Far vil ikke ha fritidsaktivitet til en 1.klassing!

[Gjest weba]

Hei, Min mann og jeg gikk fra hverandre i April 07. Vi har 50/50 deling av våre barn på hhv. 6 og 3 år. Jenta på 6 startet på skolen i år, men jeg vil jo også at hun skal få være med på danseskolen, 1 dag i uka. Når jeg snakker med pappa'n om dette sier han nei. Jeg fikk forklaring på mail av ham, og blir satt ut av hvordan han kan mene dette. (se lenger ned) I tillegg har vi en sønn (3åringen) som har astma, noe han benytter som en god unskyldning for å holde vår datter tilbake, noe jeg synes er helt urimelig. Hans astma er under "kontroll" og han er en aktiv krabat nå. Her er svaret fra pappa'n: Nå har S blitt ”stor” jente i o m at hun har begynt på skolen, og vil få mye inputs på mangt der. Ikke bare faglig, men også sosialt,- kanskje aller mest det siste det første skoleåret.  Slik jeg kjenner hun så vil hun veldig hurtig få mange nye venner, også  blant elever som går i høyere klassetrinn. Synes det er klokt å se hvordan hun adapterer alt av info, nye krav, nye venner osv, før man beslutter i hvilken grad hun skal delta på aktiviteter utenom skolen. Ikke overraskende at hun vil fortsette på dansing,- det er kjent for henne og dermed trygt. Hva om hun får ei venninne som driver med hest? Eller ei som spiller tennis? Hun vil så klart da få lyst til å drive med det samme som sine nye venner. Det viktigste for henne er ikke fritidsaktiviteter, men skolearbeidet og sosial tilpasning. Skolen er nå S sin ”jobb”, og jeg vil fortelle henne det når hun har vært der en stund. Jeg kommer til å henge på som bare det for at skolestarten hennes blir vellykket, hun og jeg har pratet om det ganske så mye allerede. Derfor synes jeg det er riktig å avvente hvordan hun fikser skolen, hvordan hun trives osv. Det eneste jeg er litt redd for er at for S kan kanskje skolen bli litt skuffende – hun synes kanskje at det går litt for sakte frem og at hun lærer mindre, og i et langsommere tempo enn det som passer henne. Jenta er skarp, og må stimuleres deretter. Så dersom skolen blir ”kjedelig” i den forstand at hun føler det er en utvidelse av barnehagen, synes jeg det er veldig riktig,- og det eneste riktige, at hun deltar på aktiviteter utenom skolen, da ment som en motivasjon for videre mestring og læring. Håper på snarlig svar. Hilsen fortvilet mamma.

[laban]

Det er vanskelig å vite hvor fars mail slutter og din kommentar begynner, dessuten burde du lagt innlegget på Forum for småbarn, men likevel:

Jeg kan være enig i at det kan være greit å se an hvordan datteren din - eh - "adapterer" (er faren tung akademiker eller noe sånt?) nye ting i forbindelse med skolestart. Men jeg ville ikke latt henne _slutte_ på noe hun allerede trives med, for å gjøre denne observasjonen. Ville heller latt henne fortsette i utgangspunktet, men vurdert å slutte hvis det skulle vise seg å bli for mye. Skolen kan hun jo ikke slutte på.

Det kan også være greit å ha dansen å vise til hvis hun nå skulle bli overivrig etter å gå på alt hun hører om, slik faren antyder. Typen "du går på dansing, andre går på håndball eller ridning".

[Gjest Sånn gjør man ikke]

Man legger ikke ut korrespondanse fra x-ektefelle på nettet på denne måten, om det aldri så mye er anonymt.

[Lillemus]

Hvis farens svar er alt det som kommer etter der du skriver "her er svaret fra pappan" så synes jeg han høres veldig reflektert og moden ut... Men det var neppe det svaret du ville ha?

[løvinne71]

For det første synes jeg din ex høres veldig reflektert ut, og han begrunner ihvertfall

godt hvorfor han er tilbakeholden med fritidsaktiviteter. (Jeg kjenner til tilfeller hvor far er imot rett og slett fordi han ikke "gidder" og synes det er slitsomt å følge opp når han har barna!?)

Din ex har i det minste fornuftige argumenter, selvom dere tydeligvis har ulikt syn

på om disse er viktige nok til å droppe fritidsaktiviteter.

Ja, skolestart kan bli en stor overgang for mange. Og noen barn kan nok bli litt

slitne i begynnelsen siden det er mange nye inntrykk og rutiner.

Men sålenge dette dreier seg om kun 1 dag pr uke, og det er en

kjent aktivitet hun setter pris på, så er jeg faktisk mest enig med deg at

hun burde få prøve å fortsette inntil videre. Så får heller tiden vise om interessen hennes avtar, eller om det blir for mye nå som hun går på skolen.

Hvis det blir vanskelig for faren å følge opp, og siden det er du som har insistert

på at hun skal gå dit, så kan du jo også evt påta deg ansvaret for

å følge henne til dansingen også i "hans uker"?