Jeg vil leve et latmannsliv

[tzatziki1365380058]

H ehe, lurte et øyeblikk på hvorfor du automatisk mente at blondekjole = stygt! ;-)

dette kunne f eks vært meg (bortsett fra hårfargen):

http://www.romanticweddingdress.com/brookegarden.jpg

Hårfargen er det eneste som kunne vært meg

[Lillemus]

*Rekker opp hånda* Skulle kost meg glugg ihjel om jeg hadde det sånn jeg! )

[Tweak]

Jeg henger meg på her jeg!

Jeg er så utrolig trøtt og sliten for tiden. Er nylig ferdig med utdannelsen min, og merker allerede at jeg savner studietiden. Eller det vil si, de siste årene av studietiden var ganske tøffe og harde pga masteroppgaven, men slik skal det jo være. Før jeg kom på masternivå, så kunne vi gjerne ta dagene helt med ro de første ukene av semesteret, og ta lange lunsjpauser og kanskje ikke komme i det hele tatt en dag. Det var deilig! (he he, lenge leve latskapen!)

Jeg må se framover, og ser for meg et liv emed evig jag. Jeg orker ikke det... Jeg vil ha en fast stilling og trygghet. Jeg vil ha barn, og kanskje bli hjemme med barna noen år også. Jeg vil ikke, når jeg blir gammel se tilbake og angre på at jeg ikke prioriterte de viktige tingene! Som det som gjør meg lykkelig. Jeg er sliten og konstant trøtt for tiden, uten at jeg helt forstår hvorfor... Men alt henger vel sammen tenker jeg.

[Nellie]

Dette ligner ikke så rent lite på mine egne tanker om dagen. Jeg nærmer meg også de 40 (iik) og drømmer om å kutte ned og ikke stresse meg halvt fordervet med jobbreiser og høyt arbeidstempo.

Av og til misunner jeg dem som har jobber som ikke innebærer stort ansvar i forhold til prosjekter og personal og deadlines...

Har lovet meg seg å gjøre noe med dette, når jeg har passert 40... om noen år..

[morsan]

Hårfargen er det eneste som kunne vært meg

Kanskje du kjører den mer jordnære stilen der du tripper rundt på tunet og mater dyrene? ;-)

http://www.fjordhotellet.no/element_db/33/332_Mate_lam2.jpg

[tzatziki1365380058]

Kanskje du kjører den mer jordnære stilen der du tripper rundt på tunet og mater dyrene? ;-)

http://www.fjordhotellet.no/element_db/33/332_Mate_lam2.jpg

Jepp, dette var saker!

Hodeplagget synes jeg var spesielt lækkert

[Gjest melmøll]

Man blir deppa om man søker etter det "perfekte". Du vil få det bedre hvis du kan innse at det perfekt er en illusjon. Du vil få det bedre hvis du begynner å ta mer hensyn til egne behov og drømmer fremfor å strebe etter hvordan du tror det forventes av deg. Jeg vil gjerne stille spørsmål ved noen av dine påstander,

-"Hele tiden skal man være frempå på jobben, og helst ville jobbe seg oppover, engasjert i samfunnet, barn, familie og venner, man må passe på å "vise seg ute", kafé og uteliv, ha riktige meninger om riktige temaer...*puh*"

MÅ man det? Hvorfor?

[flory]

Å,jeg er så enig så enig med deg! Tenk for et liv en kunne levd da-et avslappa og avstressende liv uten altfor mange bekymringer. For tror du ikke det er sånn nå om dagen,at mange lever et altfor oppjagende liv? Skal rekke dit og datt,og skal ha både det ene og det andre.

Jeg våget meg til å si en gang at jeg skulle ønske jeg kunne ha det slik de hadde det før i tiden-at mannen var ute i jobb,og kvinnen hjemme og stelte hus,hjem og barn. Der kom mannen hjem til ferdiglaget middag,og unger hjem fra skolen med duft av nybakte boller da de kom inn døra. Hmmm,det høres fristende ut for meg.

Vet jeg får mange imot meg på dette,slik jeg fikk den gang jeg nevnte det. Hva m likestilling osv osv. Men dette er mine tanker,og mine meninger.

Ta vare på drømmen din du Chezka,og hva med å prøve å gjøre noen ut av den? Lykke til!!

Ps,jeg er forresten "bare" 31 år.. :-)

[ekte nick]

Høres ut som du trenger et skifte i livet. Jeg vet om mange mennesker (kvinner og menn) i 40 eller 50 årene som har startet med noe helt nytt, fordi de følte slik som du.

Viktig å ta følelsen din på alvor!

Lykke til!

[Gjest en sliten husmor her også ;)]

Ikke bare av og til heller Jeg har vært inne i en slik periode selv en god stund nå, og jeg er snart 40 jeg også.

Nesten så vi kan begynne en "kvinner i 40 års krise - klubb" *ler*

Har vært heldig og kunnet være hjemme med barna i ganske mange år, men vi har hatt veldig dårlig råd. Så fikk jeg megs full jobb og nå går dagene i et eneste mas.

Jeg glemmer ting innimellom, som har med skole å gjøre, og får skikkelig dårlig samvittighet. Jeg klarer ikke alltid å følge opp i forhold til lekser, nå er de jo flinke å gjør dem men jeg skulle jo så gjerne ha vært mer med. Dårlig samvittighet. Litt for sliten til å finne på ting med dem, dårlig samvittighet. Etc.etc.etc.

Dagene går på å lage nister, stelle seg, kjøre til jobb, jobbe i en fin men krevende jobb, kjøre hjem (kø i minst en halvtime) - siste rest av energi går på vegen hjem foresten, komme seg inn, begynne på middag, kanskje sette på noe klær, smårydde litt, dekke på til middag, spise middag, dekke av middag...før en vet ordet av det så er kvelden der, og jeg må legge meg siden jeg står opp veldig tidlig.

Jeg vil gjerne trene men føler jeg ikke kan dra fra ungene mer siden jeg nå ser dem så lite, kan trene hjemme men som regel føler jeg med utslitt når jeg endelig har tid og så blir det ikke noe av.

Har lyst til å jobbe maks 60%, få meg hest, plante litt blomster, pusle litt ute, være i form til ungene kommer hjem, orke mer ting helt enkelt.

Men så var det dette med å "ta igjen" for alle årene med dårlig råd da, ungene er såpass store nå at det krever sitt i forhold til skole og fritid også.

Alt fungerer i heimen, men som person så er jeg ikke tilfreds. Jeg føler hele livet er et krav, og jeg skulle så gjerne roet ned mer nå.

Så du er slettes ikke alene, kjære Chezka

[Liliaceae]

Noen ganger må en sette seg ned. Ta en gjennomgang av hva man bruker av tid & penger. Hva er viktig, hva kan man kutte ut.

Hvorfor er det så viktig å søke seg oppover hele tiden?

Kanskje det er greit å bli der man er? Eller kanskje et jobbskifte ville vært bra?

Hvem krever at man så ofte må vise seg frem på kafé, mene de riktige tingene osv? Hva du bruker tiden din på bestemmer du vel selv?

Jeg er inne i et skifte selv, det er veldig skummelt, men noen ganger må man bare ta en sjanse.

Jeg vil ikke se tilbake på livet mitt og angre på at jeg ikke prøvde.

Jeg har mann, tre barn og lån på hus og studielån. Så dette er selvsagt litt skummelt, men det er viktig å ha mot, vilje og tro på seg selv.