Mangel på mot

[Gjest profile]

Hei,

Jeg tror jeg lider av angst, men så prøvde jeg Xanor uten at det gjør annet enn at jeg føler meg trett, så jeg lurer på om det er angst jeg lider av eller noe annet. Jeg pleier ikke å ha veldig fysiske symtomer, eller plutselige anfall. Jeg vil vel heller beskrive det jeg føler som mangel på mot og insiativ. Jeg er veldig passiv. Tror dere at det er noen sammenheng mellom mangel på mot og angst. At mangel på mot kommer av engstelse, eller kan det være slik at en kan mangle mot uten å være engstelig? Hvordan er det for dere? Skulle også gjærne hatt noen medisiner mot mangel på mot og insiativ, så dersom det er noen som har vært borti noe hadde det vært fint å få høre om det.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg har ikke tenkt på det før, men du har et poeng.

På den samme skalaen står mot og angst på hver sin side av nullpunktet.

Ja, det er nok slik.

[Gjest kvinne 46]

Etter eg begynte på Cipralex fekk eg mot til å gjere mange ting eg ikkje hadde turt å gjere før. Til og med å køyre i Oslo på leiting etter ein frisørsalong - det er modig når man kun var vant til landsbygda :-) Eller å halde tale i eit selskap der mine eks.gruppeterapeuter var - deileg følelse. Men så var eg hyperinnstilt på å få til forandring i livet mitt også.

[ariadne]

Jeg oppfatter mangel på initiativ som en depressiv tilstand, ikke en angsttilstand.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg har ikke tenkt på det før, men du har et poeng.

På den samme skalaen står mot og angst på hver sin side av nullpunktet.

Ja, det er nok slik.

Jeg har tenkt meg litt om.

Mot er å ha vilje og evne til å utfordre angsten.

[Gjest profile]

Jeg har tenkt meg litt om.

Mot er å ha vilje og evne til å utfordre angsten.

Hm, tror du ikke at det går ann å mangle mot uten å ha angst.

[cathlin]

Hm. Jeg lurer på mangel på mot og initiativ til hva? Ikke at jeg har noe med det, men tenker at det er lettere å finne mot hvis man har et klart mål mot noe.

[Gjest kvinne 46]

Hm. Jeg lurer på mangel på mot og initiativ til hva? Ikke at jeg har noe med det, men tenker at det er lettere å finne mot hvis man har et klart mål mot noe.

Det tenker eg også - at det er viktig å ha eit mål. Det er masse ting eg ikkje prøver på, for omkostningane er for store. Eg har f.eks. ganske stor telefonskrekk, og respekt for sjefer o.l. Takler dårleg å bli korrigert, for eg oppfatter det som kritikk (eg veit i hode at det ikkje er det.) Eg begynner på ein måte i feil ende. Eg må vere sikker på at eg kan alt før eg begynner :-/ - men det er ikkje slik eit arbeidsliv er, man skal då lære underveis.

Eg har tatt utfordringa med sjefer. Siste to åra har eg hatt 5 forskjellige sjefer, og like mange forskjellige arbeidsplasser - fordi eg har hatt jobber som sjuke-og ferivikar. Eg synst det er pyton, og gruer meg skrekkeleg. Stadig vekk rødmer eg av skam (av små bagateller fordi eg stiller urealistiske krav til meg sjølv og føler eg mislykkast).

Men eg ser med fornuften at eg er like god som andre, og eg får skryt. Ikkje så mykje direkte til meg, men via andre, at den og den hadde sagt det. Trur det hadde hjulpe på sjølvfølelsen min å få meir tydelege tilbakemeldinger på det positive eg gjer. Eg har behov for å spegle meg i positive tilbakemeldinger. Det har blitt stilt for store krav tidlegare i livet.

Men dette kan ikkje andre vite, for det visest ikkje.

[cathlin]

Det tenker eg også - at det er viktig å ha eit mål. Det er masse ting eg ikkje prøver på, for omkostningane er for store. Eg har f.eks. ganske stor telefonskrekk, og respekt for sjefer o.l. Takler dårleg å bli korrigert, for eg oppfatter det som kritikk (eg veit i hode at det ikkje er det.) Eg begynner på ein måte i feil ende. Eg må vere sikker på at eg kan alt før eg begynner :-/ - men det er ikkje slik eit arbeidsliv er, man skal då lære underveis.

Eg har tatt utfordringa med sjefer. Siste to åra har eg hatt 5 forskjellige sjefer, og like mange forskjellige arbeidsplasser - fordi eg har hatt jobber som sjuke-og ferivikar. Eg synst det er pyton, og gruer meg skrekkeleg. Stadig vekk rødmer eg av skam (av små bagateller fordi eg stiller urealistiske krav til meg sjølv og føler eg mislykkast).

Men eg ser med fornuften at eg er like god som andre, og eg får skryt. Ikkje så mykje direkte til meg, men via andre, at den og den hadde sagt det. Trur det hadde hjulpe på sjølvfølelsen min å få meir tydelege tilbakemeldinger på det positive eg gjer. Eg har behov for å spegle meg i positive tilbakemeldinger. Det har blitt stilt for store krav tidlegare i livet.

Men dette kan ikkje andre vite, for det visest ikkje.

Høres kjent ut. Å sette urimelige krav og store forventniger til seg selv.

I forbindelse med mot tenker jeg også på Harry Potter og Frodo i Ringenes herre. Harry og Frodo hadde fått en oppgave som det kreved mot og evne til å gjennomføre. Men begge hadde ikke klart det uten gode hjelpere. Harry hadde Hermione og Ron, Frodo hadde Sam og Gandalf (og div andre).

Harry kunne bekjempe Lord Voldemort fordi han hadde opplevd noe Voldemort ikke kjente til, nemlig vennskap og kjærlighet.

Så da trekker jeg den konklusjonen at ofte skal det til både sosial støtte og gode veivisere for å klare en oppgave, ikke bare evne til mot.

[cathlin]

Hm, tror du ikke at det går ann å mangle mot uten å ha angst.

Det går an å mangle mot uten å ha angst.

På den andre siden kan angst være en drivkraft for å komme seg mot noe annet.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hm, tror du ikke at det går ann å mangle mot uten å ha angst.

Det kommer an på hvordan en definerer mot.

Jeg oppfatter mot som det å tørre å gjøre det som en er redd og/eller som er farefullt, og der det å gjøre det medfører noe positivt.

[Gjest kvinne 46]

Høres kjent ut. Å sette urimelige krav og store forventniger til seg selv.

I forbindelse med mot tenker jeg også på Harry Potter og Frodo i Ringenes herre. Harry og Frodo hadde fått en oppgave som det kreved mot og evne til å gjennomføre. Men begge hadde ikke klart det uten gode hjelpere. Harry hadde Hermione og Ron, Frodo hadde Sam og Gandalf (og div andre).

Harry kunne bekjempe Lord Voldemort fordi han hadde opplevd noe Voldemort ikke kjente til, nemlig vennskap og kjærlighet.

Så da trekker jeg den konklusjonen at ofte skal det til både sosial støtte og gode veivisere for å klare en oppgave, ikke bare evne til mot.

Fine bilde :-)

Fekk tårer i augene her ein kveld eg såg Ringenes Herre. Då Sam sa noko som; "ringen kan eg ikkje bere, men deg kan eg bere." Og så tok han Frodo på ryggen.

[Gjest Blåbærpiken]

Jeg tror man må ha noe som er nok "mot"iverende. Så må det kanskje være en litt større gullerot for å gidde å utfordre angsten.

Jeg tror man kan ha mot på enkelte områder og være motløs på andre.

Ja. Og så tror jeg at man kan ha fått en "lært hjelpesløshet" der man ikke klarer/orker å gjøre noe. At det kan ha blitt automatisk, selv om man ikke har noen sterke følelser knyttet til det lenger. Man gidder liksom ikke.

Ja. dette er jo et spennende spørsmål :-)

[Gjest profile]

Hm. Jeg lurer på mangel på mot og initiativ til hva? Ikke at jeg har noe med det, men tenker at det er lettere å finne mot hvis man har et klart mål mot noe.

For min del går det mye på å ta kontakt med andre mennesker. Tørre å prate til dem uten at de har sagt noe til meg først

[PieLill]

Grad av mot / missmot / mangel på mot og angst er kanskje to sider av samme sak. Så blir det vel en høna-egg-diskusjon om hva som kom først og dro det andre med seg.

Angst stjeler mot. Mot kveler angst. Det finnes både gode og onde spiraler. Vilje er veien inn i de konstruktruktive sirklene.

mvh

[Gjest kvinne 46]

For min del går det mye på å ta kontakt med andre mennesker. Tørre å prate til dem uten at de har sagt noe til meg først

Vi er redd for å ta kontakt, du med mennesker, eg med sjefer. Og så lenge man ikkje MÅ, så er det lett å ungå det. Føler det kan vere greit å begynne i sammenhenger der det er stor sjangse for å lykkast - for man er så sårbar for nederlag. Positive erfaringer gjer at man tør å ta eit nytt steg (og negative drypp skal ikkje få ta frå oss MOTET vårt)

[cathlin]

Fine bilde :-)

Fekk tårer i augene her ein kveld eg såg Ringenes Herre. Då Sam sa noko som; "ringen kan eg ikkje bere, men deg kan eg bere." Og så tok han Frodo på ryggen.

Ja:-)

[cathlin]

For min del går det mye på å ta kontakt med andre mennesker. Tørre å prate til dem uten at de har sagt noe til meg først

Ja, mange som syns det er skummelt. Håper du får positive erfaringer med det etterhvert!:-) Og ikke la de dårlige ta motet i fra deg.

[Orio]

Det å være redd (reell frykt eller ulogisk angst) er nødvendig for å kunne være modig. Hva er vel mot, om det ikke nettopp er å gjøre det du er redd for?