Sopp!!!!!

[null]

Kjære Sopp, håper jeg ikke har skremt deg bort..du trnger absolutt ikke å maile meg.

Kan du ikke gi livstegn fra deg her på forumet? Lurer veldig på hvordan du har det..

klem fra null

[Gjest Sopp]

Nei, nei, du har IKKE skremt meg bort! Langt i fra!

Det var utrolig koselig å "se" at noen husker meg også! Jeg mener, siden du skrev og lurte på hvordan det går med meg og slikt...

Nei, tja, hvordan det går. Det har vært en utrolig tøff uke...

Skulle på skolen på onsdag, men i andre time fikk jeg angst igjen! Ble dødsredd! Begynte å grine i timen, gikk hjem, hele kvelden var et helvete med angst... Hadde tenkt til å prøve skolen igjen dagen etter, men da dagen kom fikk jeg angst bare ved tanken. Tok da, etter en lang samtale med foreldrene mine og mye om-og-men, den grusom vanskelige avgjørelsen at jeg sluttet på skolen... Føler meg som en taper... En sviker. Svikter både meg selv og foreldrene mine. Henger allerede ett år etter de andre på skolen, og så slutter jeg IGJEN!!!! Så nå FØLER (vet det ikke er slik) jeg at jeg henger så lenge etter at skole aldri er noe vits.

Var hos legen i dag også. Hun skal ha vekttallet mitt hver uke. Hater å måtte veie meg... I dag spurte hun hva jeg vil si om hun ville legge meg inn "for å fores opp"! (hørt noe så grusomt uttrykk?!) Herregud, jeg NEKTET!!!!

Maten går ikke så bra som den burde, anorexi-stemmen maser HELE tiden om at jeg skal gå og gå, tur etter tur. Er bare så innmari sliten og lei alt sammen nå.

men nå skal jeg legge meg. Slippe denne verden for noen timer... Men jeg sover ikke godt så det blir ikke så altfor mange timene...

Klemmer fra

[Gjest Laila Sundgot Schneider, lege]

Nei, nei, du har IKKE skremt meg bort! Langt i fra!

Det var utrolig koselig å "se" at noen husker meg også! Jeg mener, siden du skrev og lurte på hvordan det går med meg og slikt...

Nei, tja, hvordan det går. Det har vært en utrolig tøff uke...

Skulle på skolen på onsdag, men i andre time fikk jeg angst igjen! Ble dødsredd! Begynte å grine i timen, gikk hjem, hele kvelden var et helvete med angst... Hadde tenkt til å prøve skolen igjen dagen etter, men da dagen kom fikk jeg angst bare ved tanken. Tok da, etter en lang samtale med foreldrene mine og mye om-og-men, den grusom vanskelige avgjørelsen at jeg sluttet på skolen... Føler meg som en taper... En sviker. Svikter både meg selv og foreldrene mine. Henger allerede ett år etter de andre på skolen, og så slutter jeg IGJEN!!!! Så nå FØLER (vet det ikke er slik) jeg at jeg henger så lenge etter at skole aldri er noe vits.

Var hos legen i dag også. Hun skal ha vekttallet mitt hver uke. Hater å måtte veie meg... I dag spurte hun hva jeg vil si om hun ville legge meg inn "for å fores opp"! (hørt noe så grusomt uttrykk?!) Herregud, jeg NEKTET!!!!

Maten går ikke så bra som den burde, anorexi-stemmen maser HELE tiden om at jeg skal gå og gå, tur etter tur. Er bare så innmari sliten og lei alt sammen nå.

men nå skal jeg legge meg. Slippe denne verden for noen timer... Men jeg sover ikke godt så det blir ikke så altfor mange timene...

Klemmer fra

Kjære Sopp ! Du sliter på mange områder og når angsten begynner å styre hverdagen din da blir det selvsagt ekstra vanskelig for deg. Kunne det være en løsning å snakke med rådgiver eller sosiallærer på skolen, kanskje du kan ha færre timer dette året. Det kan nok være viktig for deg å finne ut av hva som gjør det vanskelig for deg på skolen , er det skolen i seg selv, en bestemmet lærer, noen av dine medelever, andre eller f.eks at du har angst for å ikke klare å prestere det du forventer av deg selv. Det er ikke lett å finne noe svar kanskje, men jeg er oppatt av at du kanskje klarer å få mot nok til å oppsøke hjelp, slik at ikke angsten og spiseforstyrrelsen skal få styre livet ditt vider, lykke til med å ta kontakt !

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen Laila Sundgot Schneider, lege