Jeg vil leve et latmannsliv

[Gjest Multippel]

Da kan jeg gå rundt hele dagen i en blondekjole og male stygge bilder og mate hønsene eller noe annet unyttig! ;-)

haha det høres ikke så dumt ut *LOL*

[Gjest Pås]

;-)

Men man trenger jo ikke være lat fordi om man ikke har en vanlig jobb? :-) Man kan fylle livet sitt med masse rart.

Det varierer hvilke ting jeg ville satset på som 'aktivitet', men jeg har f eks sett for meg at jeg skal designe og sy spesielle vesker f eks. Hvilket er en meget sprø idé, for jeg er IKKE flink med søm og håndarbeid!! ;-) Men jeg kan jo lære, ikke sant?

Med det jeg kan i dag ville det vært det fullstendige galskap om jeg skulle slutte å jobbe for å satse på noe slikt, eller satse på å bli kunstmaler (jeg kunne virkelig tenke meg å male mer enn jeg får tid til nå) eller noe av det andre jeg av og til fantaserer om å ha bedre tid til. For ingenting av det jeg kan eller har lyst til av mer 'kunstnerisk' karakter kan jeg bra nok til å kunne leve av det.

Men det hadde vært deilig å kunne 'gi seg hen' til den mer kunstneriske siden av meg selv. Jeg føler at den lider litt slik det er nå.

Men på den annen side kan det jo hende at jeg føler at det 'intellektuelle' ville lide hvis jeg bare tilbragte dagene med ymse hobbyaktiviteter....;-)

Men det er fint å drømme litt. :-D

Har fått høre på DOL før at jeg må være lat som bare jobber 50% stilling og I TILLEGG har vaskehjelp! :-)

Det som er deilig, er jo å ha GOD tid! Tid til å trene bl.a.! Jeg bryr meg egentlig ikke om hva fremmede måtte mene om måten vi har valgt å organisere oss på sålenge vi er fornøyde selv.

Jeg utelukker ikke at jeg snart kommer til å søke full stilling, men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri ville valgt annerledes enn jeg har gjort, den tiden jeg har fått sammen med barna mine får jeg aldri igjen!

mvh

[Gjest Pås]

Sant det, livet er svært kort og vi vet aldri hvor lenge vi har det heller. Det nytter ikke å tenke at bare jeg blir så og så gammel så skal jeg bruke mer tid hjemme og mindre på jobb.

Eller når jeg blir pensjonist så skal jeg bruke mer tid på meg og familien.

For det første er det ikke sikkert man lever så lenge at man rekker det og hvis man blir så gammel og får tid til det, så oppdager man plutselig at barna er så gamle at de ikke er så veldig interessert lenger.

Har du ikke stilt opp for dem før så vil man aldri klare å ta igjen det tapte, det er når barna er små og før de blir fyller 20 til 25 som er ekstra viktig.

Igjen: helt enig! Jeg er 41 år, og har tenkt å leve leeeenge ennå, men jeg vet jo ikke... Ingen vet! Om en ikke skal direkte leve hver dag som om det var den siste, gjelder det i hvert fall å bruke tiden godt, og at en er bevisst på hva en bruker tiden sin på.

mvh

[mariaflyfly]

Har fått høre på DOL før at jeg må være lat som bare jobber 50% stilling og I TILLEGG har vaskehjelp! :-)

Det som er deilig, er jo å ha GOD tid! Tid til å trene bl.a.! Jeg bryr meg egentlig ikke om hva fremmede måtte mene om måten vi har valgt å organisere oss på sålenge vi er fornøyde selv.

Jeg utelukker ikke at jeg snart kommer til å søke full stilling, men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri ville valgt annerledes enn jeg har gjort, den tiden jeg har fått sammen med barna mine får jeg aldri igjen!

mvh

''Har fått høre på DOL før at jeg må være lat som bare jobber 50% stilling og I TILLEGG har vaskehjelp! :-)''

Ikke lat. Veldig, veldig heldig som har muligheten.

[Gjest Pås]

''Har fått høre på DOL før at jeg må være lat som bare jobber 50% stilling og I TILLEGG har vaskehjelp! :-)''

Ikke lat. Veldig, veldig heldig som har muligheten.

Jeg vet!

mvh

[pekkaline]

Tror nok mange føler som deg. På visse stadier så kan man plutselig få ting for seg. Er det slik jeg vil leve resten av livet? Er det noe jeg går glipp av? osv. Kanskje du kunne hatt permisjon fra jobben din ei stund og jobbet i barnehage litt? jeg er ganske sikker på at de som lever det livet du "trakter" etter, føler det samme som deg og ønsker å være mere i aksjon innimellom.

[Gjest Wita]

Synes det er deilig å passere 40 jeg. Ungene er tenåringer, mer selvstendig, fritidsaktivivitene styrer de selv. Jeg føler meg fremdeles ung. Har en "attpåklatt" da som snart begynner med fritidsaktiviteter, men det skal skje i sfo-tiden. Ellers tenker jeg ikke på at jeg skal ha riktige meninger. Jeg mener det jeg mener og etter min mening er de alltid riktig frem til jeg eventuelt ombestemmer meg, og det kan skje rett som det er:)

Det kjøret du beskriver, følte jeg mer midt i 30-års-alderen. Da var det aktiviteter og kjøring hit og dit, kakebaking, styre i korpset, usikkerhet rundt sykdom (det ene barnet). Nå har ting falt på plass og ingen 40-års-krise her.

Det roer seg vel for deg også etter hvert. Livet går i faser og plutselig ser hverdagen helt annerledes ut.

Dette med å bake til jul, har jeg aldri skjønt vitsen med. Kjøpekakene er da minst like gode.

[Gjest som Ullvang sier det]

Har fått høre på DOL før at jeg må være lat som bare jobber 50% stilling og I TILLEGG har vaskehjelp! :-)

Det som er deilig, er jo å ha GOD tid! Tid til å trene bl.a.! Jeg bryr meg egentlig ikke om hva fremmede måtte mene om måten vi har valgt å organisere oss på sålenge vi er fornøyde selv.

Jeg utelukker ikke at jeg snart kommer til å søke full stilling, men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri ville valgt annerledes enn jeg har gjort, den tiden jeg har fått sammen med barna mine får jeg aldri igjen!

mvh

Vegard Ullang lurer på hvorfor folk får andre til å vaske for seg for å trene. Å vaske hus er jo god trening! Du betaler jo egentlig dobbelt opp (om du går på helsestudio el.)

[Gjest Pås]

Vegard Ullang lurer på hvorfor folk får andre til å vaske for seg for å trene. Å vaske hus er jo god trening! Du betaler jo egentlig dobbelt opp (om du går på helsestudio el.)

He-he, jeg har sett at han sier det ja! Men jeg klarer bare ikke å tenke på husarbeid som trening... Jeg synes det er tungt og kjedelig og litt meningsløst ettersom det blir så fort skittent igjen! Dessuten går jeg ikke på treningsstudio, men løper!

Men jeg ser såklart poenget!

mvh

[Mrs. Wallace]

Jeg tror ikke at dette er bare med krise å gjøre, men også noe med at du begynner å finne ut hva som er viktig og ikke viktig i livet.

Det er ikke viktig å ha en lederstilling, det er ikke viktig å jobbe rævva av seg på jobben, det er ikke viktig (absolutt ikke viktig) å leve kafelivet. Det kan du i alle fall kutte ut.

Det som er viktig er å ikke stresse for å oppnå all verdens tiing du antagelig ikke har brukt for.

Det er viktig å kunne ha det såpass bra at du kan trives med det du har, alt over det gir bare stress og jag som oftest.

Jeg diskuterer dette her endel på jobben, noen jober omtrent rævva av seg og står antagelig stolt forran sjefen og viser gode resultater. Men jeg spør da som oftest, hvem vil takke deg og huske deg godt når du er pensjonist og senere dør?

Er det arbeidsplassen og kollegaene som tenker så veldig mye på deg eller er det familien og ikke minst barna dine?

Jo det er spesielt barna, de vil huske deg så lenge de lever og har du vært mye hjemme og tatt deg godt av dem, brukt tiden din til å hjelpe dem og stille opp for dem, så vil de huske det så lenge de lever, til og med barnebarna vil da huske deg.

Vil arbeidsplassen huske deg like godt? Svaret er selvsagt nei, men hvor er det de fleste legger igjen sjelsa og tiden sin? Jo på arbeidsplassen.

Jeg har vært der du har vært også, hatt gode lederstillinger, jobbet mye osv. Men i dag jobber jeg sjeldent lenger enn arbiedstiden min, jeg gjør en god jobb når jeg er på jobb, henger aldri etter, gjør en solid jobb osv, men jeg tar ikke med meg jobben hjem, jobber sjeldnet overtid, den tiden bruker jeg heller på de hjemme. Dette har jeg sagt klart i fra på jobben, men jeg kan gjøre en ekstra innsats av og til hvis det skal være nødvendig, men det skal ikke være en vane.

Godt innlegg, mrxx. Jeg har også endret prioriteringene mine i takt med at jeg har blitt eldre (og fått barn), og i dag er jeg ikke et øyeblikk i tvil om hva som har høyest verdi for meg: Tid med familien, særlig ungene mine. Vi tjener langt mindre enn vi kunne ha gjort, fordi vi ikke gidder å leve for å jobbe. Jobben er både meningsfull og morsom, men den er bare en del av livet.

Når jeg blir stresset, liker jeg å tenke på et velbrukt utsagn: "det er få som ligger på dødsleiet og angrer på at de ikke brukte mer tid på jobben".

[Chezka]

Synes det er deilig å passere 40 jeg. Ungene er tenåringer, mer selvstendig, fritidsaktivivitene styrer de selv. Jeg føler meg fremdeles ung. Har en "attpåklatt" da som snart begynner med fritidsaktiviteter, men det skal skje i sfo-tiden. Ellers tenker jeg ikke på at jeg skal ha riktige meninger. Jeg mener det jeg mener og etter min mening er de alltid riktig frem til jeg eventuelt ombestemmer meg, og det kan skje rett som det er:)

Det kjøret du beskriver, følte jeg mer midt i 30-års-alderen. Da var det aktiviteter og kjøring hit og dit, kakebaking, styre i korpset, usikkerhet rundt sykdom (det ene barnet). Nå har ting falt på plass og ingen 40-års-krise her.

Det roer seg vel for deg også etter hvert. Livet går i faser og plutselig ser hverdagen helt annerledes ut.

Dette med å bake til jul, har jeg aldri skjønt vitsen med. Kjøpekakene er da minst like gode.

Jammen jeg vil ikke ha det så travelt at jeg kjøper julekaker - jeg vi ha tid til å bake mine egne - maaaange )

Jeg vil ha fri hele desember slik at jeg kan julevaske og julebake og julepynte og høre førjulsnatt på radioen og.....og.....*SUKK*

[morsan]

Har fått høre på DOL før at jeg må være lat som bare jobber 50% stilling og I TILLEGG har vaskehjelp! :-)

Det som er deilig, er jo å ha GOD tid! Tid til å trene bl.a.! Jeg bryr meg egentlig ikke om hva fremmede måtte mene om måten vi har valgt å organisere oss på sålenge vi er fornøyde selv.

Jeg utelukker ikke at jeg snart kommer til å søke full stilling, men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri ville valgt annerledes enn jeg har gjort, den tiden jeg har fått sammen med barna mine får jeg aldri igjen!

mvh

det handler jo om å prioritere tiden sin, og selv om du hadde hatt bedre tid enn dem som jobber fullt til å ha vaskehjelp, er det jo deilig å slippe det dersom du ikke liker å gjøre det.

Men akkurat det der med vasking - der er mange nordmenn litt rare. Man SKAL liksom ta møkka si sjøl, men spørsmålet er: Hvorfor tar man da ikke møkka si sjøl f eks på jobben? ;-) Hvorfor er det helt greit å ha andre som vasker kontoret ditt, men ikke greit å ha andre som vasker stua di? ;-=

[laban]

Jammen jeg vil ikke ha det så travelt at jeg kjøper julekaker - jeg vi ha tid til å bake mine egne - maaaange )

Jeg vil ha fri hele desember slik at jeg kan julevaske og julebake og julepynte og høre førjulsnatt på radioen og.....og.....*SUKK*

Jeg baker julekaker, fordi det er en av de juleforberedelsene jeg trives med.

Så lar jeg heller være å vaske der jeg ikke synes det trengs, man MÅ ikke vaske bakerst i skaphyllene bare fordi kalenderen viser desember.

Nattradio kan du høre mens du baker. Søvn er veldig oppskrytt.

[Babette]

Tror neppe husmødrene på 50-tallet førte noe latmannsliv, tvertimot!

Jeg kjenner meg ikke så mye igjen i tankene dine. Lykken for meg er kjærlighet, lederstilling og løping. Jeg får adrenalinkick av å ha mye å gjøre på jobben, og elsker å ha mye ansvar.

Hjemme liker jeg også å ha en del å gjøre, og vaskehjelp har aldri vært på frågan.

Husker et innlegg her inne fra ei som "hater å vaske gulv". Det hørtes ut som en bortskjemt 14-åring. Det er en viktig egenskap å kunne ta et tak der det trengs. Og vi kan ikke forvente å elske alt vi gjør.

Men er man effektiv til å organisere, vil det alltid være plass for å late seg litt innimellom. Og det er deilig, men alt med måte.

Latmannsliv er med andre ord ingenting for meg.

[Gjest Elextra]

Tror neppe husmødrene på 50-tallet førte noe latmannsliv, tvertimot!

Jeg kjenner meg ikke så mye igjen i tankene dine. Lykken for meg er kjærlighet, lederstilling og løping. Jeg får adrenalinkick av å ha mye å gjøre på jobben, og elsker å ha mye ansvar.

Hjemme liker jeg også å ha en del å gjøre, og vaskehjelp har aldri vært på frågan.

Husker et innlegg her inne fra ei som "hater å vaske gulv". Det hørtes ut som en bortskjemt 14-åring. Det er en viktig egenskap å kunne ta et tak der det trengs. Og vi kan ikke forvente å elske alt vi gjør.

Men er man effektiv til å organisere, vil det alltid være plass for å late seg litt innimellom. Og det er deilig, men alt med måte.

Latmannsliv er med andre ord ingenting for meg.

Gosh, så effektiv du er!

[Chezka]

Jeg baker julekaker, fordi det er en av de juleforberedelsene jeg trives med.

Så lar jeg heller være å vaske der jeg ikke synes det trengs, man MÅ ikke vaske bakerst i skaphyllene bare fordi kalenderen viser desember.

Nattradio kan du høre mens du baker. Søvn er veldig oppskrytt.

Joda, jeg gjør som deg, vasker kun det nødvendigste og baker ikke alt jeg kunne tenke meg. I hele tatt så gjør jeg mye mindre juleforberedelser enn hva jeg har lyst til rett og slett fordi tiden ikke strekker til!

[Chezka]

Tror neppe husmødrene på 50-tallet førte noe latmannsliv, tvertimot!

Jeg kjenner meg ikke så mye igjen i tankene dine. Lykken for meg er kjærlighet, lederstilling og løping. Jeg får adrenalinkick av å ha mye å gjøre på jobben, og elsker å ha mye ansvar.

Hjemme liker jeg også å ha en del å gjøre, og vaskehjelp har aldri vært på frågan.

Husker et innlegg her inne fra ei som "hater å vaske gulv". Det hørtes ut som en bortskjemt 14-åring. Det er en viktig egenskap å kunne ta et tak der det trengs. Og vi kan ikke forvente å elske alt vi gjør.

Men er man effektiv til å organisere, vil det alltid være plass for å late seg litt innimellom. Og det er deilig, men alt med måte.

Latmannsliv er med andre ord ingenting for meg.

Jeg er nok myyye mer lat en deg ja ) Jeg elsker å late meg, lese en bok, se en film, bake en kake, eller gjøre ingenting!

Å så liker jeg å gjøre "husmor-ting", det gir en fantastisk god følelse når huset er nyvaska, nybakte brød på kjøkkenbenkten og gjerne en kake i ovnen ))

[mrxx]

Godt innlegg, mrxx. Jeg har også endret prioriteringene mine i takt med at jeg har blitt eldre (og fått barn), og i dag er jeg ikke et øyeblikk i tvil om hva som har høyest verdi for meg: Tid med familien, særlig ungene mine. Vi tjener langt mindre enn vi kunne ha gjort, fordi vi ikke gidder å leve for å jobbe. Jobben er både meningsfull og morsom, men den er bare en del av livet.

Når jeg blir stresset, liker jeg å tenke på et velbrukt utsagn: "det er få som ligger på dødsleiet og angrer på at de ikke brukte mer tid på jobben".

Det utsagnet ditt skal jeg ta med meg videre, det var svært bra.

Helt enig, penger er ikke alt. Selvsagt vil alle ha mer penger, det tror jeg de fleste ville ha, nesten uansett hva de tjener. Vi har også i perioder tenkt slik dere har gjort, altså valgt å ha mindre penger for å ta mer vare på ungene. Så lenge man har en slik mulighet, så bør man prioritere slik.

Jeg tjener svært bra, men kunne ha tjent mer, hvis jeg hadde prioritert jobben min fremfor familien min, men det vil aldri bli aktuelt lenger. Jeg klarer meg og setter stor pris på fritiden min og tiden sammen med barna mine.

[Gjest Wita]

Jeg baker julekaker, fordi det er en av de juleforberedelsene jeg trives med.

Så lar jeg heller være å vaske der jeg ikke synes det trengs, man MÅ ikke vaske bakerst i skaphyllene bare fordi kalenderen viser desember.

Nattradio kan du høre mens du baker. Søvn er veldig oppskrytt.

Med meg er det omvendt. Jeg må ha det rent til jul, men å bake mange kaker gidder jeg ikke:)

Vi lager pepperkakehus da for ungenes skyld og så triller vi marsipan.

[Gjest gomle]

Jeg forstår deg godt!! Med jobb, mann, tre barn, hus, foreldre, svigerforeldre osv osv, så lengter jeg også etter et enkelt liv innimellom, tid til å slappe av MED GOD SAMVITTIGHET! Det hender jo jeg setter meg ned nå også, men det henger jo over meg at jeg heller burde gjort ditt og datt, så den store roen får man ikke. Men kanskje vår tid kommer, når ungene er store? Jeg trøster meg iallfall med det.