Masochist

[Gjest masochisten]

Allerede fra fødselen/barndommen begynte det; Omsorgssvikt. Fortsatte med voldtektsforsøk som 10åring av en voksen kamerat av faren min. Derfra fortsatte det med mobbing over 3 år, før det gikk over til seksuelt overgrep og voldtekt som henholdsvis 15 og 16 åring. Så en ny voldtekt som 21 åring, før jeg som 23 åring ble sammen med en som voldtok meg hver dag, før jeg etter ett og et halvt år ble tvunget til å avslutte forholdet etter å ha blitt utsatt for 7 timer med seksuell/psykisk/fysisk tortur..

Nå.. Har det gått nesten ett år. Jeg har møtt mange snille menn. Men snur ryggen til dem, og søker heller til alternative møteplasser der jeg vet jeg finner sadister som mer enn gjerne misbruker meg enda mer. Og DET tenner meg. Jeg vet det er sykt. Men sånn gikk det. Lurer egentlig på om det er et resultat av misbrukene, eller om misbrukene var et resultat av det...?

[Gjest skal]

Det er nok et resultat av overgrepene og definitivt ikke motsatt. Skal prøve å få bella til å svare her, hverken kan eller fikser å skrive så mye om det.

Håper du kommer deg ut av det!

[So long]

Helt klart overgrep! Han kan ikke hjelpe deg med dette, ettersom han er overgriperen.

Vær glad for at du har en ny psykolog.

Lykke til.

[Gjest xbellax]

Naturligvis snur du ryggen til dem, det ville enhver med din bakgrunn gjort. Det er ikke sykt, det er "normalt", det er et resultat av årevis i helvete. Hvordan skal man klare å gjenkjenne godhet og omsorg er en ting, noe helt annet er å våge å ta i mot, være tilstede, ønske seg selv noe bedre og føle at man fortjener noe mer. Du er inne i en ekstremt destruktiv sirkel som jeg tviler på du kommer ut av på egenhånd, til det sitter du for fast. Søk hjelp, søk en psykolog og gjør det nå før du vikler deg lengre inn i dette garnet.

[firebird1365380441]

Å være masochist er ikke sykt...så lenge en vil det selv....og føler seg bra med det,samt føler at det har ingenting med overgrepene å gjøre. I foreningen SMIL-norsk forening for sadomasochisme,finnes både dominante,"sadister"(ikke ordentlige sadister,da),submissive og fetisjister.De driver med rådgivning.Jeg vil tro at de kan hjelpe deg ,om du søker rådgivning angående din tenning på smerter og voldtekt i og med at du har opplevd overgrep før.

Håper jeg ikke har provosert noen med dette innlegget,men dette har jeg faktisk litt erfaring med.

Vennlig hilsen

[firebird1365380441]

Det er nok et resultat av overgrepene og definitivt ikke motsatt. Skal prøve å få bella til å svare her, hverken kan eller fikser å skrive så mye om det.

Håper du kommer deg ut av det!

Jeg vil modifisere litt av det svaret jeg skrev til deg før her i forumet.

Det med å være masochist trengs nødvendigvisz ikke være et resultat av seksuelle overgrep,men det KAN så klart ha vært det.Om jeg får være litt intim her(?Webmaster?),så har jeg opplevd det samme som deg,bortsett fra at jeg ikke har levd i forhold der jeg har blitt voldtatt.

Men jeg tenner på å bli påført smerte og også uderdanne meg min "herre".Jeg skjønte allerde ,da jeg var 15-16 år,at jeg tente på bla bondage,og jeg begynte å lure på om noe var galt med meg og om det var et seultat av overgrepene.Jeg trodde nemlig ikke det.Jeg tror det har ligget der latent hele tiden,og blomstret opp etter de første gangene jeg hadde hatt sex. Etter hvert ble jeg mer og mer tent av slike ting(men ikke på voldtekter,ikke "play rape" heller.).jeg tenkte på ris,smekk på rumpe,stearin o.l.Og det å bli bundet.Nå har jeg truffet en mann som er dominant og vi har vært sammen siden januar/februar nå.Han aksepterer mine grenser for hva jeg klarer/vil gjøre,og jeg har også tent på ting jeg for noen år siden ikke kunne tenke meg å gjøre..Vi lever i et helt normalt forhold,vi lager mat sammen,når han kommer hjem etter jobb tar vi en kopp kaffe og så lager vi middag sammen og spiser sammen.Vi kan sitte i sofaen og holde rundt hverandre,sitte hver for oss,sitte tett inntil hverandre med et glass vin og se en film.Kort sagt,som de fleste andre sambopere gjør. Men når det er sex det gjelder,er jeg underdannig(submissive) og masochist.Jeg skammer meg aldri,jeg føler meg befridd og har en lykkerus som varer i flere timer,til og med dager.Vi har sex under mine grenser,det er rått og godt,og vi har det veldig godt sammen. Hadde jeg ikke truffet han,tror jeg ikke jeg hadde greid å leve mer.Vi har kontakt med en forening her hvor jeg bor,der det er folk som tenner på det samme som meg,eller har fetisjier på ting som lakkklær,skinn,høye støvler for menn,korsetter og gudene vet.Jeg vet at andre,som ikke har peilig om hva som foregår på festene,innbiller seg at det hele dreier seg om sex,og at alle knuller med alle,men jeg har hittil ikke sett noen så mye som at noen har gjort noe mer enn å kline der.Det er regler for sånt der,for det er mange der som kommer dit fordi de er usikkre på om deter noe galt med dem,og mange har opplevd det samme som oss to.Så ,om noen gjør andre ting enn å småkysse hverandre så blir de fysisk kastet ut og om de prøver å komme tilbake på samme fest,blir snuten hentet.Det er ikke alkoholforbud,folk tar med seg det de vil,men det er ingen flatfyll der,folk snakker med hverandre om alt,om jobb,interesser,bdsm,smil,vitser om ting og ler oss skakke over mennesker som har så mange fordommer.

Så,det trenger ikke å nødvendigvis overgrepene som gjør deg tent.Og om det føles bra for deg,ser jeg ikke noe galt i det.Men om du er veldig usikker,kanskje dine grenser for den typen sex blir overtrådd,for jeg har mine grenser som alltid aksepteres av mine samboer,synes jeg du skal søke en eller annen form for synes jeg en bør søke rådgivning.Om en ikke føler ubehag har det lite med psykt å gjøre,men de som lider under sin legning vil nok trenge behandling.Det virker som du vakler mellom det ene-er det bra eller er det stygt-negativt.Kom deg ut av forholdet du er i nå,jeg kan ikke tenke meg at det er bra.Men med en annen partner,tror jeg kanskje du hadde funnet din "plass" her i livet ang sex.Et forhold der dine grenser blir respektert...og du blir nehandlet som et selvstendig menneske,ikke en "eid" ting.

Det er massevis av rådgivning på nett,SMIL..norge.no(vet ikke om jeg hat skrevet adressen,web-add riktig,men om du søker på "smill",tror jeg du kommer rett,SMI,psykolog,som ikke har en forutinntatt holdning til det vi i miljøet kaller bdsm,men som er nøytal,Skift psykolog om h*n/h*n ikke kan se både de negative og positive aspektene rundt temaet.

Til sist vil jeg si at dette innlegget ikke er ment for å støte noen,eller gjøre det verre for noen.Jeg har bare redigert litt på det jeg skrev tidligere,og hva mine personlige syn er,for det er jo det vi har dette forumet for!!!!!!!!!!!!!!

Og helt til slutt ,lykke til med med deg,masochisten.Jeg håper du finner ut av dette og finner ut hvor du står i forholdet til SM/BDSM.Det er ike uvanlig.over 50 % av innbyggerne i Norge har fantasier om det,tenner på det eller lever det ut på ulike måter.

Klem fra