Hva mener andre om henne?

[Sofline]

Bare lurer på hva du gjør sammen med en som skal ha barn med en annen dame? Traff du ham like etter at han hadde vært med henne (før du visste hun ventet barn) eller har har hoppet på en annen dame mens dere har vært sammen? isåfall ville jeg ikke kalt ham en "bedre halvdel"....Bare lurer. Men for å svare på det du spør om, så hadde jeg ikke reagert på at du ville spurt om hvordan denne damen er, det er da naturlig at du lurer på det?

Lykke til, hva du enn gjør

Hvis du leser hele tråden ser du at hun ble gravid etter en one night stand før han ble sammen med Persille. :-)

[calendula]

Ja, ser den....

Men jeg tenker liksom at hun ikke KAN ha tenkt at han ville ha henne bare fordi hun var gravid, etter så lite? Er det der virkelig nok til å basere en fantasi på?

Jeg hadde jo skjønt det om de hadde prøvd seg en mnd eller to eller noe i den duren - men de har jo ikke engang hatt en normal samtale?

Men, jeg må innrømme at jeg tror det handler om hevn og sjalusi nå... At hun først nå har skjønt at planen hennes var altfor dårlig, og at hun har tatt noen valg hun ikke får gjort noe med nå lenger...

Det er utrolig hva selv svært oppegående mennesker kan danne seg av fantasier når de havner i en slik situasjon.

En venninne av meg bygget opp en fantasi om hvem som var faren til barnet hun bar. Hun var den eneste som trodde på det og hun gjorde selv veldig latterlig, men det var først flere måneder etter fødselen at hun selv klarte å sleppe fantasien og gripe tak i den virkeligheten.

Det overrasker meg ikke at denne dama har laget seg en fantasi, enn så urealistisk, om hvordan familielivet kan være. Hun trenger nok tid til å innrømme for seg selv hvordan ting kommer til å være i framtiden.

[Sofline]

''Det tar ikke lang tid før barnet får vite hvem som er faren. Jeg kjenner en liten gutt på 3 år her som er veldig lei seg for at pappaen hans omtrent går forbi han når de treffes. ''

Den ser jeg også helt klart, og jeg mener at her burde faktisk moren ha tatt et ansvar. Hun visste at han ikke ville dette, hun visste at det ikke var noe mellom dem, og hun har ikke gjort noenting for å forbedre situasjonen i det hele tatt.

''Du som er kjæresten hans har helt sikkert litt påvirkningskraft. Jeg ville pushet kraftig på for å forberede han på at han skal bli pappa.''

Jeg gjorde jo det, men etter å ha snakket med henne skjønner jeg virkelig hvorfor han ikke vil - hun har jo oppført seg verre enn det jeg har beskrevet her, jeg forsøkte bare å nyansere det litt.

Og sånn som situasjonen er nå - så synes jeg faktisk at det må være bedre for barnet å slippe og bli dratt mellom, og heller forholde seg bare til henne.

''Den ser jeg også helt klart, og jeg mener at her burde faktisk moren ha tatt et ansvar. Hun visste at han ikke ville dette, hun visste at det ikke var noe mellom dem, og hun har ikke gjort noenting for å forbedre situasjonen i det hele tatt.''

Når ikke moren bruker fornuft, må faren gjøre det. Man kan ikke legge alt ansvaret over på moren.

''Og sånn som situasjonen er nå - så synes jeg faktisk at det må være bedre for barnet å slippe og bli dratt mellom, og heller forholde seg bare til henne.''

Det har du muligens rett i, men barnet vil absolutt ikke ha det best med å vite at faren ikke ønsker kontakt med det. Barn har en tendens til å legge all skyld på seg selv. Da er det bedre at h*n i hvert fall vet at faren gjorde det han kunne og i hvert fall brydde seg. Jeg snakker av erfaring.

[Sofline]

der høres ut som om du har opptrådt veldig ryddig og realt, men man kan ikke diskutere på en rasjonell måte med irrasjonelle mennesker. Har hun først 'bestemt seg' for at din kontakt med henne er 'press' eller lignende, så vil hun lett finne 'bevis' på nettopp det - uansett hva du sier/gjør.

Jeg skjønner at det er veldig ille, men med tanke på fremtiden tror jeg likevel jeg ville ha ligget litt lavt akkurat nå.

''I ettertid har det gått opp for meg at hun antagelig tenkte at dette skulle bli så lykkelig og fint bare han fikk litt tid på seg - men så kom jeg og slo spikeren i kisten.....''

Ja, det høres unektelig slik ut, jf det du skriver i et annet innlegg om å lyve på prevensjon osv. Jeg har (dessverre) hørt alt for mange slike historier opp igjennom årene der damer tror at dette skal være et måte å 'sikre' seg en mann på, OG (ikke minst!) at menn ikke skjønner at ikke alle kvinner bare er ute etter sex for sexens skyld, men kan ha underliggende motiver... :-(

For ikke å snakke om alle menn som synes abort er et greit alternativ til prevensjon... (Jeg snakker ikke om Persilles kjæreste her.)

[Sofline]

Bare så det er sagt, jeg er ikke overveldende imponert over hans dømmekraft i den saken - så jeg fraskriver ikke ham den der...

Ja, jeg synes jeg svelget mange kameler og gjorde en innsats - men det funket ikke. Nå lurer jeg bare på om dama er gæærn, eller om hun bare er sånn fordi hun er såret, sjalu osv - alt det vi har snakket om.

Han mener jo selvfølgelig sitt om det - men han er langt fra objektiv får man si.

''Nå lurer jeg bare på om dama er gæærn, eller om hun bare er sånn fordi hun er såret, sjalu osv - alt det vi har snakket om.''

Sannsynligvis er hun det, og det hjalp nok ikke at du kom inn i bildet. Ikke at det er din skyld... Forhåpentligvis bedrer det seg når både hun og kjæresten din får dette mer på avstand og ikke er så sinte lenger.

[Gjest Persille]

Har du ikke opplevd å bli sjalu når eksen fant seg en ny, eller en du var forelsket i ble sammen med en annen?

Joda - det har vi alle

Men; jeg har aldri noen gang oppført meg sånn som dette, eller opplevd andre som har gjort det.

Unntaket er i opprivende og stygge skillsmisser, de har jeg sett noen av - og det er de mest bisarre ting folk finner på å gjøre! Men da er det jo en forhistorie - og det gjør det hele forståelig for meg, her er det ikke det...

[Gjest Persille]

"Basert på det tok jeg kontakt med henne, sa at jeg ikke hadde noenting usnakket med henne, at jeg ikke ønsket å ha det heller - men at jeg lurte veldig på hvordan hun ønsket at vi skulle løse dette. Jeg skrev at de ikke klarte å kommunisere uten at de krangler, at jeg skjønner hun er såret, sint, hormonell og hele greia - men at vi alle uansett må forholde oss til at det veldig snart kommer et lite barn"

Jeg tror at dere alle på sikt tjener på at du ikke overtar kontrollen og gjør kjæresten din til tøffel.

Barnet er ikke født enda og du bør holde deg i bakgrunnen frem til ting har blitt avklart mellom kjæresten din og henne.

Leste også at du overhører samtaler dem i mellom og leser meldinger.

For at det skal bli lettere for dem og avklare situasjonen, synes jeg du bør la dem få snakke fritt uten deg som tilhører.

Det kan ikke være lett for kjæresten din å snakke med henne når han vet du lytter. Du skal ikke se bort i fra at han da snakker mer til deg (fordi han tror du vil høre sånn og slik) enn til henne.

Slipp kontrollen og la kjæresten din ta den. Jeg synes du skal oppmuntre (ikke mase) kjæresten din til å ha kontakt med barnet, men ikke ved selv å ringe henne. Hun vil antagelig på nåværende tidspunkt synes at du er en utenforstående, at dette ikke er en sak for deg og det vil forverre situasjonen at du blander deg. Det er ikke deg hun vil snakke med nå, men far til barnet.

Det er mer naturlig at du kommer på banen etterhvert. La det komme når det kommer.

Ville det ikke være betryggende for deg å ha en kjæreste som ordner opp i sine egne feilgrep? Du vil vel ikke ha en tøffel til mann?

''Leste også at du overhører samtaler dem i mellom og leser meldinger. For at det skal bli lettere for dem og avklare situasjonen, synes jeg du bør la dem få snakke fritt uten deg som tilhører. Det kan ikke være lett for kjæresten din å snakke med henne når han vet du lytter. Du skal ikke se bort i fra at han da snakker mer til deg (fordi han tror du vil høre sånn og slik) enn til henne.''

De har møttes for å forsøke å snakke ut flere ganger, da har aldri jeg vært til stede. Og det blir til at vi diskuterer hva som skrives når hun sender meldinger når jeg er der - det er naturlig.

Så jeg vet mye om hva som har skjedd, selv om jeg ikke har vært noen part i det sånn sett.

Kanskje dårlig formulert

[Gjest Persille]

''Men igjen; det sier noe om hvor utspekulerte og onde jenter kan være! Tenk å gjøre noe sånt mot andre mennesker?? Både mannen og barnet!''

Ærlig talt, må da være måte på å legge all skyld på ene parten! Mannen har vært med på det selv! Det at dama sier hun går på pillen gjør ikke at mannen kan fraskrive seg alt ansvar. En voksen mann bør vite at sex kan føre til barn, og at også han bør ta del i ansvaret med å beskytte seg. ONS uten kondom kan føre både til kjønnssykdommer og graviditet, man skal være bra tett i pappen for ikke å vite dette og ta forholdsreglene som trengs. Mannen har oppført seg dumt, han også, og han fortsetter å oppføre seg dumt. Det er mange som ikke kan tenke seg å ta abort uansett, og dette må også mannen ta høyde for på forhånd. Dama er uansett hvordan man ser på det i en fortvilet situasjon, og du tillegger henne at dette er egenskaper hun har ellers også. Du er nok aldri så lite blind, og ekkel også.

Du leste kanskje ikke innlegget jeg svarte på? morsan skrev om et tilfelle hun KJENTE til, hvor hun bevisst hadde gått inn for å lure ham - og det var det jeg svarte på.

[Sofline]

Jeg skjønner at du synes dette er moro, og at du mener all skyld faller på ham her - deg om det.

Men jeg var faktisk ute etter tilbakemeldinger på hvordan jeg skal finne ut om dama er så fjern som hun fremstår, eller om hun bare er ille nå pga omstendighetene.

Jeg må nemlig også forholde meg til dette - og svaret på det er avgjørende for hvordan jeg skal gjøre det.

Om hun egentlig er normalt oppgående osv - så skal jeg gjøre en innsats for å få han til å ombestemme seg, av hensyn til barnet. Selv om det er betraktelig lettere for meg om han ikke gjør det!

Men om dette er hennes virkelige jeg - så skal jeg ikke gjøre noenting for at han skal endre syn på det, da har jeg full forståelse for valget han har tatt.

''Om hun egentlig er normalt oppgående osv - så skal jeg gjøre en innsats for å få han til å ombestemme seg, av hensyn til barnet. Selv om det er betraktelig lettere for meg om han ikke gjør det!''

Jeg er sikkert litt krass her nå, men mener du at du kun vil gjøre en innsats for å få ham til å ombestemme seg utfra hvordan moren oppfører seg? Hvordan kan det være å ta hensyn til barnet? Forøvrig skjønner jeg ikke hvordan du vil ha et forhold til en mann hvis det viser seg at han ikke ønsker å ta noe som helst ansvar for barnet sitt. Tenk om det samme skjer hvis du skulle bli gravid?

Jeg har forståelse for situasjonen han er havnet i, bare så det er sagt, men han er ikke ansvarsløs.

[Gjest Wita]

''Leste også at du overhører samtaler dem i mellom og leser meldinger. For at det skal bli lettere for dem og avklare situasjonen, synes jeg du bør la dem få snakke fritt uten deg som tilhører. Det kan ikke være lett for kjæresten din å snakke med henne når han vet du lytter. Du skal ikke se bort i fra at han da snakker mer til deg (fordi han tror du vil høre sånn og slik) enn til henne.''

De har møttes for å forsøke å snakke ut flere ganger, da har aldri jeg vært til stede. Og det blir til at vi diskuterer hva som skrives når hun sender meldinger når jeg er der - det er naturlig.

Så jeg vet mye om hva som har skjedd, selv om jeg ikke har vært noen part i det sånn sett.

Kanskje dårlig formulert

Ok.

Jeg tror nok ikke dere skal ta så alvorlig truslene hun kommer med nå om at han ikke skal få ha noen kontakt.

Jeg tipper hun får behov for avlastning etterhvert:)

[Sofline]

Ja, men det er noen uker siden nå.

Jeg forsøkte å megle litt dem imellom, og skrev mailen jeg fortalte om etter at hun hadde skrevet masse dritt til meg - men har ignorert henne siden det iom at hun ikke klarte å være hyggelig. Eller, hun trengte ikke være hyggelig - men hun hadde ikke trengt å være SÅ ufin heller.

Iom at de aldri har hatt noe forhold, ikke har hatt kontakt utover den ene fyllekula, og ikke etter det heller, så er det egentlig rart at hun skal være sjalu på meg....

Jeg kom jo inn i bildet lenge etter henne.

Hun er nok sjalu, jeg tviler på at det er noe annet som ligger bak. Selv om du kom inn i bildet etter henne og de aldri har vært sammen, hindrer det ikke at hun ønsket, og kanskje stadig håper på, et forhold til barnefaren. Det står du i veien for.

[Gjest Persille]

Hvis svaret er at det er deg det er noe galt med, hva ville du ha gjort annerledes?

Vel, jeg må i hvertfall ta meg kraftig sammen og endre holdning til henne.

Nå forakter jeg så mye av det hun står for (basert på det hun har sagt og gjort) - men jeg _kjenner_ henne jo ikke. Det hun sier og gjør overfor oss nå, de valgene hun har tatt underveis osv - det er ting jeg har store vanskeligheter med å respektere fordi jeg synes hun utviser utrolig lite respekt både for barnet og faren.

Ja, de var to om å ha sex, men hun tok valget om å få barnet. Han kan ikke gjøre annet enn å akseptere og respektere det, men da må hun også respektere at det ikke var dette han ville, at det plager ham at hun har tatt den avgjørelsen - og at han ikke synes noe om at hun skal ringe moren hans og fortelle hvor fæl han er.

Det siste tror jeg ikke hun kommer til å gjøre, og gjør hun det vil jo moren bare si at hun ikke er interessert i den diskusjonen (hun er informert) - men det er noe med å true med sånne ting.

Jeg har jo det hun ikke har, så jeg vet hva hun går glipp av - og om hun er såret og sint for det, så skjønner jeg det.

Men likevel kan hun ikke forvente at han vil ha noe med henne å gjøre i så måte. At han skal ta ansvar for barnet er en ting, men det inkluderer ikke ansvar for henne.

Jeg pleier ikke å ta veldig feil av mennesker, det har hendt seg noen ganger, men veldig ofte er førsteinntrykket korrekt. Det har jo skjedd at man har godt førsteinntrykk som har forverret seg - men ytterst sjelden i motsatt rekkefølge.

Så, om jeg tar feil må jeg jo gjøre en innsats for å endre holdning. På en måte håper jeg jo at jeg tar feil - i beste/verste fall skal jeg jo forholde meg til henne resten av livet? Og da hadde det virkelig vært greit om vi kunne komme godt overens, snakke sammen og ha en normal hyggelig tone.

Men om det jeg har sett til nå er realiteten, så ser jeg for meg at dette kan bli veldig veldig vanskelig... En ting er oppførselen, den skal jeg alltids klare å forholde meg til, men nå virker det som om hun ikke er spesielt oppegående heller, at hun vet/skjønner lite, ikke den skarpeste kniven - vet ikke hvordan jeg skal forklare det uten at det høres helt forferdelig ut. Men den delen bekymrer meg litt...

Om jeg vet at hun egentlig er en smart jente så vil dette bli så mye enklere å forholde seg til, da er hun bare preget av hormoner, sjalusi, sårethet, eller hva det er - og det vil gå over med tiden.

[Gjest Persille]

Hun er nok sjalu, jeg tviler på at det er noe annet som ligger bak. Selv om du kom inn i bildet etter henne og de aldri har vært sammen, hindrer det ikke at hun ønsket, og kanskje stadig håper på, et forhold til barnefaren. Det står du i veien for.

Ja, jeg ser jo det...

[fineline]

Jeg har ikke lest hele tråden, men det jeg forstår er at du er sammen med en mann som snart skal bli pappa. Du ble sammen med han etter at de var sammen i romjula.

Hvis jeg forstår dette riktig så har dere vært sammen i noen måneder og du omtaler han allerede som din bedre halvdel. Det er ganske raskt i denne situasjonen. Enda raskere at du begynner å kommunisere med denne damen og de kan ikke kommunisere seg imellom. At du har lyst å spørre og grave hva andre mener er helt på trynet. Slikt gjør man ikke.

Dette er ikke ditt ansvar og det beste er at du lar han ta sitt ansvar selv. Du kan ikke styre livet hans fremover. Dette handler om subjektive følelsesladete oppfatninger og du får en romantisk versjon fra han som du godtar. Selvfølgelig han er forelsket i deg nå og du i ham. Vær en støtte for han i bakgrunnen, men ikke styr han. Du kan ikke sjekke meldinger og slikt som han får. Det går bare ikke an.

Ro dette ned og la det flyte. Når barnet er født så kan hende at de kommuniserer bedre. Det må de to finne utav.

[Gjest Persille]

''Om hun egentlig er normalt oppgående osv - så skal jeg gjøre en innsats for å få han til å ombestemme seg, av hensyn til barnet. Selv om det er betraktelig lettere for meg om han ikke gjør det!''

Jeg er sikkert litt krass her nå, men mener du at du kun vil gjøre en innsats for å få ham til å ombestemme seg utfra hvordan moren oppfører seg? Hvordan kan det være å ta hensyn til barnet? Forøvrig skjønner jeg ikke hvordan du vil ha et forhold til en mann hvis det viser seg at han ikke ønsker å ta noe som helst ansvar for barnet sitt. Tenk om det samme skjer hvis du skulle bli gravid?

Jeg har forståelse for situasjonen han er havnet i, bare så det er sagt, men han er ikke ansvarsløs.

Nja. Jeg mener i bunn og grunn at han burde ha samvær av hensyn til barnet, barnet burde ikke frarøves det.

Samtidig har jeg sett så mange forhold som har katastrofale samarbeidsproblemer - at det faktisk er til det verre for barna. Foreldre som er egoistiske, tenker på seg selv foran barna, drar dem mellom seg, bruker dem mot hverandre - i det hele tatt.

Nå ser jeg ikke for meg at han er på denne måten, men om hun er sånn må han føye seg etter alt hun sier for å klare å holde en normal tone - og det er uholdbart i lengden.

Det er derfor jeg sier at om jeg tar feil - så mener jeg fortsatt at han burde gjøre en innsats for samvær/oppdragelse, i det hele tatt. Men om det hun viser nå er hennes virkelige jeg, så ser jeg også at dette samarbeidet kommer til å bli så konfliktfyllt - at jeg ikke er så sikker på at det er det beste for barnet at han er inne i bildet. I hvertfall ikke nå....

[Babette]

Joda - det har vi alle

Men; jeg har aldri noen gang oppført meg sånn som dette, eller opplevd andre som har gjort det.

Unntaket er i opprivende og stygge skillsmisser, de har jeg sett noen av - og det er de mest bisarre ting folk finner på å gjøre! Men da er det jo en forhistorie - og det gjør det hele forståelig for meg, her er det ikke det...

Forstår du virkelig ikke at hun er sjalu og fortvilet og ikke helt har kontroll på hva hun sier? Og jeg kan ikke tenke meg at hun for alvor mener at han ikke skal få ha kontakt med ungen. Det er bare noe hun sier fordi hun er skuffet og forbannet.

Jeg syes du bør lytte til de som ber deg ligge lavt i denne saken. Du virker noe styrende og kontrollerende. Og antakelig vil "dette vet jeg alt om"-holdningen virke provoserende på barnemoren. Så hvis noen skal mekle, bør det så avgjort ikke være deg. Du er inhabil så det holder.

[Gjest Persille]

Ok.

Jeg tror nok ikke dere skal ta så alvorlig truslene hun kommer med nå om at han ikke skal få ha noen kontakt.

Jeg tipper hun får behov for avlastning etterhvert:)

Bare vent til første runde med omgangssyke Eller ammetåke...

[fineline]

Ja, men det er noen uker siden nå.

Jeg forsøkte å megle litt dem imellom, og skrev mailen jeg fortalte om etter at hun hadde skrevet masse dritt til meg - men har ignorert henne siden det iom at hun ikke klarte å være hyggelig. Eller, hun trengte ikke være hyggelig - men hun hadde ikke trengt å være SÅ ufin heller.

Iom at de aldri har hatt noe forhold, ikke har hatt kontakt utover den ene fyllekula, og ikke etter det heller, så er det egentlig rart at hun skal være sjalu på meg....

Jeg kom jo inn i bildet lenge etter henne.

Hun har hans barn i magen. Vi er alle sammen annerledes når vi er gravide. Gjort er gjort du har skrevet den mailen, men ikke tenk mere på dette.

Selvfølgelig kan hun være sjalu selvom dette var ons. Jeg kunne vært det også. Vi kvinner har annerledes opplevelser av slikt enn menn. Slik er det. Jeg synes du bør respektere det og glemme hennes ufinhet. Alle er ufine engang i blant.

[Gjest Persille]

Forstår du virkelig ikke at hun er sjalu og fortvilet og ikke helt har kontroll på hva hun sier? Og jeg kan ikke tenke meg at hun for alvor mener at han ikke skal få ha kontakt med ungen. Det er bare noe hun sier fordi hun er skuffet og forbannet.

Jeg syes du bør lytte til de som ber deg ligge lavt i denne saken. Du virker noe styrende og kontrollerende. Og antakelig vil "dette vet jeg alt om"-holdningen virke provoserende på barnemoren. Så hvis noen skal mekle, bør det så avgjort ikke være deg. Du er inhabil så det holder.

Det er ganske stor forskjell på hva jeg skriver her for å utveksle tanker med dere - og det man faktisk sier og gjør i virkeligheten.

Jeg har tatt kontakt fordi jeg ville vise at jeg er åpen for en god relasjon med henne, og at om hun trengte hjelp så kunne hun få det.

Men; jeg trenger ikke finne meg i at hun snakker nedsettende om kjæresten min, om meg, om barnet mitt og faren til mitt barn bare fordi hun er skuffet. Da føler jeg faktisk at jeg kan si jeg ikke er interessert i det, og at om hun skal oppføre seg sånn er jeg ikke interessert i noen dialog med henne.

Problemet er at hun ikke gir seg. Selv om jeg ignorerte henne i dagesvis, sendte hun flere meldinger (til oss begge), mail og beskjeder på Facebook. Hun fortsetter og fortsetter - og det eskalerer hele tiden.

Jeg har ikke sagt jeg kan eller vet noe mer enn henne, det eneste rådet jeg har gitt er at hun burde kontakte en advokat for å finne ut hva hun har krav på, hvilke rettigheter barnet har - og hvilke rettigheter faren har.

Og igjen, det var et forsøk på å hjelpe til en bedre dialog -. ikke for å ta kontroll over noe som helst.

[Gjest Persille]

''Nå lurer jeg bare på om dama er gæærn, eller om hun bare er sånn fordi hun er såret, sjalu osv - alt det vi har snakket om.''

Sannsynligvis er hun det, og det hjalp nok ikke at du kom inn i bildet. Ikke at det er din skyld... Forhåpentligvis bedrer det seg når både hun og kjæresten din får dette mer på avstand og ikke er så sinte lenger.

Ja, det håper jeg virkelig! For akkurat nå gnager dette veldig mye mer enn nødvendig...