Transkjønnet,BBD,galskap?Vondt gjør det NHD..

[Gjest Nienevi]

Hei

Håper du leser dette NHD og kanskje kan skrive noen av dine egne tanker om det jeg skriver. Jeg er åpen for alt, og jeg håper jeg ikke blir for såret, men jeg må tåle virkeligheten snart.

Jeg har det ganske vondt, for tiden. Jeg er i "behandling" endelig nå, etter at jeg har over en lengre tid isolert meg som har gitt meg sosial angst/fobier og mindreverdighets følelser om megselv.

Men jeg strever i tillegg med tanker om og ikke trives i mitt eget kjønn. Og det er veldig vannskelig og prate om dette med lege/"støtteapparatet". De vet om det, men jeg har problemer med og åpne meg og prate om dette med dem. Redd for og bli latterligjort, selv om jeg vet at de ikke ville gjøre det, så blir jeg paranoid over hva de tenker om meg.

Og i mangel på et bedre ord, så blir jeg ganske flau over dette, selv om jeg gjerne vil åpne meg og prate ordentlig med dem om det, så kviier jeg meg. Redd for at de skal synes jeg er kvalm. At dette er kvalmt. Og det skremmer meg også hvilke svar jeg kan finne. Både et Ja og ett nei på mine tanker om transkjønnhet skremmer meg, og gjør meg trist.

Jeg vet ikke helt om jeg har hatt disse tankene hele livet, men jeg husker fra helt tilbake til jeg var 4-6 år gammel at jeg ikke har følt at jeg har passet inn, at jeg gjerne skulle gjøre ting jeg "ikke kunne" - siden det var noe det andre kjønnet gjorde.

I løpet av det siste året så har det virkelig gått opp for meg og jeg klarer og si det til megselv :

"Jeg er transkjønnet".

"Kroppen min stemmer ikke med hvem jeg er." ..

"Eller burte være.."

Men iblandt så er jeg usikker, er jeg bare helt gal?

Har for mye tid alene (å alt det innebærer og være alene i flere år) og lite kontakt med det motsatte kjønnet gjort så jeg har måtte finne det i megselv?

Er det blir skrevet noe om dette noested? "Seksualitet" i isolasjon ?

Jeg husker og ha lest et sted at Body Dysmorphic Disorder (BBD?) kan forvirres med det og være transsexuel (eller omvendt?), tanker om dette?

Jeg har alltid måtte se på megselv i speil jeg går forbi, bilvinduer for og sjekke, men så blir jeg alltid deprimert etterpå, for jeg er ikke pen nok for megselv.

Så i det SISTE "tørr" jeg sjeldent det selv om jeg har veldig lyst til og bare stoppe opp og se på / fikse på megselv.

Men jeg blir aldri fornøyd, jeg får vondt av og bare se ett lite glimps av annskiktet mitt i dagslys f.eks, det gjør faktisk veldig vondt og se megselv.

I det siste så har jeg måtte bite megselv i armen for og få noe som gjør mere vondt, få fokuset bort fra tanke smerten. For litt siden så var det ikke nok og bite i armen, og det var likefør jeg hentet en kniv men jeg gjorde ikke det heldigvis.

Jeg leter vel kanskje litt etter noe som kan forklare hvorfor jeg har disse transkjønnede følelsene, jeg vil jo ikke ha dem, vil jeg? Jeg vet ikke.

NHD skrev før at det kanskje ligger i genene, eller noe sånt.. men likevel så leter jeg etter andre svar, iblandt så vil jeg bare ikke leve mere pga av dette, det føles så håpløst ut.

Om jeg skulle få et godt liv: føle meg akseptert, ha venner etc..

kommer disse følelsene mine til og forsvinne?

Eller må jeg føle meg komfortabel i mitt eget kjønn (muligens forrandre på det jeg har nå) før jeg kan få et godt liv.

Høna eller egget?

Beklager, jeg føler meg i veien her.

[Gjest Nienevi]

Jeg mener - Hvordan skal jeg finne ut om jeg må forrandre på kroppen min eller om jeg kan bli "lykkelig" uten og gjøre det. Hva kommer først.. nei jeg vet ikke helt om dette spørsmålet gir en mening.

Hvordan skal jeg kunne finne disse svarene inne i megselv? Hva skal jeg spørre megselv om for og finne svarene jeg trenger før jeg gjør valg som er vannskelig og reversere?

Hvordan vet jeg om jeg er sterk nok til og takle samfunnet hvis jeg faktisk må ta "mitt egentlige kjønn" i bruk. Nei, jeg vet ikke.. dette skremmer meg veldig. unnskyld!

[sjaak]

Jeg mener - Hvordan skal jeg finne ut om jeg må forrandre på kroppen min eller om jeg kan bli "lykkelig" uten og gjøre det. Hva kommer først.. nei jeg vet ikke helt om dette spørsmålet gir en mening.

Hvordan skal jeg kunne finne disse svarene inne i megselv? Hva skal jeg spørre megselv om for og finne svarene jeg trenger før jeg gjør valg som er vannskelig og reversere?

Hvordan vet jeg om jeg er sterk nok til og takle samfunnet hvis jeg faktisk må ta "mitt egentlige kjønn" i bruk. Nei, jeg vet ikke.. dette skremmer meg veldig. unnskyld!

Godkvelden Nienevi,

Kjenner du andre som er transkjønna? Og veit du kva kjønn du er tiltrukket til? Menn eller kvinner? Utan at eg har greie på det så vil eg tru at det er lurt å utforske din eigen seksualiteit før du går til eit så drastisk skritt å skifte kjønn. Eg styrte sjølv med "er eg hetero, bi eller homo?" for ei stund sidan. Ein venn fortalte meg så etter ei stund at det var totalt irrelevant, fordi eg var bare "ikkje seksuell" og ikkje utforskandes og det var ingen andre folk i livet mitt slikt, så kva betydde det korleis eg definerte meg sjølv. Det er også vanskeleg å finne ut av slikt i isolasjon trur eg. Men vanskeleg å konfrontere.

Det du skildrer mht reaksjon på eige utsjånad osv tipper eg kan vera stressreaksjon e.l.

det med høne og egg. Om du ikkje er heilt sikker og det kjennest som ein høne-egg situasjon er du kanskje (endå) ikkje overbevist nok til å gjennomføre det, men det kan kome om du utvikler deg/utforsker deg sjølv og andre. Tipper eg. Kjenne situasjonen her og nå og vera trygg på den, før du eventuelt prøver det andre, i og med at det er definitivt.

Eg veit forresten ikkje om det er "negativt" å vera transkjønna. Du er den du er, slik du er.

Men, har du oppretta profil på www.gaysir.no ? Eg antek eigentleg du kjenner til denne nettsida, men her er det kanskje lettere å kome i kontakt med transkjønna og snakke om slike kjensler og prosesser. Så vidt eg hugser er det fleire temagrupper om transkjønna, også lukka grupper, osv.

[Gjest Nienevi]

Godkvelden Nienevi,

Kjenner du andre som er transkjønna? Og veit du kva kjønn du er tiltrukket til? Menn eller kvinner? Utan at eg har greie på det så vil eg tru at det er lurt å utforske din eigen seksualiteit før du går til eit så drastisk skritt å skifte kjønn. Eg styrte sjølv med "er eg hetero, bi eller homo?" for ei stund sidan. Ein venn fortalte meg så etter ei stund at det var totalt irrelevant, fordi eg var bare "ikkje seksuell" og ikkje utforskandes og det var ingen andre folk i livet mitt slikt, så kva betydde det korleis eg definerte meg sjølv. Det er også vanskeleg å finne ut av slikt i isolasjon trur eg. Men vanskeleg å konfrontere.

Det du skildrer mht reaksjon på eige utsjånad osv tipper eg kan vera stressreaksjon e.l.

det med høne og egg. Om du ikkje er heilt sikker og det kjennest som ein høne-egg situasjon er du kanskje (endå) ikkje overbevist nok til å gjennomføre det, men det kan kome om du utvikler deg/utforsker deg sjølv og andre. Tipper eg. Kjenne situasjonen her og nå og vera trygg på den, før du eventuelt prøver det andre, i og med at det er definitivt.

Eg veit forresten ikkje om det er "negativt" å vera transkjønna. Du er den du er, slik du er.

Men, har du oppretta profil på www.gaysir.no ? Eg antek eigentleg du kjenner til denne nettsida, men her er det kanskje lettere å kome i kontakt med transkjønna og snakke om slike kjensler og prosesser. Så vidt eg hugser er det fleire temagrupper om transkjønna, også lukka grupper, osv.

Hei Sjaak, takk for svaret ditt.

Nei, jeg har ikke hørt om den siden, men jeg kan ta en titt.

Dette handler ikke om sånn seksualitet for meg, men om identitet. Det har ytterst lite med legningen min har jeg funnet ut(som er bifil, og det har jeg kommet overens med)

Det handler om livstil og hvordan f.eks føler jeg blir oppfattet av andre - at jeg blir oppfattet som noe jeg som ikke stemmer overens med hva jeg føler inni meg. At min identitet ikke stemmer overens med kroppen min. At jeg føler meg stygg i kroppen min.

Jeg har ikke et ønske om og bytte kjønn fordi det gjør meg opphisset seksuelt, det har ingenting med og være transkjønnet og gjøre. Sex og transkjønnet har etter det jeg har lest ingenting til felles, og det føler jeg stemmer ganske bra overens med megselv, selv om jeg har mine fantasier også som ikke går helt i kroppen jeg er i nå..

Kanskje jeg finner flere svar etterhvert som jeg blir mere "oppegående" sosialt.. Jeg vet ikke. Takk for svaret ditt i allefall, sov godt i natt

[Gjest Nienevi]

Godkvelden Nienevi,

Kjenner du andre som er transkjønna? Og veit du kva kjønn du er tiltrukket til? Menn eller kvinner? Utan at eg har greie på det så vil eg tru at det er lurt å utforske din eigen seksualiteit før du går til eit så drastisk skritt å skifte kjønn. Eg styrte sjølv med "er eg hetero, bi eller homo?" for ei stund sidan. Ein venn fortalte meg så etter ei stund at det var totalt irrelevant, fordi eg var bare "ikkje seksuell" og ikkje utforskandes og det var ingen andre folk i livet mitt slikt, så kva betydde det korleis eg definerte meg sjølv. Det er også vanskeleg å finne ut av slikt i isolasjon trur eg. Men vanskeleg å konfrontere.

Det du skildrer mht reaksjon på eige utsjånad osv tipper eg kan vera stressreaksjon e.l.

det med høne og egg. Om du ikkje er heilt sikker og det kjennest som ein høne-egg situasjon er du kanskje (endå) ikkje overbevist nok til å gjennomføre det, men det kan kome om du utvikler deg/utforsker deg sjølv og andre. Tipper eg. Kjenne situasjonen her og nå og vera trygg på den, før du eventuelt prøver det andre, i og med at det er definitivt.

Eg veit forresten ikkje om det er "negativt" å vera transkjønna. Du er den du er, slik du er.

Men, har du oppretta profil på www.gaysir.no ? Eg antek eigentleg du kjenner til denne nettsida, men her er det kanskje lettere å kome i kontakt med transkjønna og snakke om slike kjensler og prosesser. Så vidt eg hugser er det fleire temagrupper om transkjønna, også lukka grupper, osv.

Ps. Jeg skjønte ikke helt hva du mente med at det kunne være stress relatert. At irritasjonen over og være alene over lengere tid kunne gjøre meg stresset og gjøre så jeg synes jeg er stygg, jeg forstår ikke helt hva du ville frem til.

[happiness]

Godkvelden Nienevi,

Kjenner du andre som er transkjønna? Og veit du kva kjønn du er tiltrukket til? Menn eller kvinner? Utan at eg har greie på det så vil eg tru at det er lurt å utforske din eigen seksualiteit før du går til eit så drastisk skritt å skifte kjønn. Eg styrte sjølv med "er eg hetero, bi eller homo?" for ei stund sidan. Ein venn fortalte meg så etter ei stund at det var totalt irrelevant, fordi eg var bare "ikkje seksuell" og ikkje utforskandes og det var ingen andre folk i livet mitt slikt, så kva betydde det korleis eg definerte meg sjølv. Det er også vanskeleg å finne ut av slikt i isolasjon trur eg. Men vanskeleg å konfrontere.

Det du skildrer mht reaksjon på eige utsjånad osv tipper eg kan vera stressreaksjon e.l.

det med høne og egg. Om du ikkje er heilt sikker og det kjennest som ein høne-egg situasjon er du kanskje (endå) ikkje overbevist nok til å gjennomføre det, men det kan kome om du utvikler deg/utforsker deg sjølv og andre. Tipper eg. Kjenne situasjonen her og nå og vera trygg på den, før du eventuelt prøver det andre, i og med at det er definitivt.

Eg veit forresten ikkje om det er "negativt" å vera transkjønna. Du er den du er, slik du er.

Men, har du oppretta profil på www.gaysir.no ? Eg antek eigentleg du kjenner til denne nettsida, men her er det kanskje lettere å kome i kontakt med transkjønna og snakke om slike kjensler og prosesser. Så vidt eg hugser er det fleire temagrupper om transkjønna, også lukka grupper, osv.

Selvsagt er det viktig å finne ut av hvem og hva man er....mennesker har

behov for å kunne identifisere seg med noen

[gif]

Hei Sjaak, takk for svaret ditt.

Nei, jeg har ikke hørt om den siden, men jeg kan ta en titt.

Dette handler ikke om sånn seksualitet for meg, men om identitet. Det har ytterst lite med legningen min har jeg funnet ut(som er bifil, og det har jeg kommet overens med)

Det handler om livstil og hvordan f.eks føler jeg blir oppfattet av andre - at jeg blir oppfattet som noe jeg som ikke stemmer overens med hva jeg føler inni meg. At min identitet ikke stemmer overens med kroppen min. At jeg føler meg stygg i kroppen min.

Jeg har ikke et ønske om og bytte kjønn fordi det gjør meg opphisset seksuelt, det har ingenting med og være transkjønnet og gjøre. Sex og transkjønnet har etter det jeg har lest ingenting til felles, og det føler jeg stemmer ganske bra overens med megselv, selv om jeg har mine fantasier også som ikke går helt i kroppen jeg er i nå..

Kanskje jeg finner flere svar etterhvert som jeg blir mere "oppegående" sosialt.. Jeg vet ikke. Takk for svaret ditt i allefall, sov godt i natt

Hei Nienevi

"at jeg gjerne skulle gjøre ting jeg "ikke kunne" - siden det var noe det andre kjønnet gjorde." Eg trudde du kanskje meinte dette seksuelt, men om du henspeiler paa "mannen klipper plenen og kvinna lager mat" saa er dette meir kjoennsroller, heteronomrativitet og alt det der.

Eg er enig i at transkjoenna handler om identitet og ikkje seksualitet som saadan. Paa den andre sida er seksualitet/omgang med same eller motsett kjoenn ein del av identiteten, trur eg.

Eg trur du kan ha utbytte av aa lese paa forum/temagrupper paa Gaysir, mht transkjoenna, og det maa ogsaa vera grupper for FTM og MTF, alt etter kva som er relevant. Kanskje begge deler, problematikken blir vel den same. Det er ogsaa mulig og kanskje betre aa soeke transkjoenna personer og snakke direkte med der om forum blir for generelt.Som alle stader er gaysir delvis userioese folk og delvis serioese, saa du maa kanskje leite litt.

(eg er sjaak, men annan pc saa logge inn som sjaak fungerer ikkej).

[gif]

Ps. Jeg skjønte ikke helt hva du mente med at det kunne være stress relatert. At irritasjonen over og være alene over lengere tid kunne gjøre meg stresset og gjøre så jeg synes jeg er stygg, jeg forstår ikke helt hva du ville frem til.

Det eg meinte mht stress var at om du ikkje _er_ og ser ut slik du kjenner deg, kroppen er annleis enn identiteten osv. saa ville eg tru at det at dette er i utakt og du til stadig blir konfrontert med det foerer til stress/smerte, og naa etter kvart blir dette stoerre, og du kjenner behov for aa kjenne 'fysisk' smerte i staden for indre smerte, e.l.

Atter ein gong: eg har ikkje 'greie paa' transkjoenna, og bare tenker hoegt.

[gif]

Selvsagt er det viktig å finne ut av hvem og hva man er....mennesker har

behov for å kunne identifisere seg med noen

og hovudsakleg aa identifisere seg med seg sjoelv.. =)

[Gjest xbellax]

Nå vet ikke jeg hvor gammel du er men tankene du forteller om viser et menneske som strever med å finne ut hvem han/hun egentlig er.

Å være transseksuell har lite med tenningsmønster å gjøre,- mao man kan være bi/homofil/lesbisk. Å være transseksuell går langt dypere, det handler om ens identitet og det er en permanent opplevelse av å være født med feil kjønn. Å ha BDD vil si å ha den _vrangforestillingen_ av at man har et så bortenfor stygt utseende eller tro at kroppen lider av feil og mangler -at man knapt kan ferdes blant andre mennesker. Kan man blande disse to "diagnosene"? Nei. Det er to vidt forskjellige diagnoser.

Det aller beste du kan gjøre nå er å snakke, uansett hvor jævelig og sårt dette er for deg må du forsøke å åpne opp. Dette er så tungt og vanskelig for et menneske å gå med alene at du bør dele noe av de tankene du har. Du er ikke det minste kvalm eller gal, du er "lost". -Og du trenger noen sparringspartnere/veiledere, og via dem kan du bli mer kjent med deg selv og hvem du er som menneske. Bruk terapien.

Og møter de deg med forakt, så er det _deres_ fordommer det handler om og ikke _deg_ som person.

[Gjest bipolar II-diagnose]

Prøv å ta kontakt/få henvisning til Ira Haraldsen.Hun er Norges kanskje fremste ekspert på transseksualitet, som overlege og psykiater ved Rikshospitalets klinikk for kjønnskonvertering.