stress og psykisk sykdom

[Gjest twin1]

Hei! Er bipolar II og har vært deprimert og delvis paranoid (nær-psykotisk) i flere år. Nå føler jeg meg tilnærmet frisk og har begynt å presse meg litt mere og det har hittil gått bra. Hvis jeg nå holder meg frisk, tror du jeg kan fortsette å presse meg og kanskje leve videre som alle andre ( har måttet begrense meg veldig mye tidligere, skjermet meg for inntrykk for ikke å bli sykere), eller er det sånn at jeg må fortsette å ta hensyn til meg selv og velge hva jeg kan være med på? Hvor stor er sjansen for å forbli frisk? Sikkert et vanskelig spørsmål, men er litt usikker i forhold til dette, da jeg er med på veldig mye for tiden ( stresser, har ptsd) men det ser ut som om jeg tåler det meste akkurat nå. Så hva tror du, er det bare å kjøre på, eller bør jeg bremse litt?

[Gjest bipolar II-diagnose]

Når man er inne i en god, frisk periode har man lett for å tro at "nå går det jo så bra at..", men jeg tar mine forholdsregler. Stress gjør meg lettere deprimert, evt hyper om jeg ikke får sove nok og regelmessig. Går du på medisiner? Stemningsstabiliserende og evt antipsykotika?

Om du vil presse deg, så press deg litt og litt i gangen. Ikke kjør på på full pupp med en gang. Se om du tåler steg 1 før du setter i gang med neste.

[Gjest twin1]

Når man er inne i en god, frisk periode har man lett for å tro at "nå går det jo så bra at..", men jeg tar mine forholdsregler. Stress gjør meg lettere deprimert, evt hyper om jeg ikke får sove nok og regelmessig. Går du på medisiner? Stemningsstabiliserende og evt antipsykotika?

Om du vil presse deg, så press deg litt og litt i gangen. Ikke kjør på på full pupp med en gang. Se om du tåler steg 1 før du setter i gang med neste.

Takk for svar! Nei, jeg bruker ingen medisiner for tiden, har ikke gjort det siden i april engang. Jeg har i hele sommer følt meg langt friskere enn jeg har gjort de siste 5 årene, med medisiner. Trodde vel egentlig at det ville komme en nedtur, men det ser ikke sånn ut. Jeg er utrolig stabil, godt humør og masse energi ( ikke hypoman, sover bra og greier å roe ned hvis jeg vil).

Men jeg har en voldsom livsenergi, har lyst til å gjøre forskjellige ting hele tiden (da mener jeg ikke husarbeid),men dra ut, ut, utforske verden, starte med noe nytt, har minst 5 ting jeg tenker å starte med over sommeren. Jeg drar på lange turer, oppdagelsesreiser og det er herlig og ikke være deprimert. De siste åra har bestått av kun og eksistere, ingenting har gitt meg noensomhelst form for glede, bare tappet meg for energi, samme hva jeg prøvde å gjøre.

Jeg ga også opp og forsøkte å ta livet mitt en periode ( var vel ca 5 sek. fra å greie dette) og dette skremmer meg voldsomt nå som jeg har fått tilbake litt av "vettet." For tenk om jeg hadde klart det, da ville hele familien min, barna mine, mannen min ha vært i dyp sorg nå, jeg ville ha ødelagt mye av livene deres, livene til de som betyr alt for meg.

Det er skremmende å tenke på hvordan hjernen egentlig fungerer under en depresjon, jeg så ikke dette den gangen. Trodde at de ville greie seg mye bedre uten en sånn elendig mamma som jeg var. Nå vet jeg noe annet.

Nå har jeg sporet helt av, men godt å få satt ord på akkurat dette, så får du lese hvis du orker ).

[Gjest bipolar II-diagnose]

Takk for svar! Nei, jeg bruker ingen medisiner for tiden, har ikke gjort det siden i april engang. Jeg har i hele sommer følt meg langt friskere enn jeg har gjort de siste 5 årene, med medisiner. Trodde vel egentlig at det ville komme en nedtur, men det ser ikke sånn ut. Jeg er utrolig stabil, godt humør og masse energi ( ikke hypoman, sover bra og greier å roe ned hvis jeg vil).

Men jeg har en voldsom livsenergi, har lyst til å gjøre forskjellige ting hele tiden (da mener jeg ikke husarbeid),men dra ut, ut, utforske verden, starte med noe nytt, har minst 5 ting jeg tenker å starte med over sommeren. Jeg drar på lange turer, oppdagelsesreiser og det er herlig og ikke være deprimert. De siste åra har bestått av kun og eksistere, ingenting har gitt meg noensomhelst form for glede, bare tappet meg for energi, samme hva jeg prøvde å gjøre.

Jeg ga også opp og forsøkte å ta livet mitt en periode ( var vel ca 5 sek. fra å greie dette) og dette skremmer meg voldsomt nå som jeg har fått tilbake litt av "vettet." For tenk om jeg hadde klart det, da ville hele familien min, barna mine, mannen min ha vært i dyp sorg nå, jeg ville ha ødelagt mye av livene deres, livene til de som betyr alt for meg.

Det er skremmende å tenke på hvordan hjernen egentlig fungerer under en depresjon, jeg så ikke dette den gangen. Trodde at de ville greie seg mye bedre uten en sånn elendig mamma som jeg var. Nå vet jeg noe annet.

Nå har jeg sporet helt av, men godt å få satt ord på akkurat dette, så får du lese hvis du orker ).

''Men jeg har en voldsom livsenergi, har lyst til å gjøre forskjellige ting hele tiden (da mener jeg ikke husarbeid),men dra ut, ut, utforske verden, starte med noe nytt, har minst 5 ting jeg tenker å starte med over sommeren. Jeg drar på lange turer, oppdagelsesreiser og det er herlig og ikke være deprimert. ''

Måtte le litt her nå. :-) Den beskrivelsen du kommer med her høres ut som meg når jeg er på opptur. Masse planer (ikke alle like realistiske), masse energi og masse tro på at aaaaaaalt kommer til å gå supert! Og klarer ikke å sitte i ro i 5 minutter. Det må skje noe NÅ! Helst før!

Jeg tror du bør roe ned litt jeg. Det er veldig lett å tro at man har en stabil "frisk" periode når man egentlig er hypoman.

[Gjest twin1]

''Men jeg har en voldsom livsenergi, har lyst til å gjøre forskjellige ting hele tiden (da mener jeg ikke husarbeid),men dra ut, ut, utforske verden, starte med noe nytt, har minst 5 ting jeg tenker å starte med over sommeren. Jeg drar på lange turer, oppdagelsesreiser og det er herlig og ikke være deprimert. ''

Måtte le litt her nå. :-) Den beskrivelsen du kommer med her høres ut som meg når jeg er på opptur. Masse planer (ikke alle like realistiske), masse energi og masse tro på at aaaaaaalt kommer til å gå supert! Og klarer ikke å sitte i ro i 5 minutter. Det må skje noe NÅ! Helst før!

Jeg tror du bør roe ned litt jeg. Det er veldig lett å tro at man har en stabil "frisk" periode når man egentlig er hypoman.

Hallo igjen ) Ja, sikkert lett å tro at jeg kan være hypoman, men jeg tror ikke det. Har innsikt (mener jeg) i min egen situasjon. Greier å begrense meg når det gjelder penger, selv om jeg nok bruker mere enn før.

Men jeg er så GLAD, livet har for en gangs skyld gått min veg og jeg storkoser meg. Før gruet jeg meg til hver en ny dag, nå gleder jeg meg, har ikke lyst til å legge meg fordi jeg har så mye som virkelig gir meg noe. Har lyst til å danse med katta ))

[frosken]

Hallo igjen ) Ja, sikkert lett å tro at jeg kan være hypoman, men jeg tror ikke det. Har innsikt (mener jeg) i min egen situasjon. Greier å begrense meg når det gjelder penger, selv om jeg nok bruker mere enn før.

Men jeg er så GLAD, livet har for en gangs skyld gått min veg og jeg storkoser meg. Før gruet jeg meg til hver en ny dag, nå gleder jeg meg, har ikke lyst til å legge meg fordi jeg har så mye som virkelig gir meg noe. Har lyst til å danse med katta ))

Jeg synes også du beskriver en tilstand som i det minste ligger nært opptil en typisk hypomani, så prøv å begrens aktiviteten noe og ikke gjør for mange ting på en gang.

Dersom det ikke er en hypomani, men en permanent tilstand, så har du vel ingenting å tape på å være litt forsiktig nå :-)

[Gjest twin1]

Jeg synes også du beskriver en tilstand som i det minste ligger nært opptil en typisk hypomani, så prøv å begrens aktiviteten noe og ikke gjør for mange ting på en gang.

Dersom det ikke er en hypomani, men en permanent tilstand, så har du vel ingenting å tape på å være litt forsiktig nå :-)

Tusen takk for godt råd kjære frosk ). Håper og tror at dette er det egentlige meg ja. Så vidt jeg husker så var jeg omtrent sånn før jeg ble deprimert. Tusen jern i ilden og hyperaktiv, dette var jeg i mange år, men hadde også da noe små nedturer innimellom. Disse nedturene kom da, tror jeg, som en følge av at jeg var veldig sliten. Kunne ligge i en uke, for så å være i hundre igjen. Dette "mønstret" har vel fulgt meg hele livet, men har hatt to skikkelige depresjoner i løpet av mitt liv, suicidal osv. Blir også hypoman når jeg bruker AD, og har opplevd blandede episoder pga dette (tror jeg ihvertfall selv). Har aldri hatt det så jævlig som da jeg fikk blandet episode og gikk på AD, det var også da jeg prøvde å ta livet av meg.

Så jeg er nok bipolar, men er jeg det pga AD? Det tror jeg nå mest på selv. Så får tiden vise hvordan dette går videre )

[Orio]

Tusen takk for godt råd kjære frosk ). Håper og tror at dette er det egentlige meg ja. Så vidt jeg husker så var jeg omtrent sånn før jeg ble deprimert. Tusen jern i ilden og hyperaktiv, dette var jeg i mange år, men hadde også da noe små nedturer innimellom. Disse nedturene kom da, tror jeg, som en følge av at jeg var veldig sliten. Kunne ligge i en uke, for så å være i hundre igjen. Dette "mønstret" har vel fulgt meg hele livet, men har hatt to skikkelige depresjoner i løpet av mitt liv, suicidal osv. Blir også hypoman når jeg bruker AD, og har opplevd blandede episoder pga dette (tror jeg ihvertfall selv). Har aldri hatt det så jævlig som da jeg fikk blandet episode og gikk på AD, det var også da jeg prøvde å ta livet av meg.

Så jeg er nok bipolar, men er jeg det pga AD? Det tror jeg nå mest på selv. Så får tiden vise hvordan dette går videre )

Hei,

Har lest hele tråden, og er enig i det de andre sier. Du har "mistenkelig" mye enerig og store planer fremover, skjønner jeg. Prøv å huske hvordan ting var før denne "oppturen", hvor mye/lite orket du da? Bruk det som utgangspunkt når du skal gå videre og begynne å gjøre mer, ikke øk for mye på en gang. Hvis du tar alt for store steg nå, er jeg redd en ev. nedtur blir mye verre både for deg og familien din. Og som frosken sier, hva har du å tape på å ta det litt roligere og mer gradvis? Fem store prosjekter på en gang høres voldsomt ut.

[frosken]

Tusen takk for godt råd kjære frosk ). Håper og tror at dette er det egentlige meg ja. Så vidt jeg husker så var jeg omtrent sånn før jeg ble deprimert. Tusen jern i ilden og hyperaktiv, dette var jeg i mange år, men hadde også da noe små nedturer innimellom. Disse nedturene kom da, tror jeg, som en følge av at jeg var veldig sliten. Kunne ligge i en uke, for så å være i hundre igjen. Dette "mønstret" har vel fulgt meg hele livet, men har hatt to skikkelige depresjoner i løpet av mitt liv, suicidal osv. Blir også hypoman når jeg bruker AD, og har opplevd blandede episoder pga dette (tror jeg ihvertfall selv). Har aldri hatt det så jævlig som da jeg fikk blandet episode og gikk på AD, det var også da jeg prøvde å ta livet av meg.

Så jeg er nok bipolar, men er jeg det pga AD? Det tror jeg nå mest på selv. Så får tiden vise hvordan dette går videre )

Har du lest boka "mitt urolige sinn" av Kay Redfield Jamison? Hvis ikke synes jeg du skal gjøre det og se om du kjenner deg igjen.

Fortsatt god sommer :-)

[Gjest twin1]

Har du lest boka "mitt urolige sinn" av Kay Redfield Jamison? Hvis ikke synes jeg du skal gjøre det og se om du kjenner deg igjen.

Fortsatt god sommer :-)

Takk igjen! Kanskje jeg skal oppsøke denne boken etter ferien!!!- Må jo ha noe å ta meg til med når høsten/vinteren kommer. Men jeg vet jo ellers hva jeg skal gjøre. Mange som trenger meg akkurat nå og jeg skal hjelpe mange etterhvert, jeg vet egentlig hva som er min oppgave, men trenger tid for å hjelpe alle, må tenke, planlegge, men vet at jeg kommer til å ha hendene fulle etterhvert ___

[Gjest twin1]

Hei,

Har lest hele tråden, og er enig i det de andre sier. Du har "mistenkelig" mye enerig og store planer fremover, skjønner jeg. Prøv å huske hvordan ting var før denne "oppturen", hvor mye/lite orket du da? Bruk det som utgangspunkt når du skal gå videre og begynne å gjøre mer, ikke øk for mye på en gang. Hvis du tar alt for store steg nå, er jeg redd en ev. nedtur blir mye verre både for deg og familien din. Og som frosken sier, hva har du å tape på å ta det litt roligere og mer gradvis? Fem store prosjekter på en gang høres voldsomt ut.

Men, hva hvis jeg er frisk da? Hvordan ser psykiatrien på det?

Er jeg stemplet bipolar så vil vel hver en opptur bli tolket som en hypomani, eller?

Kanskje er dette meg? Så lenge ingen andre reagerer og finner meg helt "ute av kurs", så er jeg vel ganske normal?

Jeg ER faktisk frisk og ser mange andre som ikke er det!!!. Jeg er meget oppegående for øyeblikket, men tviler på de rundt meg! Mannen min er ihvertfall ikke bra, helt sprø, klager på alt som jeg gjør, ikke gjør, er det bedre da?

Jeg sover ikke om natta (ikke mye), men kan sove litt på formiddagen, og det liker ikke min kjære. Han mener jeg heller bør stå opp og prøve å fungere. Sikkert klokt dette, men ikke enkelt å følge:((

Så jeg er sikkert en stor idiot. Det innrømmer jeg så gjerne! Men jeg gir ikke opp, nå skal jeg ut og treffe mine venner som jeg vet ikke sover enda og som jeg kan prate med. Så skal jeg ha mange venner på besøk på søndag og på mandag reiser jeg laaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaapoooooooookkkertil dit jeg helst vil dra!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Orio]

Har du lest boka "mitt urolige sinn" av Kay Redfield Jamison? Hvis ikke synes jeg du skal gjøre det og se om du kjenner deg igjen.

Fortsatt god sommer :-)

"Stjeler" det tipset, jeg også.

[Orio]

Men, hva hvis jeg er frisk da? Hvordan ser psykiatrien på det?

Er jeg stemplet bipolar så vil vel hver en opptur bli tolket som en hypomani, eller?

Kanskje er dette meg? Så lenge ingen andre reagerer og finner meg helt "ute av kurs", så er jeg vel ganske normal?

Jeg ER faktisk frisk og ser mange andre som ikke er det!!!. Jeg er meget oppegående for øyeblikket, men tviler på de rundt meg! Mannen min er ihvertfall ikke bra, helt sprø, klager på alt som jeg gjør, ikke gjør, er det bedre da?

Jeg sover ikke om natta (ikke mye), men kan sove litt på formiddagen, og det liker ikke min kjære. Han mener jeg heller bør stå opp og prøve å fungere. Sikkert klokt dette, men ikke enkelt å følge:((

Så jeg er sikkert en stor idiot. Det innrømmer jeg så gjerne! Men jeg gir ikke opp, nå skal jeg ut og treffe mine venner som jeg vet ikke sover enda og som jeg kan prate med. Så skal jeg ha mange venner på besøk på søndag og på mandag reiser jeg laaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaapoooooooookkkertil dit jeg helst vil dra!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Lite behov for søvn er et av tegnene på hypomani.

Beklager å måtte si det, men jo mer du skriver jo mer tror jeg at det er en hypomani og ikke en "normal" tilstand.

Du skriver mannen din vil du skal "fungere", og klager på alt du gjør og ikke gjør. Selv føler du at du har masse energi og får gjort mye. Da lurer jeg på hva slags ting du gjør? Gjør du også alminnelig husarbeid som å lage mat, vaske klær og vaske gulvene? Eller vier du tiden til mer spennende/givende ting som du synes er viktigere? Klarer du å fullføre det du har påbegynt?