Gjest Dorthe1 Skrevet 30. juli 2007 Del Skrevet 30. juli 2007 Hei Min samboer har en adoptiv sønn som er 9 år. Han er 140 cm høy og veier 50 kg. Jeg mener han er for drøy. Hjemme hos oss prøver vi og holde et bra kosthold. Men det er vanskelig. Han spiser ikke grønnsaker, eller salat. Han vil ikke ha fisk av noe variant. Har vi kjøttkaker til middag kan han spise opptil 7-8 pluss 4-5 poteter og masse saus. Etter middag er det som regel bare to eller tre timer til kveldsmat. Da hiver han også innpå. Det skal helst være noe søtt på skiven. Jeg tror faren synes det er ekkelt og måtte si til han at nå trenger du ikke spise mer. I helgen spiste han 6 skiver til frokost 2 egg og et eple. Vi har kuttet ut alt som heter snop. Det er kun på lørdag. Min samboer er jeger og han er flink til og ta barna med ut på turer i skogen og turer ellers med hundene. Gutten synes ikke det er gøy og være hos oss. Han sitter og ringer til mor med en gang han ankommer og synes ting er kjedelig hos pappa. Vi har stillt bort Disney kanalen for de kunne sitte og se på tv opptil 6 -8 timer pr dag. Og så er det de game boy spillene innemellom. Hos mor kan de sitte og se på tv så mye de vil. De er ute og shoppper og er på mc donald og peppes. Hjemme hos mor har han et godtteriskap som bare han har nøkkel til. Det blir fyllt opp på Svenske turer. Barna er veldig lite aktive og må nesten tvinges til fotball trening. Så far har påtatt seg jobben som trener for og få gutten i bevegelse. Når vi går på turer henger han altid etter. Da ringer han til mor og gråter og ber henne redde han. Komme og hente han for han er så sliten. Hva skal vi gjøre. Han har alle odds mot seg. For det første så er han mørk i huden, og så er han etter min mening overvektig. Han er allerede i mye konflikter på skole. Han blir nok ertet men vil ikke si det til oss. Han juger fælt, og driver hele tiden og skryter av seg selv til foreldrene om at han var den eneste i klassen som klarte ditt og datt. Og er flinkest til...... Han har en bror som er fosterbarn. Han er ikke overvektig og har et normailt forhold til mat.Men også han klager over at de ikke får se så mye på tv og får så lite snop hos oss. De bor annenhver uke hos "mor og far" 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
positivia Skrevet 30. juli 2007 Del Skrevet 30. juli 2007 Hva mener moren om det? Jeg syntes det høres ut som han trenger disse reglene som er hjemme hos dere! Man ønsker jo ikke at barna sine skal få vektproblemer i så tidlig alder! Det er jo ikke snakk om å slanke barna, bare gi de ett sunnt forhold til mat og mosjon! Jeg syntes far her burde ta opp problemet med mor og eventuellt bruke helsestasjonen/skolelegen som "pådriver" og hjelp.. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest prust Skrevet 30. juli 2007 Del Skrevet 30. juli 2007 Skjønner godt at dette er vanskelig! Men jeg mener at vi har plikt som foreldre å veilede barna, også når det gjelder spising. Verken jeg eller mannen min nøler med å si i fra hvis barna våre bare hiver innpå med mat - mye mer enn de trenger. En gutt på hans alder, har absolutt ikke behov for så mye mat som du beskriver - dere MÅ sette foten ned! Han bør drikke et glass vann eller to før måltidet - og ikke spise mer enn dere! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest bikku Skrevet 30. juli 2007 Del Skrevet 30. juli 2007 Så trist å høre! Det er helt klart foreldrenes ansvar å gi barna et godt grunnlag i forhold til kropp og vekt - både pga helsemessige og trivselsmessige årsaker. Det dreier seg både om kosthold og bruk av kroppen. Dette er et område hvor det også er foreldrenes ansvar å sette grenser. For eksempel i forhold til mengde og type mat. Om den ene foreldren ikke kan akseptere det eller ubevisst undergraver grensene, eller de ikke kommuniserer så godt om vanskelige ting, så hadde det kanskje vært en ide at begge tok seg en tur til helsesøster for å få tips og råd til opplegg de begge skal følge? Bla i fhd til mengde og type mat. Barnet kan ikke spille dem opp mot hverandre når det er ting begge er enige om, og som kanskje en tredjeperson har uttalt. Det er misforstått godhet å gi etter i hvert fall. Og det blir en ekstra belastning for barnet å bære med seg i livet. Godt at du bryr deg. Håper det ikke blir for vanskelig å ta opp med samboeren din. Han bør også se at det er til barnets beste. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
orpah Skrevet 30. juli 2007 Del Skrevet 30. juli 2007 Har dere snakket med han om hans overvekt. Har veldig lite tro på og subtilt innføre sunnere matvanere og dra han med på mosjon etc. Kanskje han egentlig har lyst å gå ned i vekt men synes det er vanskelig. Få ha med på laget på en måte. Synes det er en mye bedre måte å håndtere det på en subtile hint om at "han burde spise godteri" eller begrense middagsmaten. Han er på en måte gammel nok til å ta valget. I forhold til høyden så er han jo ikke grovt overvektig. Hva med å finne en mosjonsform han liker? Kun fokusere på det. Av og til går både apettiten ned og en går ned i vekt av den ekstra morsjonen. Om denne moren selv får se eller forstår av overvekten plager gutten vil kanskje hun også være med på å hjelpe til med vektreduksjon. Feks for en niåring å spise godteri hver dag. Det er å be om et veldig overvektig voksen med dårlige vaner. Selv om det å ha en samtale om vekt er veldig sårbart og vanskelig tror jeg det er lurt. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
petter smart Skrevet 30. juli 2007 Del Skrevet 30. juli 2007 Det kan virke som om han spiser for mye. Enkelte personer blir aldri mette. Det er en medisinsk forklaring på dette, men jeg husker ikke hva det heter i farten. Så et TV-prgroam der foreldrene måtte ha en lås på kjøleskapet fordi sønnen aldri ble mett og fortsatte å spise. Det var tøft å nekte han mat når han var sulten, men det var nødvendig. Snakk med fagpersoner og få med mor på dette. Få begge foreldrene til å innse at han spiser for mye og at noe må gjøres. Han vil slite nok med dette resten av livet om han ikke blir sterkt overvektig allerede som barn. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Speak Skrevet 3. august 2007 Del Skrevet 3. august 2007 Har selv en stesønn i "samme kategori" som du beskriver. Jeg har funnet ut at det eneste som hjelper når det gjelder de digre posjonene er å posjonere opp på tallerknene. Han spiser også mer grønnsaker da ettersom han ikke kan forsyne seg uhemmet av det andre. I starten fikk han "spesial-grønnsaker" som jeg visste han likte. F.eks. rå gulrot eller agurk. Han ser da at han får mest eller like mye som faren som har en aktiv jobb. Da er det liksom helt greit. Han er fornøyd, og sier han er mett. Han har blitt litt mindre fet nå da han snart er 16, men det er fortsatt noen valker på han. (Ca. 175 høy og 80 kilo) I tillegg beveger han seg lite, så han er dvask i kroppen, og orker lite. Vi har også TV-forbud på dagtid. Ingen grunn til å benke seg foran skjermen hele dagen. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.