I det filosofiske hjørnet....

[tzatziki1365380058]

Men.... Mener du at vi skal fornekte det vi føler? Følelser er jo ekte. Til og med når de er helt på tvers av hva vi ønsker å stå for. Hva gjør vi da? Fornekter følelsene, og later som vi er den vi ønsker å være?

Følelser er ekte - også når de signaliserer det motsatte av det vi ønsker at de skal gjøre, ja. For egen del er det viktig å akseptere de følelsene som kommer - at de er der - uansett hva de bringer med seg. Også når de ikke er særlig "ærbare". Hvis jeg prøver å ignorere dem, skriker de bare høyere og høyere, er min erfaring

Men jeg trenger ikke agere ut i fra følelsene mine til enhver tid. De er der, også har jeg et valg i forhold til hvordan jeg vil oppføre meg. Jeg tror ikke noe på å "følge følelsene" sine i ett og alt - mine følelser er i alle fall ganske vekslende, så dersom jeg skulle fulgt dem ukritisk, tror jeg en del folk rundt meg ville hatt problemer med å forholde seg til meg.

Hvis jeg hadde husket Freuds teori om Ego, Id og Superego skikkelig, så skulle jeg sitert den nå... På en eller annen måte, tror jeg at jeg befinner meg i nærheten av hans innfallsvinkel... Skremmende i grunn !

[tzatziki1365380058]

I følge TV 3 er du hva du spiser.

LOL!!!

[musikeren]

Nå skjønner jeg ikke hva du spør om?

Men hvis du spør om det er ok å handle som du føler for, så kan ikke det avgjøres ut i fra dine følelser alene. Handlingens intensjon og virkning må tas med i en vurdering av hvorvidt den er etisk holdbar eller ikke.

Det var det jeg spurte om:-)

Jeg mener at følelsene mine er en stor del av hvem jeg er. Samtidig skjer det relativt ofte at følelsene mine står i motsetning til hvem jeg ønsker å være. Og da kommmer jeg litt i konflikt med meg sjøl: Skal jeg virkelig late som jeg er noe annet enn det jeg føler? Eller skal jeg bare kline til og la hele verden få fyken så det smeller langt inn i hælvete? ;-)

[musikeren]

Følelser er ekte - også når de signaliserer det motsatte av det vi ønsker at de skal gjøre, ja. For egen del er det viktig å akseptere de følelsene som kommer - at de er der - uansett hva de bringer med seg. Også når de ikke er særlig "ærbare". Hvis jeg prøver å ignorere dem, skriker de bare høyere og høyere, er min erfaring

Men jeg trenger ikke agere ut i fra følelsene mine til enhver tid. De er der, også har jeg et valg i forhold til hvordan jeg vil oppføre meg. Jeg tror ikke noe på å "følge følelsene" sine i ett og alt - mine følelser er i alle fall ganske vekslende, så dersom jeg skulle fulgt dem ukritisk, tror jeg en del folk rundt meg ville hatt problemer med å forholde seg til meg.

Hvis jeg hadde husket Freuds teori om Ego, Id og Superego skikkelig, så skulle jeg sitert den nå... På en eller annen måte, tror jeg at jeg befinner meg i nærheten av hans innfallsvinkel... Skremmende i grunn !

Siterer fra mitt svar til frosk:

Jeg mener at følelsene mine er en stor del av hvem jeg er. Samtidig skjer det relativt ofte at følelsene mine står i motsetning til hvem jeg ønsker å være. Og da kommmer jeg litt i konflikt med meg sjøl: Skal jeg virkelig late som jeg er noe annet enn det jeg føler? Eller skal jeg bare kline til og la hele verden få fyken så det smeller langt inn i hælvete? ;-)

[tzatziki1365380058]

Siterer fra mitt svar til frosk:

Jeg mener at følelsene mine er en stor del av hvem jeg er. Samtidig skjer det relativt ofte at følelsene mine står i motsetning til hvem jeg ønsker å være. Og da kommmer jeg litt i konflikt med meg sjøl: Skal jeg virkelig late som jeg er noe annet enn det jeg føler? Eller skal jeg bare kline til og la hele verden få fyken så det smeller langt inn i hælvete? ;-)

Nå vet jeg jo ikke så mye om hva DU føler. Men for egen del, så er følelsene mine noen ganger utrolig smålige og slemme i forhold til folk rundt meg - misunnelig og sjalu kan de (jeg) også være, i noen tilfeller er følelsene mine til og med rasistiske og generelt fordomsfulle.

Jeg opplever ikke at det å ikke etterleve det følelsene "ber meg om" i slike tilfeller, er det samme som å ikke "være den jeg er".

Jeg ER en person med mange rare, og ikke alltid ærbare følelser og tanker - men jeg er OGSÅ en person med evne til å reflektere, vurdere . sjekke "sannhetsgehalten" i følelsene før jeg handler. Det er alltid sant at jeg føler det jeg føler, men berettigelsen for følelsene kan være så forskjellig...

Så - kanskje heller enn jeg (vi) er følelser og handlinger, så er jeg (vi) følelser og refleksjon - som i kombinasjon fører til valg av atferd. Hvis du skjønner hva jeg mener.....det er seint, og jeg burde sove!

Men i noen situasjoner synes jeg absolutt at man skal gi blanke, følge følelsene og skremme vannet av folk rundt seg

God natt! Jeg tror jeg nettopp svelget en flue (æææsj!), og det er definitivt på tide å legge seg..............

[musikeren]

Nå vet jeg jo ikke så mye om hva DU føler. Men for egen del, så er følelsene mine noen ganger utrolig smålige og slemme i forhold til folk rundt meg - misunnelig og sjalu kan de (jeg) også være, i noen tilfeller er følelsene mine til og med rasistiske og generelt fordomsfulle.

Jeg opplever ikke at det å ikke etterleve det følelsene "ber meg om" i slike tilfeller, er det samme som å ikke "være den jeg er".

Jeg ER en person med mange rare, og ikke alltid ærbare følelser og tanker - men jeg er OGSÅ en person med evne til å reflektere, vurdere . sjekke "sannhetsgehalten" i følelsene før jeg handler. Det er alltid sant at jeg føler det jeg føler, men berettigelsen for følelsene kan være så forskjellig...

Så - kanskje heller enn jeg (vi) er følelser og handlinger, så er jeg (vi) følelser og refleksjon - som i kombinasjon fører til valg av atferd. Hvis du skjønner hva jeg mener.....det er seint, og jeg burde sove!

Men i noen situasjoner synes jeg absolutt at man skal gi blanke, følge følelsene og skremme vannet av folk rundt seg

God natt! Jeg tror jeg nettopp svelget en flue (æææsj!), og det er definitivt på tide å legge seg..............

Hm. Er vel kanskje ikke noe sjokk at jeg har tenkt litt på dette her;-) Og har vel til og med kommet fram til nogenlunde det samme som deg. Men artig å lese hva folk mener om dette.

God natt!

[musikeren]

LOL!!!

Ikke le av henne, da blir hun bare verre.

[frosken]

Det var det jeg spurte om:-)

Jeg mener at følelsene mine er en stor del av hvem jeg er. Samtidig skjer det relativt ofte at følelsene mine står i motsetning til hvem jeg ønsker å være. Og da kommmer jeg litt i konflikt med meg sjøl: Skal jeg virkelig late som jeg er noe annet enn det jeg føler? Eller skal jeg bare kline til og la hele verden få fyken så det smeller langt inn i hælvete? ;-)

For meg er det viktig å skille mellom mer "flyktige" følelser og de som er mer "konstante". Enkelte dager har jeg stått opp med feil bein, og da er det mye rart som kan vekke sterke følelser i meg. Om jeg en slik dag blir sur på noen eller noe, så ser jeg ingen grunn til å være overdrevent ærlig i mine utsagn siden jeg vet at jeg sannsynligvis ville reagert annerledes de resterende 6 dagene den uka.

En annen ting er mer vedvarende opplevelser av hva som gir mest mening for meg i min tilværelse. Jeg gidder ikke å oppføre meg "konformt" i forhold til hva som "folk flest" måtte like eller mene, dersom det ikke samsvarer med mine egne behov og dersom mine valg ikke får negative konsekvenser for andre mennesker i nevneverdig grad.

Et konkret eksempel er hva jeg sier "ja" til og hvem jeg sier "ja" til. Enkelte sosiale sammenkomster synes jeg er fullstendig uinteressante. Dersom mitt fravær er egnet til å vekke sterke reaksjoner hos noen jeg bryr meg mye om så møter jeg opp, men dersom jeg mener at det objektivt sett ikke kan gjøre noe særlig fra eller til om jeg møter opp eller ikke, så møter jeg ikke. Jeg vet at noen mener mine valg er "sære", men det bekymrer meg lite:-)

Jeg er motstander av at egne behov skal styre alt man gjør i livet, men er opptatt av gjøre valg som gir mest mulig mening i min hverdag. Det innebærer f.eks. at jeg strekker meg mye lengre i forhold til barn enn voksne, da det gir mening for meg å bidra til at de barna jeg kjenner i sin barndom får et godt grunnlag for å mestre sine liv.

[cathlin]

Kan dere la være å spamme tråden min?

Sorry:(

[Gjest er det]

Men burde jeg ikke være så ærlig og rett fram at jeg bare handdler som jeg tenker....? Noe annet er jo å fornekte sitt sanne jeg....?

Hva er vårt sanne jeg da? Da er du like langt igjen i defineringen av hva vi er.

[tzatziki1365380058]

Ikke le av henne, da blir hun bare verre.

Sorry - kunne ikke la være

[musikeren]

Sorry:(

Ok:-)

[pekkaline]

Men burde jeg ikke være så ærlig og rett fram at jeg bare handdler som jeg tenker....? Noe annet er jo å fornekte sitt sanne jeg....?

Mener du at du ville droppet vanlig høflighet som vii er tillært f.eks? At du skal si hva du mener og tenker om enhver ting uten å ta hensyn til andres følelser? Eller er det å gå naken i gatene å være seg selv fordi man ikke liker klær? Eller at du vil ha flere koner (menn). Er det noe slikt du tenker på?

Man kan være seg selv så langt loven tillater oss å være det.

Jeg er nyskjerrig på deg nå Hva er det du må holde tilbake? Og hva hindrer deg?

[pekkaline]

Nei, stemmer ikke. Da burde jeg hatt en luksuriøs og rotete Cadillac. Men jeg har bare en shabby og rotete kia sephia.

''Da burde jeg hatt en luksuriøs og rotete Cadillac''

Altså: Utad er du perfekt mens inni deg er alt kaos. Hvem er det du stenger inne?

[musikeren]

''Da burde jeg hatt en luksuriøs og rotete Cadillac''

Altså: Utad er du perfekt mens inni deg er alt kaos. Hvem er det du stenger inne?

Poenget her handlet jo selvfølgelig om å være velutstyrt.... ;-) Om enn litt rotete....

[musikeren]

Hva er vårt sanne jeg da? Da er du like langt igjen i defineringen av hva vi er.

Er ikke vårt sanne jeg hva vi føler innerst inne?

[musikeren]

Mener du at du ville droppet vanlig høflighet som vii er tillært f.eks? At du skal si hva du mener og tenker om enhver ting uten å ta hensyn til andres følelser? Eller er det å gå naken i gatene å være seg selv fordi man ikke liker klær? Eller at du vil ha flere koner (menn). Er det noe slikt du tenker på?

Man kan være seg selv så langt loven tillater oss å være det.

Jeg er nyskjerrig på deg nå Hva er det du må holde tilbake? Og hva hindrer deg?

Av og til er følelser og fornuft helt på tvers av hverandre. Av og til forteller følelsene mine meg at nå er det på tide å banne og skjelle, mens fornuften min sier at jeg bare er nærtagende og dum. Så hva gjør jeg da?

Skulle jeg fulgt følelsene mine så ville jeg vært en liten, fordomsfull og patetisk mann:-D

[pekkaline]

Av og til er følelser og fornuft helt på tvers av hverandre. Av og til forteller følelsene mine meg at nå er det på tide å banne og skjelle, mens fornuften min sier at jeg bare er nærtagende og dum. Så hva gjør jeg da?

Skulle jeg fulgt følelsene mine så ville jeg vært en liten, fordomsfull og patetisk mann:-D

Du trenger å gå dypere i deg selv. Se på hva du reagerer på. Sinne er jo et tegn på noe. Eks en som blir sint pga mobbing, har gjerne blitt mobbet selv og må gå dypere inn i det for å granske det litt. Kanskje du trenger en utenforstående å snakke med. Jaja, nei det er ikke alltid lett å forstå seg selv.

[Gjest er det]

Av og til er følelser og fornuft helt på tvers av hverandre. Av og til forteller følelsene mine meg at nå er det på tide å banne og skjelle, mens fornuften min sier at jeg bare er nærtagende og dum. Så hva gjør jeg da?

Skulle jeg fulgt følelsene mine så ville jeg vært en liten, fordomsfull og patetisk mann:-D

Du har noe som heter rasjonalitet. Den styrer om du skal la deg styre av følelsene. Av og til bør du det, andre ganger ikke.

Vi er summen av alt.

[Gjest er det]

Du er summen av dine tanker og følelser og hvordan du håndterer dem.