Gå til innhold

mitt og våre barn


Gjest noen råd!!??
 Del

Anbefalte innlegg

Gjest noen råd!!??

Sitter med en ikke så god følelse, hva gjør man når samboer gjennom 7 år, sier han ikke liker barnet jeg har fra før?? etter at vi 2 fikk barn sammen behandler min samboer ikke det barnet jeg har noe fint, han sier han ikke bryr seg om mitt barn og har nok med å bry seg om det barnet som er hans.

I dag hadde vi en diskusjon der samboer mener jeg lar barnet mitt (som for øvrig er 12 år) slippe for lett unna ting, og at han skal være en bedre foreldre enn meg med det barnet vi har sammen. Han mener og at mitt barn er årsak til alle krangler og diskusjoner vi har, han kaller barnet mitt idiot og at han skal hevne seg på barnet mitt fordi barnet er årsak til krangel og diskusjoner. Selv sier han at han sier stygge ting om barnet mitt for å irritere meg, for det er kun da jeg gir han den reakjonen han ønsker fra meg. han mener også at går jeg fra ham er det barnet sin feil og da skal han hevne seg på barnet.

Han mener også at det bare er idioter som tar seg av andre sine barn selv om det er samboeren sitt barn. ( barnet har ingen kontakt med sin biologiske far, han døde når barnet var lite, så barnet kjente han ikke)

Hvor kan jeg ta kontakt for hjelp, før mitt barn blir helt psykisk ødelagt?

Hva gjør en i en slik situasjon? og hva med felles barn?

eller er det bare jeg som har en illusjon om hvordan samlivet med mitt og våre barn er????

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

fyrlykt

Du vet svaret selv, flytt fra denne mannen.

Bestill gjerne time hos barnevernet for å diskutere hvordan du skal forholde deg til truslene, og blir det for ille kan du anmelde. Ta vare på¨bevis. Å true med å hevne seg på et barn er alvorlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jassagutt

Den gangen du og din samboer ble sammen visste han at du hadde et barn fra før av, han har altså valgt å innlede et forhold til en kvinne med barn og da må han ta de konsekvensene det medfører, hvilket vil etter min mening si at han bør hehandle ditt barn på lik linje med sine egne barn. Spør han om hva han ville synes hvis du gikk fra ham og fant deg en ny mann og denne mannen var på samme måte over for dine og hans barn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest noen råd!!??

Du vet svaret selv, flytt fra denne mannen.

Bestill gjerne time hos barnevernet for å diskutere hvordan du skal forholde deg til truslene, og blir det for ille kan du anmelde. Ta vare på¨bevis. Å true med å hevne seg på et barn er alvorlig.

jeg har spurt han om nettopp det, ang ny dame å hun behandlet hans barn slik, han svarer med at han hadde vært alene med barna til de var store nok til å bli med på å ta avgjørelse om de godtok den nye damen hans, Jeg vet jeg burde gått fra han, men hva med barnet vi har sammen? Samboer sier ikke ting direkte til mitt barn, men det ender i krangel når jeg forsvarer barnet, og det er da han truer barnet mitt med at jeg må vente å se hva som skjer, samboer har det med å psyke ned, når jeg sier mine synspunkt på ting, kaller han psykopat, at jeg er hjerneskadet,idiot,stygg,må holde kjeften igjen, og hadde det ikke vært for barnet mitt ville ikke vi hatt disse diskusjonene.

Og barn føler ting selv om de ikke direkte blir snakket til, og hva med syken til barna mine, barnet vi har sammen vil jo også føle på situasjonen, for samboer kan si til vårt barn at mamma krangler pga av mitt barn, og at pappa kun bryr seg om sitt barn,vårt barn forstår, å svarte med at han liker mitt barn.

Syns det er vanskelig, for blir jeg i forholdet frykter jeg han ødelegger mitt barn, går jeg fra ham hva da med vårt barn som trenger sin far.

vet iallefall at ender jeg opp alene, blir jeg alene for resten av mitt liv, orker ikke menn nå

Tusen takk for svar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest noen råd!!??

jeg kan ikke si til ham hvis jeg hadde funnet en ny mann å han behadlet barnet han på samme måte, da hadde han bare svart meg med at det er vel det jeg ønsker meg, en ny mann, og da er jeg bare en jævla hore som ønsker barnet vårt vondt å jeg er sinnsyk og han sier jeg ender vel opp med negre og pakkiser som han kaller det, han sier jeg bør tenke logisk å ikke ende opp alene med 2 barn, der nytter på en måte ikke snakke med han, for blir han uenig kommer han bare med komentarer som skikanerer, og går på selvfølelsen, han får en til å føle at en ikke strekker til, og han er ikke skyld i noe, alt er mitt barn sin skyld, vanskelig å forklare hvordan han behandler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ikke ofre ditt barn

Sett deg inn i ditt barns situasjon:

Hvordan ville du følt det å vokse opp i et hjem der du egentlig ikke var velkommen, der kanskje den minste ting du foretok deg, var et irritasjonmoment? Og det av en voksen, et sted hvor du skulle kunne søke tilflukt og trygghet, få trøst og omsorg. Så var det egentlig et sted hvor du var uønsket.

Og din søster eller bror, ble forgudet og elsket av BEGGE sine foreldre, og fikk kanskje flere goder, mer oppmerksomhet, kjærlighet og varme.

Hvordan tror du dette søskenforholdet vil komme til å bli?

Og hvilken følelse gir det deg som mor, å skulle måtte forsvare at du elsker dette barnet på lik linje med fellesbarnet?

Hvordan føles det å skulle måtte gjøre forskjell på disse og hvordan føles det at ditt barn skal være mindre verdt enn fellesbarn.

Hvordan skal du greie å opprettholde gode følelser for en mann som ikke liker ditt avkom?

Og hvordan tror du forholdet deg og barnet imellom vil bli på sikt?

Jeg ville IKKE ofret mitt barns ve og vel for en mann.

Man kan ikke tvinge en steforelder til å elske et barn som sitt eget, men grunnleggende respekt og medmenneskelighet, DET kan man forlange.

Og det ser jo ut til å være mangelvare i deres hjem.

Jeg er selv vokst opp et hjem med en stefar hvor jeg ble enormt forskjellsbehandlet ift mine søsken. Jeg har aldri tilgitt min mor for at hun tillot dette.

Vi er tre voksne søsken nå, og fortsatt føler jeg meg som en byrde og fremmed når jeg er på besøk.

Min stefar har alltid stått i veienfor å ha et forhold til min mor.

Pr. idag så påvirker det også mine barn, fordi de blir forhindret fra å ha et godt forhold til sine besteforeldre.

Min mor ønsker gjerne å låne dem av og til, men da passer det nemlig ikke for hennes mann. Min mor klager ofte over sin mann, TIL MEG!!

Og jeg blir forbannet over at hun har ofret så mye tid på denne mannen og at hun ofret vårt forhold til fordel for ham.

Det sier meg at JEG er mindre verdt enn ham.

Vi er så og si naboer, de har besøk av mine søsken, tanter, onkler og søskenbarn hver helg.

De spør aldri meg og mine barn om vi vil komme bort. Vi bor i gåavstand og vært naboer i 7 år nå, likevel har de kun vært på besøk 2 ganger og da bare sånn i forbifarten.

Det blir ikke meg som kommer til å springe på gamlehjemmet for å si det sånn. Jeg skylder dem ingenting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Sofline

Samboeren din høres absolutt ikke god ut. Er han sånn som du fremstiller ham i dette innlegget, ville jeg tatt med meg alle barna og reist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sofline

jeg kan ikke si til ham hvis jeg hadde funnet en ny mann å han behadlet barnet han på samme måte, da hadde han bare svart meg med at det er vel det jeg ønsker meg, en ny mann, og da er jeg bare en jævla hore som ønsker barnet vårt vondt å jeg er sinnsyk og han sier jeg ender vel opp med negre og pakkiser som han kaller det, han sier jeg bør tenke logisk å ikke ende opp alene med 2 barn, der nytter på en måte ikke snakke med han, for blir han uenig kommer han bare med komentarer som skikanerer, og går på selvfølelsen, han får en til å føle at en ikke strekker til, og han er ikke skyld i noe, alt er mitt barn sin skyld, vanskelig å forklare hvordan han behandler.

Kom deg vekk fra ham! Ikke hør på hva han sier. Han høres ut som en psykopat utfra det du forteller her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sofline

jeg har spurt han om nettopp det, ang ny dame å hun behandlet hans barn slik, han svarer med at han hadde vært alene med barna til de var store nok til å bli med på å ta avgjørelse om de godtok den nye damen hans, Jeg vet jeg burde gått fra han, men hva med barnet vi har sammen? Samboer sier ikke ting direkte til mitt barn, men det ender i krangel når jeg forsvarer barnet, og det er da han truer barnet mitt med at jeg må vente å se hva som skjer, samboer har det med å psyke ned, når jeg sier mine synspunkt på ting, kaller han psykopat, at jeg er hjerneskadet,idiot,stygg,må holde kjeften igjen, og hadde det ikke vært for barnet mitt ville ikke vi hatt disse diskusjonene.

Og barn føler ting selv om de ikke direkte blir snakket til, og hva med syken til barna mine, barnet vi har sammen vil jo også føle på situasjonen, for samboer kan si til vårt barn at mamma krangler pga av mitt barn, og at pappa kun bryr seg om sitt barn,vårt barn forstår, å svarte med at han liker mitt barn.

Syns det er vanskelig, for blir jeg i forholdet frykter jeg han ødelegger mitt barn, går jeg fra ham hva da med vårt barn som trenger sin far.

vet iallefall at ender jeg opp alene, blir jeg alene for resten av mitt liv, orker ikke menn nå

Tusen takk for svar

''går jeg fra ham hva da med vårt barn som trenger sin far.''

Deres felles barn trenger også sin mor, en mor som har det bra. Barn har det bedre med foreldre som ikke bor sammen og har det bra, enn foreldre som bor sammen og lider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Speak

Andres barn er ikke alltid enkelt. Jeg vet det altfor godt ettersom jeg har hatt en stesønn i over 10 år.

Jeg kan dessverre ikke si at jeg er glad i dette barnet. MEN det er uansett aldri lov til å si det til barnet. Jeg synes jeg kan forvente at det er far som tar seg av det daglige her. Det er hans barn. Så jeg synes ikke du kan forvente at han stiller opp for dette barnet i tykt og tynt slik han gjør for fellesbarnet.

Mobbing, trakasering osv. er selvsagt aldri lov. Han kan trekke seg litt unna, men ikke plage barnet på noe som helst vis.

Jeg tror jeg hadde kontaktet familievernkontoret for å få noen å snakke med. De hjalp meg å sette ord på følelser, og å se ting i litt perspektiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

fyrlykt

jeg har spurt han om nettopp det, ang ny dame å hun behandlet hans barn slik, han svarer med at han hadde vært alene med barna til de var store nok til å bli med på å ta avgjørelse om de godtok den nye damen hans, Jeg vet jeg burde gått fra han, men hva med barnet vi har sammen? Samboer sier ikke ting direkte til mitt barn, men det ender i krangel når jeg forsvarer barnet, og det er da han truer barnet mitt med at jeg må vente å se hva som skjer, samboer har det med å psyke ned, når jeg sier mine synspunkt på ting, kaller han psykopat, at jeg er hjerneskadet,idiot,stygg,må holde kjeften igjen, og hadde det ikke vært for barnet mitt ville ikke vi hatt disse diskusjonene.

Og barn føler ting selv om de ikke direkte blir snakket til, og hva med syken til barna mine, barnet vi har sammen vil jo også føle på situasjonen, for samboer kan si til vårt barn at mamma krangler pga av mitt barn, og at pappa kun bryr seg om sitt barn,vårt barn forstår, å svarte med at han liker mitt barn.

Syns det er vanskelig, for blir jeg i forholdet frykter jeg han ødelegger mitt barn, går jeg fra ham hva da med vårt barn som trenger sin far.

vet iallefall at ender jeg opp alene, blir jeg alene for resten av mitt liv, orker ikke menn nå

Tusen takk for svar

Det er utallige barn som har både mor og far men ikke under samme tak. Skal du ofre ditt særkullsbarn for at deres felles barn skal få vokse opp i en illusjon av en kjernefamilie?

Hvor lykkelig gjør denne mannen deg som forakter den du elsker høyest her på jord?

Tenk tilbake, hvor lykkelig var du før du traff han, og hvor lykkelig er du nå? Se ting i perspektiv. Det er så lett å sulle seg inn i forestillinger om at alt blir mye verre hvis man går fra hverandre, men ofte viser det seg at det er det beste som kunne hende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

org

jeg kan ikke si til ham hvis jeg hadde funnet en ny mann å han behadlet barnet han på samme måte, da hadde han bare svart meg med at det er vel det jeg ønsker meg, en ny mann, og da er jeg bare en jævla hore som ønsker barnet vårt vondt å jeg er sinnsyk og han sier jeg ender vel opp med negre og pakkiser som han kaller det, han sier jeg bør tenke logisk å ikke ende opp alene med 2 barn, der nytter på en måte ikke snakke med han, for blir han uenig kommer han bare med komentarer som skikanerer, og går på selvfølelsen, han får en til å føle at en ikke strekker til, og han er ikke skyld i noe, alt er mitt barn sin skyld, vanskelig å forklare hvordan han behandler.

Det hender at et brudd er uunngåelig. Dessverre. Forholdet høres destruktivt ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

løvinne71

Jeg er sjokkert!!

Hvordan i all verden kan en voksen mann oppføre seg slik ovenfor et barn?

Og hvordan kan han si slike ting til deg? Det er jo helt forkastelig!

Det er riktignok ingen automatikk i at man skal elske sine stebarn. Men en ting er hva man tenker inni seg, noe helt annet er det å klargjøre sitt syn i ord og gjerning, og ikke engang være voksen og fornuftig nok til å prøve og gjøre det beste ut av situasjonen!

Det vitner jo også om svært lite intelligens hvis han i tillegg bebreider barnet for å være kilden til alle problemene, og bruker ham som argumentasjon mot deg i krangler og konflikter. På toppen av det hele kommer han med trusler mot barnet hvis du går ifra ham??!!

Hva slags mann er dette??

Unnskyld at jeg sier det. Men hvis han faktisk mener dette, og sønnen din lider, så er det nesten uansvarlig av deg å la sønnen din vokse opp i din samboers nærvær!

Det hjelper svært lite om han er flink med sitt eget barn, for det er faktisk 2 barn i denne husstanden som må tas hensyn til.

Det finnes vel knapt noe verre for et barn enn å føle seg uønsket og uvelkommen i sitt eget hjem. Og din sønn nærmer seg en kritisk alder hvor dette kan få store konsekvenser.

Det er lanskje lite du kan gjøre for at din samboer skal ta til fornuft og endre holdning. Men du kan ta saken i egne hender for å sikre at sønnen din vokser opp med trygge rammer rundt seg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Atene

Jeg er sjokkert!!

Hvordan i all verden kan en voksen mann oppføre seg slik ovenfor et barn?

Og hvordan kan han si slike ting til deg? Det er jo helt forkastelig!

Det er riktignok ingen automatikk i at man skal elske sine stebarn. Men en ting er hva man tenker inni seg, noe helt annet er det å klargjøre sitt syn i ord og gjerning, og ikke engang være voksen og fornuftig nok til å prøve og gjøre det beste ut av situasjonen!

Det vitner jo også om svært lite intelligens hvis han i tillegg bebreider barnet for å være kilden til alle problemene, og bruker ham som argumentasjon mot deg i krangler og konflikter. På toppen av det hele kommer han med trusler mot barnet hvis du går ifra ham??!!

Hva slags mann er dette??

Unnskyld at jeg sier det. Men hvis han faktisk mener dette, og sønnen din lider, så er det nesten uansvarlig av deg å la sønnen din vokse opp i din samboers nærvær!

Det hjelper svært lite om han er flink med sitt eget barn, for det er faktisk 2 barn i denne husstanden som må tas hensyn til.

Det finnes vel knapt noe verre for et barn enn å føle seg uønsket og uvelkommen i sitt eget hjem. Og din sønn nærmer seg en kritisk alder hvor dette kan få store konsekvenser.

Det er lanskje lite du kan gjøre for at din samboer skal ta til fornuft og endre holdning. Men du kan ta saken i egne hender for å sikre at sønnen din vokser opp med trygge rammer rundt seg!

Hjertens enig.

Jeg synes generelt det kreves altfor mye av steforeldre, og hverdagen med særkullsbarn kan sannelig være tøff, men dette er langt over alle grenser.

Man bruker ikke trusler mot et barn for å få viljen sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

løvinne71

jeg har spurt han om nettopp det, ang ny dame å hun behandlet hans barn slik, han svarer med at han hadde vært alene med barna til de var store nok til å bli med på å ta avgjørelse om de godtok den nye damen hans, Jeg vet jeg burde gått fra han, men hva med barnet vi har sammen? Samboer sier ikke ting direkte til mitt barn, men det ender i krangel når jeg forsvarer barnet, og det er da han truer barnet mitt med at jeg må vente å se hva som skjer, samboer har det med å psyke ned, når jeg sier mine synspunkt på ting, kaller han psykopat, at jeg er hjerneskadet,idiot,stygg,må holde kjeften igjen, og hadde det ikke vært for barnet mitt ville ikke vi hatt disse diskusjonene.

Og barn føler ting selv om de ikke direkte blir snakket til, og hva med syken til barna mine, barnet vi har sammen vil jo også føle på situasjonen, for samboer kan si til vårt barn at mamma krangler pga av mitt barn, og at pappa kun bryr seg om sitt barn,vårt barn forstår, å svarte med at han liker mitt barn.

Syns det er vanskelig, for blir jeg i forholdet frykter jeg han ødelegger mitt barn, går jeg fra ham hva da med vårt barn som trenger sin far.

vet iallefall at ender jeg opp alene, blir jeg alene for resten av mitt liv, orker ikke menn nå

Tusen takk for svar

"Syns det er vanskelig, for blir jeg i forholdet frykter jeg han ødelegger mitt barn, går jeg fra ham hva da med vårt barn som trenger sin far."

Ærlig talt! Etter å ha lest de andre innleggene dine, så virker det da jaggu som han ødelegger DEG, vel så mye som sin stesønn!

Måten han behandler og snakker til deg på, virker som nok grunn alene til å komme seg ut av forholdet!

Han psyker deg ned, manipulerer deg, og kaller deg stygge ting, respekterer hverken deg eller ditt barn - Hvor mange flere grunner trenger du for å gå ifra ham??

Og angående barnet som "trenger sin far" - hvilken påvirkning tror du det vil ha på dette barnet å se sin mor bli behandlet slik??

H*n vil vokse opp i et hjem hvor far er en uberegnelig tyrann, og mor er en "dørmatte" uten selvrespekt.

Tror du dette er sunt for barnet??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
 Del

×
×
  • Opprett ny...