Mørk kjæreste

[Gjest Nei ikke i dag]

Hei. Jeg har inntrykk av det er endel voksne her som sikkert har barn. Hvordan ville dere reagert, helt oppriktig, om deres datter kom hjem med en mørk kjæreste?

Grunnen til jeg lurer fordi jeg spurte mamma om dette bare pga nysgjerrighet, hun visste ikke om jeg hadde noe kjæreste liksom, og hun uffet seg og ble heeelt oppgitt, og var ærlig på at det ville ikke blitt tatt godt imot.

Derfor lurer jeg på hva deres tenker om det? Det er rasisme, er det ikke?

[Gjest bareikkegrønnså]

Hvis han var oppvokst i Norge/norskadoptert, ville jeg ikke blunket engang. Hvis han kom rett fra f.eks Somalia ville jeg blitt bekymret, det innrømmer jeg. Ergo, jeg driter i fargen, men den sier ofte noe om bakgrunnen..

[Gjest Morsk]

Hudfarge bør være irrellevant, men flere og flere nordmenn har i løpet av de senere år blitt klar over hvilken forferdelig møkkakultur og holdninger spesielt mange menn fra muslimske land kommer drassende hit med.

Sett på bakgrunn av det vil det være 100% uansvarlig dersom man som forelder ikke skulle bli bekymret.

[Gjest Angela25]

Ja jeg vil kalle det det, og rasisme kommer av uvitenhet.

[mrxx]

Ja jeg vil kalle det det, og rasisme kommer av uvitenhet.

Hvorfor det? Hvorfor er dette nødvendigvis rasisme? Betyr det at man skal godta alt som datteren kommer hjem med så lenge de er mørkhudete?

Jeg skjønner moren godt, ikke fordi han er mørk, men fordi jeg vet at de kan ha et kvinnesyn som er helt forferdelig og det hadde jeg ikke ønsket å utsette min datter for.

Mulighetene for det er tross alt mye større i visse kulturer enn i andre og da er det lov å være litt bekymret og ta sine forholdsregler.

Det hadde jeg også gjort hvis kjæresten vanket i et belastet miljø.

[Gjest sjøstjerna]

Det er kultur-forskjellen jeg ville vært bekymret for, og ikke fargen på mennesket.

Kvinnesynet kan være helt annet enn hva du er vant til. Og barn er i endel andre kulturer fars _eiendom_.

Så... jeg ville blitt litt bekymret selv om det sikkert ikke er "politisk korrekt".

[hidi, the scorpion]

Jeg blåser en lang marsj i om jeg er politisk korrekt eller ikke. Min datter har fått klar beskjed, hun må ikke date muslimske gutter/menn!

Hun har muslimske venninner og det er helt greit.

Ellers spiller ikke fargen noen rolle...

[Lillemus]

Ja, jeg hadde vært skeptisk av samme grunn som flere andre her sier - nemlig kulturforskjellene. Jeg ville presset datteren min til å lese bøkene av Liza Marklund "På flukt" og "Aldri mer fri" og bedt henne tenke seg godt om.

[Gjest Honest today]

Ska jeg være ærlig så hadde jeg ikke likt om min datter hadde mørk kjæreste, jeg er nok litt rasist av meg men jeg tenker også på kulturforskjeller og jeg er redd hun skulle blitt ulykkelig pga misbruk av noe slag, hører om det hele tiden jo...

[Gjest eljo]

Det er jo stor forskjell på mørk som i mørkhudet norsk nordmann født og oppvokst i Norge, (eller et annet land for den del) uten muslimske eller andre kulturelle dårlige holdninger til kvinner og prioriteringer innen familien, og en som har en helt annen holdning til kvinner og familie enn jeg selv har. Det gjelder å skille mellom hudfargen og kulturen til han og hans familie..... Det finnes da hvite menn som er idioter og koneplagere med forstokkede holdninger også, som man også må holde seg langt unna.

[flowy]

Jeg både har og har hatt mørke kjærester. Den første kjæresten min var muslim og jeg møtte på en endel problemer i forbindelse med det. Ikke fra mine foreldres side, men fra hans. De ville ikke godta meg. Etter noen år klarte jeg å bryte ut av forholdet og han giftet seg med en jente fra hjemlandet. Det var ikke snakk om mishandling av noe slag, men vi måtte leve i skjul. Nå er jeg sammen med en annen (ikke muslim, men fra Iran) og vi er samboere og skal gifte oss til sommeren. Det har aldri vært noen problemer av noe slag og våre familier går godt overens. Familiene våre har til og med vært på ferie sammen.

Vi møter mange fordommer og noen har til og med forsøkt å få meg til å innrømme at han mishandler meg. Det gjør meg veldig SINNA!!

Jeg forstår skepsisen folk har, men tror likevel at det er viktig å gi det litt tid. Hvis folk forelsker seg, så forelsker de seg. Hvis vi noen gang skal komme et skritt lenger i brobyggingen mellom kulturer, religion og folkeslag, så kan man ikke la frykten styre. Selv om det første forholdet mitt var en vond opplevelse, var det en viktig livserfaring for meg som jeg ikke ville vært foruten. Jeg ble kjent med en fantastisk gutt og en annen kultur på godt og vondt.

[Dorthe]

Dattera mi har vært kjæreste med en som var adoptert fra Colombia, kan ikke se at det var noe problem.

Men hadde hun kommet hjem med en muslim, hadde jeg nok reagert negativt. Det kom i så fall an på hvor religiøs han var, uansett tror jeg ikke jeg hadde likt det, spesielt fordi jeg vet hun aldri hadde blitt godkjent og blitt sett på som likeverdig av hans familie.

Det er nok så at like barn leker best, kulturkrasj unner jeg ingen.

[Gjest Ulvinnen]

Jeg er enig med de fleste andre som har svart her: kulturbakgrunn er mye viktigere enn hudfarge.

[Gjest Angela25]

Hvorfor det? Hvorfor er dette nødvendigvis rasisme? Betyr det at man skal godta alt som datteren kommer hjem med så lenge de er mørkhudete?

Jeg skjønner moren godt, ikke fordi han er mørk, men fordi jeg vet at de kan ha et kvinnesyn som er helt forferdelig og det hadde jeg ikke ønsket å utsette min datter for.

Mulighetene for det er tross alt mye større i visse kulturer enn i andre og da er det lov å være litt bekymret og ta sine forholdsregler.

Det hadde jeg også gjort hvis kjæresten vanket i et belastet miljø.

Hun spurte om det var rasisme fordi han var mork, det var ikke et spm. om bakgrunn her. Da kunne han like godt vaere en adoptert gutt med norsk bakgrunn.

[Lillemus]

Jeg både har og har hatt mørke kjærester. Den første kjæresten min var muslim og jeg møtte på en endel problemer i forbindelse med det. Ikke fra mine foreldres side, men fra hans. De ville ikke godta meg. Etter noen år klarte jeg å bryte ut av forholdet og han giftet seg med en jente fra hjemlandet. Det var ikke snakk om mishandling av noe slag, men vi måtte leve i skjul. Nå er jeg sammen med en annen (ikke muslim, men fra Iran) og vi er samboere og skal gifte oss til sommeren. Det har aldri vært noen problemer av noe slag og våre familier går godt overens. Familiene våre har til og med vært på ferie sammen.

Vi møter mange fordommer og noen har til og med forsøkt å få meg til å innrømme at han mishandler meg. Det gjør meg veldig SINNA!!

Jeg forstår skepsisen folk har, men tror likevel at det er viktig å gi det litt tid. Hvis folk forelsker seg, så forelsker de seg. Hvis vi noen gang skal komme et skritt lenger i brobyggingen mellom kulturer, religion og folkeslag, så kan man ikke la frykten styre. Selv om det første forholdet mitt var en vond opplevelse, var det en viktig livserfaring for meg som jeg ikke ville vært foruten. Jeg ble kjent med en fantastisk gutt og en annen kultur på godt og vondt.

Det er vel her som i det meste annet - det er noen få idioter som ødelegger så fryktelig mye for alle de andre som ikke er det.

[mrxx]

Hun spurte om det var rasisme fordi han var mork, det var ikke et spm. om bakgrunn her. Da kunne han like godt vaere en adoptert gutt med norsk bakgrunn.

Jo, men det er ikke sikkert at moren tenkte på hudfarge, men at de fleste mørke er muslimer.

[ban1977]

Jo, men det er ikke sikkert at moren tenkte på hudfarge, men at de fleste mørke er muslimer.

Var det jeg tenkte også, de fleste mørke her i landet er muslimer, og jeg ville fått panikk om min datter ble sammen med en muslim, mtp kvinnesyn.

[Gjest Angela25]

Jo, men det er ikke sikkert at moren tenkte på hudfarge, men at de fleste mørke er muslimer.

Det blir jo bare en antagelse....

[mrxx]

Det blir jo bare en antagelse....

Tja, men det var vel ditt svar også.

[petter smart]

Spørsmålet er jo hvorfor hun mener dette. Er det virkelig hudfargen som er problemet, eller kulturen?

Som de fleste andre her sier så ville jeg også vært skeptisk til personer fra andre kulturer. Spesielt muslimer. Og det er enda verre for kvinner.

Det er ikke rasistisk å være bekymret for kulturforskjellene.

For ordens skyld, jeg har hatt en mørkhudet kjæreste. Hun var adoptert fra india og hadde dermed samme kulturbakgrunn som meg. Jeg opplevde aldri noe negativt fra omgivelsene pga dette.