Sannheter og løgner på jobben

[Gjest ildsjela]

Jeg er kommet i en situasjon som fortoner seg helt surrealistisk: Jeg kan ikke fortelle alt, for da kan vi bli gjenkjent - men skal forsøke å skissere situasjonen:

Jeg kommer ny inn i en jobb som rådgiver. Altså kjenner jeg fagfeltet mitt temmelig godt. Samtidig kommer det enda en person inn i bedriften, som også kjenner fagfeltet vårt meget godt, men som har sine kunnskaper fra en annen skole enn jeg. Mellom skolene våre har det _av og til_ oppstått diskusjoner og konkurranse om hvilken praksis som er best. Men i de aller fleste tilfellene har folk fra de forskjellige skolene bidratt til å berike der de blir ansatt fordi de sammenlagt dekker et større fagfelt og når et større publikum enn de gjør hver for seg. Det er snakk om nisjer, her -

Jeg, personlig, synes det er meget inspirerende å ha ham tilknyttet samme bedrift som meg selv og ville hatt nytte og glede av å inngå samarbeid slik at vi sammen, og hver for oss, kan gjøre en enda bedre jobb til alles beste.

Men slik skulle det ikke gå: Jeg er ansatt av et styre og i dette styret er det noen som gjennom mange år har hatt et horn i siden til den skolen som den andre tilhører. Derfor kom han hit mot deres vilje.

Det som nå skjer, er at disse som har imot ham, er begynt å mistenkeliggjøre og motarbeide alt han står for, alle forslag han kommer med, alt han gjør! Motarbeidingen tar form av utestenging, bakvaskelse, mistenkeliggjøring og alle hersketeknikker i boka. Ikke minst splitt-og-hersk-teknikk: De som ikke er enig med dem, bør ansees som illojale og løse kanoner - er du ikke med meg, er du mot meg! sies det, i rene ord! Personlig har jeg sansen for mye av det den andre står for, og kan til og med vise at mye av det også er gjengs praksis i den skolen jeg selv kommer fra! Men nei!

Det er nå gått så langt at jeg har å tie stille om jeg vil beholde jobben! Jeg har å være lojal mot styret - som lar seg lede av de av og til høylytte, men like ofte lavmælte motstanderne til denne andre. Jeg er jo rådgiver og kunne ha skåret gjennom her med min kunnskap og kommet fram til et kompromiss til beste for alle parter, mener jeg - men det får jeg ikke lov til!

Og styret stoler nesten blindt på alt det hans motstandere sier - og de sier bl.a. at dette er det _de_ og ikke vi unge og naive som vet noe om (de er like gamle som meg, men har vært akkurat i denne bedriften lenger), de har _erfaring_, må vite! De sier _de_ sitter på informasjon om denne andre som de dessverre er forhindret fra å dele med oss andre, så vi må bare stole på deres vurderinger her! Og under det hele ligger naturligvis at disse motstanderne har lang fartstid - og at det vil være direkte utakknemlig om vi nå ikke hører på dem, som har gjort slik god jobb tidligere!

Mitt dilemma er nå dette: Jeg er ansatt av dette styret! Min integritet er i klemme: Jeg kan ikke sitte og tie når jeg hører direkte løgn og andre usannheter. Men jeg har fått klar beskjed at min lojalitet har å ligge hos mine sjefer.

Må jeg si opp? Har jeg ingen annen utvei enn enten å være med på denne urettferdigheten gjennom å forholde meg passiv - eller å si fra og dermed miste jobben?

Noen som har erfaringer med slike dilemmaer?

[kaffepiken]

Det høres ut som en utrivelig arbeidsplass, med så mye intriger og alliansedannelser?

Det er vel ikke lovlig å si opp en arbeidstager fordi han støtter en annen person, selv om arbeidsgiver har en annen mening? Strengt tatt kan de ikke si deg opp uten å risikere at du steller i stand masse bråk. Men du risikerer helt klart forbigåelser, utfrysing osv dersom du holder med denne personen.

Dersom du lar deg true til taushet, blir det kanskje vanskelig for deg å leve med etterpå? Du har gjort noe som går på tvers av dine idealer. Ledelsen har erfart at du er en som føyer seg hvis de legger press på deg.

Det spørs om det vil koste mer enn det smaker å bli på en slik arbeidsplass.

[Gjest haterbakvask]

Hvis ingen tør å ta tak i det og si sin mening, så går det hele i en ond sirkel. Kan hende er det flere på jobben som har samme oppfatning som deg, men de tør ikke si sin mening, de gir etter for flertallet. Flertallet har stor makt, og for å bli likt, er det om å gjøre å mene det samme som de andre. Hvis du står frem som en sterk person og tør å si meningen din, da kan det hende det dukker opp flere som også mener det samme, og kanskje klarer du å snu en ond sirkel.

[Gjest ildsjela]

Det høres ut som en utrivelig arbeidsplass, med så mye intriger og alliansedannelser?

Det er vel ikke lovlig å si opp en arbeidstager fordi han støtter en annen person, selv om arbeidsgiver har en annen mening? Strengt tatt kan de ikke si deg opp uten å risikere at du steller i stand masse bråk. Men du risikerer helt klart forbigåelser, utfrysing osv dersom du holder med denne personen.

Dersom du lar deg true til taushet, blir det kanskje vanskelig for deg å leve med etterpå? Du har gjort noe som går på tvers av dine idealer. Ledelsen har erfart at du er en som føyer seg hvis de legger press på deg.

Det spørs om det vil koste mer enn det smaker å bli på en slik arbeidsplass.

Jeg har fått klar beskjed: Det er illojalt å gå mot styrets vedtak. Og det er det jo. Problemet her er at styret fatter vedtak ut fra informasjoner som ikke stemmer. Men det er forbudt nå i etterkant å si fra! De bruker informasjonen som helt klart bygger på rykter, feilinformasjon, uvitenhet og også noe direkte løgn. Sier man noe på en overbevisende måte og legger hele sin faglige tyngde og livserfaring bak, skal de litt til å ikke bare si imot, men å bli hørt og trodd av andre dersom man sier imot, også.

Tusen takk for gjennomgangen av den situasjonen jeg befinner meg i og de alternativene jeg har. Å ikke si fra nå er vel bare å skyve det foran seg - og neste gang blir det kanskje enda verre å si fra, for da har jeg jo _ikke_ sagt fra en gang før.

Egentlig var dette drømmejobben. Men det er altså noen som sitter der og trekker i tråder som ikke er gode tråder...

Jeg ser meg om etter alternative jobber. Den jobben jeg har, henger høyt, det skal bli nesten umulig å matche den på alle måter... Ned i lønn, mindre bruk av egne evner, mer rutinejobbing - for ikke å snakke om at det å gå fra en slik jobb kan skape ringvirkninger slik at det blir vanskeligere å få slikt noe seinere.

Og hvordan går man fra en slik jobb? Hvis jeg sier hvorfor jeg går, har de som skaper problemene et stort nettverk... Skal jeg bare si opp? Da kan de tro jeg er konfliktsky?

Så det er mange hensyn å ta. Og månedsskiftet nærmer seg.

[Gjest mhmh]

Finnes det ikke noe lover mot dette? Det virker jo som rene Valla-saken. Mobbing og utfrysing på jobb. Dette bør i høyeste grad komme frem. Hvem var det som ansatte denne personen og hvor er de nå? De burde jo stå på hans side nå. Hva med personalledelsen, verneombud osv?

[ekte nick]

Finns det ingen fagforening og tillitsvalgt på arbeidsplassen? I tilfelle ville jeg snakke med dem.

Det aller viktigste du kan gjøre, er kanskje å snakke med den det gjelder, den som blir utfryst. Slik at vedkommende får bekreftet at det faktisk skjer en utfrysning, og at noen SER det. Det kan bety forskjellen mellom psykisk sammenbrudd og helse for ham/henne.

Lykke til!