjekket det.

[Orio]

Vet du hva som forårsaker hodepinen? Hvis du ikke har fått det undersøkt av lege, bør du gjøre det. Det er ikke bra å bruke så mye smertesillende som du gjør, det kan faktisk gi hodepine.

Jernmangelen. Igjen, vet du hva som er årsaken? Jeg antar det er ordentlig undersøkt, hvis ikke er det på høy tid. Hvorfor vil du ikke gjenta behandlingen du fikk i fjor? Ikke rart du føler deg dårlig med for lite jern.

MADRS, sto det ikke noe om tolkingen av resultatet der du leste om det? Jeg er ingen ekspert, men mener å huske at 34 er høyt nok til å tyde på depresjon som trenger behandling. Hvsi cipralex ikke fungerte tilfredsstillende er det vel mer naturlig å øke dosen enn å kutte det ut. Særlig siden du merker at du er blitt mer deprimert etter at du sluttet.

Og til slutt, ditt hovedansvar er deg selv og din egen helse, ikke å sørge for at sentralbordet er bemannet.

[orpah]

Dette med anemien høres skummelt ut. Ofte kan det være svært vanskelig å finne ut hva som er grunnen til anemien og at en gir feil behandling. Du burde egentlig kreve å bli utredet av en hematolog. Har selv hatt anemi og vet hvor utrolig ødeleggende det er. En vanlig fastlege vil bare kunne de aller letteste tilfellene. Noenganger er det komplisert og det kreves mye detektivarbeid for en lege og finne ut. Dette bør aller helst være en spesialist. Lykke til.

[Gjest slapp og daff]

Hei på deg.

Føler jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver, bortsett fra at jeg ikke er utredet, da. Har ikke peiling på om jeg mangler jern eller b-vitaminer. Håret faller av og neglene brekker og huden er problematisk og formen er laber.

Jeg tror nok at en kostholdsendring og trening kan gjøre susen, men slappheten gjør sitt til at jeg ikke orker å komme igang.

Men nå orker jeg ikke å ha det slik mer, så jeg har bestemt meg for å kutte ut de store mengdene med karbohydrater, men ikke helt, altså, ikke Fedon eller noe slikt. Det har jeg forsøkt, og det var ikke gjennomførbart. Mistet lysten på mat etterhvert. MÅ ha knekkebrødet mitt. Men kan fint leve uten pasta, poteter og ris.

Jeg har også medlemsskap på elixia, som dessverre ikke har blitt brukt så flittig. Mye pga hodepiner etter jobb. Nå har jeg bestemt meg for å trene før jobb.

Har du lyst til å bli med på dette? Endre kosthold, helst i samråd med ernæringsfysiolog, kanskje?

Lykke til, uansett. Jeg håper vi snart kan ønske den nye dagen velkommen med en uthvilt og fornøyd kropp.

Mvh

[kristinsh1365380490]

Dette med anemien høres skummelt ut. Ofte kan det være svært vanskelig å finne ut hva som er grunnen til anemien og at en gir feil behandling. Du burde egentlig kreve å bli utredet av en hematolog. Har selv hatt anemi og vet hvor utrolig ødeleggende det er. En vanlig fastlege vil bare kunne de aller letteste tilfellene. Noenganger er det komplisert og det kreves mye detektivarbeid for en lege og finne ut. Dette bør aller helst være en spesialist. Lykke til.

Hei, Tusen takk for at dere har svart meg! Jeg ble henvist til Ullevål sykehus i fjor og fikk innkallelse til 5 forskjellige leger/avdelinger i løpet av en måned så jeg ble skikkelig og raskt undersøkt der. Jeg var hos flere hematologer, gynokolog og ernæringsveileder, men de fant ikke helt ut av det, men den ene hematologen gjorde kort prosess og satte i gang 20 behandlinger med jernoverføringer. Merkelig nok har jeg ikke B12 mangel - det er kun jern som ikke blir tatt opp. Etter de 20 overføringene ble verdiene omtrent normale, men så tok den ene "fast"legen min ny prøve etter noen måneder for å følge opp siden jeg ikke ble noe bedre og da hadde jernverdiene sunket litt igjen. Jeg blir så oppgitt over at jeg ikke blir bedre for jeg blir så sliten og deppa. (Noe av grunnen til jernmangelen er nok at jeg ikke er så veldig glad i mat, men fordi jeg ikke orker å gå til jernoverføringer mer (det var både vondt og jeg ble ytterligere sliten fordi vi ikke har krav på fri med lønn for å gå til behandlinger, og jeg måtte derfor jobbe inn timene som det tok å være pasient og da ble det litt lange dager for meg) har jeg prøvd å være flink til å spise leverpostei og mat av rødt kjøtt. Jeg har dessverre litt problemer med å ta jerntabletter selv om jeg prøver - jeg blir kvalm og det har også hendt at jeg har kastet opp og da er det ikke mye hjelp i dem. Floradix var enda verre for meg så derfor har jeg prøvd å klare det med mat i stedet. Jeg spiser grønne erter til middag flere ganger i uken så jeg begynner å bli litt lei av dette også. Min teori (jeg er jo ikke medisinsk kompetent) er at jeg er blitt deprimert på grunn av å alltid være sliten og trett. Jeg har venner som ber meg hjem til seg, men som oftest må jeg si nei fordi jeg ikke orker. Jeg er dessverre veldig pysete og redd for sprøyter selv om jeg bruker bedøvelseskrem så jeg tør ikke gå til fastlegen min for han ønsker at jeg skal ta nye prøver for å følge opp verdiene og om nødvendig vil han henvise meg til sykehuset igjen. De var jo veldig hyggelige og koselige, men jeg friker litt ut med tanke på å måtte gjennomgå dette igjen. Det hender fremdeles at jeg er litt øm på stikkstedene (på håndoverflatene) - kanskje bare innbilning, men jeg kjenner det - og da blir jeg bare nedfor.

[kristinsh1365380490]

Hei på deg.

Føler jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver, bortsett fra at jeg ikke er utredet, da. Har ikke peiling på om jeg mangler jern eller b-vitaminer. Håret faller av og neglene brekker og huden er problematisk og formen er laber.

Jeg tror nok at en kostholdsendring og trening kan gjøre susen, men slappheten gjør sitt til at jeg ikke orker å komme igang.

Men nå orker jeg ikke å ha det slik mer, så jeg har bestemt meg for å kutte ut de store mengdene med karbohydrater, men ikke helt, altså, ikke Fedon eller noe slikt. Det har jeg forsøkt, og det var ikke gjennomførbart. Mistet lysten på mat etterhvert. MÅ ha knekkebrødet mitt. Men kan fint leve uten pasta, poteter og ris.

Jeg har også medlemsskap på elixia, som dessverre ikke har blitt brukt så flittig. Mye pga hodepiner etter jobb. Nå har jeg bestemt meg for å trene før jobb.

Har du lyst til å bli med på dette? Endre kosthold, helst i samråd med ernæringsfysiolog, kanskje?

Lykke til, uansett. Jeg håper vi snart kan ønske den nye dagen velkommen med en uthvilt og fornøyd kropp.

Mvh

Hei Slapp og daff, Det hadde vært veldig greit å kunne gjøre noe sammen med deg og andre, men fastlegen har sagt at med mine verdier skal jeg ikke presse meg slik at jeg kan godt trene, men da må jeg lytte til kroppen og stoppe med en gang jeg blir svimmel (og det blir jeg i løpet av få minutter på ergometersykkel). Jeg har derfor bestemt meg for å bare prøve å gå frem og tilbake til jobb for da kan jeg ta trikken hvis jeg plutselig ikke orker mer. Jeg har bare ikke fått ut fingeren ennå (det er jo ikke spesielt motiverende når jeg blir verre hver gang jeg prøver). Jeg tror legen min egentlig er veldig for trening, men han ville jo ikke at jeg skulle besvime hver gang jeg prøver. Jeg ser "stjerner" så fort jeg gjør noe anstrengende. Som jeg skrev i forrige svar, er jeg nok dessverre litt dårlig til å spise. Jeg kan gå noen dager uten å spise (av den enkle grunn at jeg ikke har matlyst og om morgenen må jeg prøve å komme på jobb så fort som mulig så snart jeg har kommet meg opp av sengen og når jeg kommer hjem etter jobben, er jeg så sliten at jeg bare sovner. Derfor er jeg litt redd for å sette på komfyren for å koke erter i tilfelle jeg sovner fra den, men så sant jeg klarer, lager jeg meg erter til middag.) Dessverre hender det at jeg spiser sjokolade når jeg føler at verden bare er dum (heldigvis bare på jobben - jeg har ikke sjokolade hjemme), men fra og med juli har jeg nærmest kuttet ut dette også. Jeg har bare spist en sjokolade hittil denne måneden så jeg prøver virkelig å bli bedre.

[orpah]

Hei Slapp og daff, Det hadde vært veldig greit å kunne gjøre noe sammen med deg og andre, men fastlegen har sagt at med mine verdier skal jeg ikke presse meg slik at jeg kan godt trene, men da må jeg lytte til kroppen og stoppe med en gang jeg blir svimmel (og det blir jeg i løpet av få minutter på ergometersykkel). Jeg har derfor bestemt meg for å bare prøve å gå frem og tilbake til jobb for da kan jeg ta trikken hvis jeg plutselig ikke orker mer. Jeg har bare ikke fått ut fingeren ennå (det er jo ikke spesielt motiverende når jeg blir verre hver gang jeg prøver). Jeg tror legen min egentlig er veldig for trening, men han ville jo ikke at jeg skulle besvime hver gang jeg prøver. Jeg ser "stjerner" så fort jeg gjør noe anstrengende. Som jeg skrev i forrige svar, er jeg nok dessverre litt dårlig til å spise. Jeg kan gå noen dager uten å spise (av den enkle grunn at jeg ikke har matlyst og om morgenen må jeg prøve å komme på jobb så fort som mulig så snart jeg har kommet meg opp av sengen og når jeg kommer hjem etter jobben, er jeg så sliten at jeg bare sovner. Derfor er jeg litt redd for å sette på komfyren for å koke erter i tilfelle jeg sovner fra den, men så sant jeg klarer, lager jeg meg erter til middag.) Dessverre hender det at jeg spiser sjokolade når jeg føler at verden bare er dum (heldigvis bare på jobben - jeg har ikke sjokolade hjemme), men fra og med juli har jeg nærmest kuttet ut dette også. Jeg har bare spist en sjokolade hittil denne måneden så jeg prøver virkelig å bli bedre.

Synes ikke du burde gi deg med så lav blodprosent. Det å trene kan være direkte uforsvarlig når du har så lav hb. Jeg gikk igjenom en utrolig lang utredning selv fordi prøvene viste at jeg hadde nok b12 , men så hadde jeg mangel likevel. Hos meg gikk det så langt at jeg måtte få regelmessige transfusjoner en periode. Dette problemet ditt kan jo være utvikle seg progressivt. Uansett er det vel uholdbart at du skal gå så lenge med såpass lave blodverdier.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1. Jeg synes ikke du skal slå deg til ro med at du har så lav Hb. Vet en sikkert hva årsaken er? Er utredningen helt fullført? Er alle behandlingstiltak prøvd?

2. MADRS skal egentlig skåres av en trenet behandler. Det er ikke et selvutfyllingsskjema.

MADRS 34 er like på grensen mellom moderat og alvorlig depresjon. På dette nivået vurderer en innleggelse. Behovet for skikkelig antidepressiv behandling er absolutt til stede. Sannsynligvis burde du økt Cipralex-dosen.