sorgfølelse etter brudd

[tuppo]

Hei! Jeg er en jente på 38år som for 6mnd siden ble forkastet av kjæresten. Vi har hatt et turbulent forhold hvor han har kontrollert meg mye, han har også stillt meg mange vanskelige ultimatum. Når han fant seg en annen for et halvt år siden falt værden sammen for meg. Jeg er studerer samlingsbasert og fikk vite om den nye damen på sms, når jeg var på samling hjemmefra. Dette var grusomt, men jeg kjempet meg gjennom og har fått fullført skoleåret. Det jeg synes er så rart er at jeg sørger så kraftig over en mann som har behandlet meg så dårlig. Det må sies at han ved flere anledninger de siste månedene har ringt meg når han har vært full, for å si at han bryr seg om meg osv, dagen etter ringer han og sier at han ikke mente det og at jeg har selv forårsaket bruddet med oppførselen min. jeg føler meg fortapt og motløs, lite verdt og full av selvforakt fordi at jeg har satt meg i en sånn situasjon. Kan reaksjonen min ha noe med det jeg har opplevd i disse årene? Jeg er skremt over at jeg ikke bare kan være glad for å endelig være kvitt han, alle rundt meg sier at det er det beste som kunne skjedd. Jeg traff han for noen dager siden, og da føltes det som om alt raste. Det var som om jeg hadde mistet verdens beste mann, jeg klarte ikke fokusere på alt det negative som har vært, bare det positive. Er det vanlig å reagere sånn? Det må også sies at han nå er sammen med en lege som er eldre en han, og jeg synes det er rart at hun ikkke merker noe galt med han. Han viser tydelig tegn på hvor stolt han er over tittelen hennnes, og at nå kan jeg bare ha det så godt.Hva kan jeg gjøre for å komme meg videre i livet?

[fortsatt..Happiness:o)]

Er også gjennom et vondt samlivsbrudd.

Sett fokuset mest mulig på deg. Fokuser på deg og ditt liv.

Fyll dagene dine med ting som er bra for deg. Gjør ting du aldri ellers ville gjort. Aktiviteter du ellers ikke ville gjort. Fortsett på dine vanlige aktibiteter eller finn på noen nye.

Tren, gå turer, gråt. Men kobl av innimellom fra sorgen.

Ta en dag av gangen. Planlegg en uke av gangen.

Snakk med mennesker, sett ord på ting. Uten å bruke dem opp fullstendig.

Alle disse blabla -rådene kommer fra en som er midt oppe i det. Jeg var gift i over 15 år. Elsket min mann. Han fant seg også en ny, var utro.

Disse rådene er faktisk det eneste som hjelper. Og i mitt tilfelle, litt beroligende, siden jeg har så store angstproblemer.

Kjærlighetssorg går over. Men vi må ikke nære den. Vi må nære noe annet.

Det er beintøft.

Vh

[Gjest bipolar II-diagnose]

Det er ikke nødvendigvis sorg over ham, men over det du trodde og håpet på. At forholdet skullt vare livet ut, planene du/dere hadde, ønsker for fremtiden osv. Nå har alt rast sammen. I tillegg er det en annen som har tatt over 'din plass' i hans liv. Som du selv uttrykte det; du har blitt forkastet. Det er like mye sorg over at du ikke var bra nok.

Gjør som Happiness foreslår; bruk tid på deg selv og din fremtid.

[tjohei]

For en tulling du har vært sammen med. Det må da være godt å bli kvitt han hvis man da ikke er en selvplager.

[Gjest liten løve]

Hei Behandleren min sier at det er vanskeligere å løsrive seg fra foreldre når relasjonen har vært dårlig enn når den har vært god. Kanskje blir det litt av det samme?

Det er iallefall normalt å ha det vondt etter samlivsbrudd.

Fastlegen min bruker å si at dødsfall og kjærlighetssorg er noe som skal gjøre vondt.

Kanskje er det ikke noen trøst, men forholdet med den legen vil nok ikke vare -Leoparden skifter ikke sine pletter-, og da står han der alene. Kanskje vil han med tiden prøve å komme tilbake til deg?

(Selvfølgelig finner du deg heller en normalt snill og okei mann i stedet for å ta "trollet" tilbake)

Du kan ikke hindre tanker om han i å dukke opp, men ikke hent frem tanker om han med vilje. Ikke hør på den musikken dere brukte å høre på å lag eller spis det dere brukte å spise sammen i helgene.

Rydd vekk ting som minner om han. Kanskje det vil være med på å få han ut av systemet. Bort med bilder, ting som er hans, suvernirer dere har kjøpt på ferier osv.

Et annet tips er å unngå å sette på deppemusikk alla Bjørn Eidsvåg. Sett på ABBA og hold hodet ditt mest mulig opptatt av andre ting enn han. Gå på kino, da er det vanskelig å tenke på exen. Lev som om du skulle være glad!

Vær sosial. Det tvinger oppmerksomheten bort fra egen smerte.

Lykke til

[Gjest la sorgen forsvinne i det gode liv]

Drit i han. Han høres ut som en stor dust. Nyt livet i "det fri", gå ut og flørt og kos deg

Det er ikke så rart at du sørger, og det må du bare gjøre, men ikke ta'n helt ut! Og ikke la han ringe deg for å holde deg på pinepenken og si at han savner deg og sånn. Få deg en telefon (hvis du ikke har det) med nummerviser, sånn at du ser det hvis han ringer. Og i så fall trenger du slett ikke ta telefonen.

Kom deg ut og nyt livet!