Jeg vil leve et latmannsliv

[Chezka]

Jeg tror jeg er litt smådeppa innimellom ) Altså; jeg havna på karusellen i begynnelsen av 20-åra, utdannelse - jobb - etterutdanning - bedre jobb - videreutdanning - lederstilling...

Hele tiden skal man være frempå på jobben og helst ville jobbe seg oppover, engasjert i samfunnet, barn, familie og venner, man må passe på å "vise seg ute", kafé og uteliv, ha riktige meninger om riktige temaer...*puh*

Jeg nærmer meg nå 40 og er så innimargen LEI!!

Drømmen måtte være å bo litt landlig, ha katt, hund og noen høner, kanskje jobbe max halv stilling - i en barnehage, ikke være nødt til å mene noe om verken det ene eller det andre, ikke tenke på hva som er PK hele tiden, kunne bruke god tid på husarbeid, bake litt, stelle i hagen ) Stå opp når jeg våkner om morgenen, drikke kaffe og lese avisa, ha goood tid *SUKK*

Når jula nærmer seg kunne jeg bruke all verdens tid på kooooselige juleforberedelser, og ikke stresse livet av meg med å lure på hvordan jeg skal rekke alt!

Skulle ønske jeg var 50-talls husmor - men med de fordeler og goder som finnes i dag da )

Tror jeg nærmer meg 40 års krisa (tji-hi)

Noen som føler det samme av og til?

[laban]

''...man må passe på å "vise seg ute", kafé og uteliv'...'

Det ville jeg droppet aller først, dersom du ikke har noen glede av det.

Hvis du er nesten 40, må du slutte å bry deg om sånt som at andre evt. mener du "viser deg for lite ute".

Jeg er 10 år eldre enn deg og kjenner meg i liten grad igjen, men jeg har ingen lederstilling. Det jeg kunne tenkt meg å gjøre mindre av, er klesvask og leksehjelp. Selvfølgelig er jeg også drittlei innimellom, men det tror jeg mange er iblant, uansett livssituasjon.

[morsan]

Jeg kan av og til føle det slik at livet uten lottomillionene nesten ikke er til å holde ut! ;-)

[Gjest Elextra]

Jeg kan av og til føle det slik at livet uten lottomillionene nesten ikke er til å holde ut! ;-)

Hva ville lottomillionene forandre, da?

Har selv god råd, og ergrer meg ofte over at vi henger slik i stroppen likevel. Tid er jo blitt en større luksus enn penger, og tid (til fri avbenyttelse) er vi fattige på. I vår verden er det vanskelig, for ikke å si umulig, å jobbe mindre/redusert uten å falle helt av lasset og ikke komme på igjen.

*Fredagssukk*

[morsan]

Hva ville lottomillionene forandre, da?

Har selv god råd, og ergrer meg ofte over at vi henger slik i stroppen likevel. Tid er jo blitt en større luksus enn penger, og tid (til fri avbenyttelse) er vi fattige på. I vår verden er det vanskelig, for ikke å si umulig, å jobbe mindre/redusert uten å falle helt av lasset og ikke komme på igjen.

*Fredagssukk*

Da kan jeg gå rundt hele dagen i en blondekjole og male stygge bilder og mate hønsene eller noe annet unyttig! ;-)

[Chezka]

Da kan jeg gå rundt hele dagen i en blondekjole og male stygge bilder og mate hønsene eller noe annet unyttig! ;-)

JAAA!! Stygg kjole og mate høner! Vil også!! Må huske å tippe lotto i dag )

[Chezka]

JAAA!! Stygg kjole og mate høner! Vil også!! Må huske å tippe lotto i dag )

Leste litt fort, trodde du skrev stygg kjole istede for stygge bilder ))) Men jeg vil gå rundt i stygg kjole å mate høner!

[Gjest Elextra]

Da kan jeg gå rundt hele dagen i en blondekjole og male stygge bilder og mate hønsene eller noe annet unyttig! ;-)

Hadde nok vært morsomt for et år eller to, mens barna er (forholdsvis) små, men tviler på a du kunne tenke deg det resten av livet :-). Eller?

[morsan]

Leste litt fort, trodde du skrev stygg kjole istede for stygge bilder ))) Men jeg vil gå rundt i stygg kjole å mate høner!

H ehe, lurte et øyeblikk på hvorfor du automatisk mente at blondekjole = stygt! ;-)

dette kunne f eks vært meg (bortsett fra hårfargen):

http://www.romanticweddingdress.com/brookegarden.jpg

[morsan]

Hadde nok vært morsomt for et år eller to, mens barna er (forholdsvis) små, men tviler på a du kunne tenke deg det resten av livet :-). Eller?

Nja, vet ikke. Faren er vel at man blir giddaslaus. Eller kanskje man blir meget kreativ?

Hadde f eks vært kult å kunne bruke tiden på å f eks drive en eller annen teit nisjeforretning uten å være opptatt av at den skal gå med overskudd.

[mrxx]

Jeg tror ikke at dette er bare med krise å gjøre, men også noe med at du begynner å finne ut hva som er viktig og ikke viktig i livet.

Det er ikke viktig å ha en lederstilling, det er ikke viktig å jobbe rævva av seg på jobben, det er ikke viktig (absolutt ikke viktig) å leve kafelivet. Det kan du i alle fall kutte ut.

Det som er viktig er å ikke stresse for å oppnå all verdens tiing du antagelig ikke har brukt for.

Det er viktig å kunne ha det såpass bra at du kan trives med det du har, alt over det gir bare stress og jag som oftest.

Jeg diskuterer dette her endel på jobben, noen jober omtrent rævva av seg og står antagelig stolt forran sjefen og viser gode resultater. Men jeg spør da som oftest, hvem vil takke deg og huske deg godt når du er pensjonist og senere dør?

Er det arbeidsplassen og kollegaene som tenker så veldig mye på deg eller er det familien og ikke minst barna dine?

Jo det er spesielt barna, de vil huske deg så lenge de lever og har du vært mye hjemme og tatt deg godt av dem, brukt tiden din til å hjelpe dem og stille opp for dem, så vil de huske det så lenge de lever, til og med barnebarna vil da huske deg.

Vil arbeidsplassen huske deg like godt? Svaret er selvsagt nei, men hvor er det de fleste legger igjen sjelsa og tiden sin? Jo på arbeidsplassen.

Jeg har vært der du har vært også, hatt gode lederstillinger, jobbet mye osv. Men i dag jobber jeg sjeldent lenger enn arbiedstiden min, jeg gjør en god jobb når jeg er på jobb, henger aldri etter, gjør en solid jobb osv, men jeg tar ikke med meg jobben hjem, jobber sjeldnet overtid, den tiden bruker jeg heller på de hjemme. Dette har jeg sagt klart i fra på jobben, men jeg kan gjøre en ekstra innsats av og til hvis det skal være nødvendig, men det skal ikke være en vane.

[Gjest Elextra]

Nja, vet ikke. Faren er vel at man blir giddaslaus. Eller kanskje man blir meget kreativ?

Hadde f eks vært kult å kunne bruke tiden på å f eks drive en eller annen teit nisjeforretning uten å være opptatt av at den skal gå med overskudd.

Tror jeg frykter mest å bli litt på siden av samfunnet, ville følt meg litt parkert om jeg ikke var i jobb. Liker dessuten både å treffe kolleger og andre, samt å få brynt meg litt i jobben.

Jeg frykter nok også at jeg ville bli litt giddalaus, ja... * ser meg for meg, småspisende, usminket og ufrisert, dassende rundt i joggedress *.

Eller kanskje jeg ville fått inspirasjon til å trene og gå turer og blitt freshere enn noen gang? )

[laban]

Nja, vet ikke. Faren er vel at man blir giddaslaus. Eller kanskje man blir meget kreativ?

Hadde f eks vært kult å kunne bruke tiden på å f eks drive en eller annen teit nisjeforretning uten å være opptatt av at den skal gå med overskudd.

Sier du, som driver broderiforretning i Bergen...

[Gjest Pås]

Jeg tror ikke at dette er bare med krise å gjøre, men også noe med at du begynner å finne ut hva som er viktig og ikke viktig i livet.

Det er ikke viktig å ha en lederstilling, det er ikke viktig å jobbe rævva av seg på jobben, det er ikke viktig (absolutt ikke viktig) å leve kafelivet. Det kan du i alle fall kutte ut.

Det som er viktig er å ikke stresse for å oppnå all verdens tiing du antagelig ikke har brukt for.

Det er viktig å kunne ha det såpass bra at du kan trives med det du har, alt over det gir bare stress og jag som oftest.

Jeg diskuterer dette her endel på jobben, noen jober omtrent rævva av seg og står antagelig stolt forran sjefen og viser gode resultater. Men jeg spør da som oftest, hvem vil takke deg og huske deg godt når du er pensjonist og senere dør?

Er det arbeidsplassen og kollegaene som tenker så veldig mye på deg eller er det familien og ikke minst barna dine?

Jo det er spesielt barna, de vil huske deg så lenge de lever og har du vært mye hjemme og tatt deg godt av dem, brukt tiden din til å hjelpe dem og stille opp for dem, så vil de huske det så lenge de lever, til og med barnebarna vil da huske deg.

Vil arbeidsplassen huske deg like godt? Svaret er selvsagt nei, men hvor er det de fleste legger igjen sjelsa og tiden sin? Jo på arbeidsplassen.

Jeg har vært der du har vært også, hatt gode lederstillinger, jobbet mye osv. Men i dag jobber jeg sjeldent lenger enn arbiedstiden min, jeg gjør en god jobb når jeg er på jobb, henger aldri etter, gjør en solid jobb osv, men jeg tar ikke med meg jobben hjem, jobber sjeldnet overtid, den tiden bruker jeg heller på de hjemme. Dette har jeg sagt klart i fra på jobben, men jeg kan gjøre en ekstra innsats av og til hvis det skal være nødvendig, men det skal ikke være en vane.

Jeg er hundre prosent enig i det du skriver. Jeg vil også legge til at livet er kort, og at en selv i stor grad velger hvordan en vil benytte den korte tiden!

mvh

[morsan]

Tror jeg frykter mest å bli litt på siden av samfunnet, ville følt meg litt parkert om jeg ikke var i jobb. Liker dessuten både å treffe kolleger og andre, samt å få brynt meg litt i jobben.

Jeg frykter nok også at jeg ville bli litt giddalaus, ja... * ser meg for meg, småspisende, usminket og ufrisert, dassende rundt i joggedress *.

Eller kanskje jeg ville fått inspirasjon til å trene og gå turer og blitt freshere enn noen gang? )

*S* Frykten for å havne utenfor samfunnet kan jeg også se for meg.

Og selvsagt er det en god mulighet for at man kan kjede seg. Men min mor ble førtidspensjonert som 60-åring, og hun er veldig sprek og ser ut til å fylle dagene sine med både dette & hint.

De gangene jeg drømmer meg bort som lottomillionær ser jeg for meg at jeg har god tid til å trimme og ta vare på meg selv, jeg går til regelmessig forpleie og massasje og slikt, jeg har tid til å gå i morsomme antikvitetsbutikker og snurrepippeributikker, jeg driver med ymse hobbier som f eks maling, eller restaurering av gamle møbler, decoupage, lager mine egne julekort fra skrætsj osv osv. Jeg leser masse bøker, og er veldig opplagt når helgen kommer til å ha gjester eller reise bort osv. ;-)

[morsan]

Sier du, som driver broderiforretning i Bergen...

Ja, jeg hadde rent glemt både butikken og stakkars Stple! ;-)

[Gjest Pås]

*S* Frykten for å havne utenfor samfunnet kan jeg også se for meg.

Og selvsagt er det en god mulighet for at man kan kjede seg. Men min mor ble førtidspensjonert som 60-åring, og hun er veldig sprek og ser ut til å fylle dagene sine med både dette & hint.

De gangene jeg drømmer meg bort som lottomillionær ser jeg for meg at jeg har god tid til å trimme og ta vare på meg selv, jeg går til regelmessig forpleie og massasje og slikt, jeg har tid til å gå i morsomme antikvitetsbutikker og snurrepippeributikker, jeg driver med ymse hobbier som f eks maling, eller restaurering av gamle møbler, decoupage, lager mine egne julekort fra skrætsj osv osv. Jeg leser masse bøker, og er veldig opplagt når helgen kommer til å ha gjester eller reise bort osv. ;-)

He-he, min mor ble pensjonist da hun var 64, da hun var 65 begynte hun i ny jobb! Hun orket ikke å gå hjemme hele dagen! Så det er ikke henne jeg har arvet det late genet mitt fra..

mvh

[Gjest Elextra]

*S* Frykten for å havne utenfor samfunnet kan jeg også se for meg.

Og selvsagt er det en god mulighet for at man kan kjede seg. Men min mor ble førtidspensjonert som 60-åring, og hun er veldig sprek og ser ut til å fylle dagene sine med både dette & hint.

De gangene jeg drømmer meg bort som lottomillionær ser jeg for meg at jeg har god tid til å trimme og ta vare på meg selv, jeg går til regelmessig forpleie og massasje og slikt, jeg har tid til å gå i morsomme antikvitetsbutikker og snurrepippeributikker, jeg driver med ymse hobbier som f eks maling, eller restaurering av gamle møbler, decoupage, lager mine egne julekort fra skrætsj osv osv. Jeg leser masse bøker, og er veldig opplagt når helgen kommer til å ha gjester eller reise bort osv. ;-)

Høres herlig ut!

[morsan]

He-he, min mor ble pensjonist da hun var 64, da hun var 65 begynte hun i ny jobb! Hun orket ikke å gå hjemme hele dagen! Så det er ikke henne jeg har arvet det late genet mitt fra..

mvh

;-)

Men man trenger jo ikke være lat fordi om man ikke har en vanlig jobb? :-) Man kan fylle livet sitt med masse rart.

Det varierer hvilke ting jeg ville satset på som 'aktivitet', men jeg har f eks sett for meg at jeg skal designe og sy spesielle vesker f eks. Hvilket er en meget sprø idé, for jeg er IKKE flink med søm og håndarbeid!! ;-) Men jeg kan jo lære, ikke sant?

Med det jeg kan i dag ville det vært det fullstendige galskap om jeg skulle slutte å jobbe for å satse på noe slikt, eller satse på å bli kunstmaler (jeg kunne virkelig tenke meg å male mer enn jeg får tid til nå) eller noe av det andre jeg av og til fantaserer om å ha bedre tid til. For ingenting av det jeg kan eller har lyst til av mer 'kunstnerisk' karakter kan jeg bra nok til å kunne leve av det.

Men det hadde vært deilig å kunne 'gi seg hen' til den mer kunstneriske siden av meg selv. Jeg føler at den lider litt slik det er nå.

Men på den annen side kan det jo hende at jeg føler at det 'intellektuelle' ville lide hvis jeg bare tilbragte dagene med ymse hobbyaktiviteter....;-)

Men det er fint å drømme litt. :-D

[mrxx]

Jeg er hundre prosent enig i det du skriver. Jeg vil også legge til at livet er kort, og at en selv i stor grad velger hvordan en vil benytte den korte tiden!

mvh

Sant det, livet er svært kort og vi vet aldri hvor lenge vi har det heller. Det nytter ikke å tenke at bare jeg blir så og så gammel så skal jeg bruke mer tid hjemme og mindre på jobb.

Eller når jeg blir pensjonist så skal jeg bruke mer tid på meg og familien.

For det første er det ikke sikkert man lever så lenge at man rekker det og hvis man blir så gammel og får tid til det, så oppdager man plutselig at barna er så gamle at de ikke er så veldig interessert lenger.

Har du ikke stilt opp for dem før så vil man aldri klare å ta igjen det tapte, det er når barna er små og før de blir fyller 20 til 25 som er ekstra viktig.