Når er du syk?

[Glimtipper]

Jeg merker stor forskjell når jeg snakker med mennesker rundt i Europa og når jeg snakker med nordmenn om sykefravær. Nordmenn er "for syke til å jobbe" ganske raskt, mens de som bor i Frankrike og England fint klarer en arbeidsdag selv om de føler seg klar for senga.

Dette har selvfølgelig med sykelønnsordningen å gjøre og jeg mener ikke på noe vis at det er heldig å tvinge seg på jobb "samme hva". Men når jeg hører at enkelte holder seg hjemme ved forkjølelse uten feber, fordi de er slitne eller om de har litt vondt i ryggen, så kjenner jeg at jeg rynker på nesa.

En jeg kjenner jobber i Frankrike og han var kraftig forkjølet. Hostet, hadde vondt i halsen, småfeber og tett. Han sa det var grusomt å tvinge seg opp og ut klokka seks på morgenen, men han gjorde det allikevel, for forkjølelse er jo som oftest verst tidlig på dagen. Etterhvert kviknet han litt til så han fikk gjort jobben sin sånn nogenlunde, så kom han hjem og samlet krefter til en dag til ved å gjøre ingenting annet enn å slappe av.

Jeg tror faktisk min grense går før dette, men er det fordi jeg ikke kunne ha klart det uten å bli sykere eller fordi jeg hadde funnet det litt ukomfortabelt?

Hvor går din grense for fravær fra jobb?

[Mirabell]

Han franskmannen med feber smittet kanskje kollegene sine, da...

Jeg er sjelden hjemme pga. forkjølelse, men noen forkjølelser er kraftigere enn andre, så det hender jeg er utslått og blir hjemme. Med omgangssyke, holder jeg meg hjemme en dag, særlig for ikke å smitte andre. Influensa tror jeg ikke jeg har hatt siden tidlig i tenårene, har bare hatt "influensa-lignende forkjølelse", som legen kaller det.

[SnartVoksen1365381126]

Spy kvalifiserer til dag hjemme fra jobben:) Eller influensa med feber.

Ellers karrer jeg meg nok avsted hvis et par Ibux kan gjøre formen sånn noenlunde:)

[Gjest annlovinda]

Som andre her også nevner, ved omganssyke holder jeg meg hjemme.

Var skikkelig forskjølet her i august måned, med feber, da var jeg hjemme en dag, burde nok sikkert vært hjemme en dag til, men da karret jeg meg på jobb.

Ved influensa er det ikke noe spørsmål for min del. Da klarer jeg ikke annet enn å holde senga allikevel. Hadde influensa i vinter, første gang på mange år jeg har hatt det.

[Speak]

Var borte et par dager forrige uke. Onsdag gikk jeg på jobb, men dro hjem etter halve dagen. Hoste masse, vondt i hodet og veldig sliten. Torsdag var jeg hjemme, men jobbet ca. 3 timer i sofaen med PC'n på fanget.

Jeg tror jeg ville blitt veldig sliten, og at sykdommen ville vart lengre om jeg presset meg mer. Så grenser går vel omtrent der tror jeg.

Heldigvis har jeg en bra arbeidsgiver som er veldig fornøyd med at vi stiller opp mye, men aldri sier noe om man drar hjem dersom formen blir dårligere utover dag.

[kaffepiken]

Jeg holder meg hjemme dersom jeg har feber, for jeg blir helt utslått av det. (Det er for øvrig flere år siden sist jeg hadde feber)

Ja, og så holder jeg meg hjemme dersom jeg har omgangssyke. Når man løper i skytteltrafikk mellom sofaen og do, har man ingenting på jobb å gjøre. Smittsomt er det også.

[Gjest prust]

Det er ikke mange dagene jeg er borte fra jobb - som regel en dag eller to pr år + noen få hjemme-med-barn dager.

De dagene jeg har vært syk, da har jeg hatt oppkast eller diaré - eller vært så kraftig forkjølet at hodet har vært helt tett - og da får jeg ikke gjort noe på jobb.

På lørdag var jeg helt gåen av forkjølelse. La meg nedpå et par timer midt på formiddagen og slumret et par timer. Gikk og hanglet resten av dagen, og lå et par timer igjen på ettermiddagen og kvelden. Hadde absolutt ikke fungert på jobb selv om jeg var feberfri - men jeg hadde jo fri da....

Lurer på om jeg var hjemme en dag våren 2006 da ryggen kranlglet noe hmila. Klarte ikke å gå til/fra buss eller kjøre bil - og jeg spanderer ikke drosje på å komme meg til jobb! Burde jeg det forresten?

[morsan]

Han franskmannen med feber smittet kanskje kollegene sine, da...

Jeg er sjelden hjemme pga. forkjølelse, men noen forkjølelser er kraftigere enn andre, så det hender jeg er utslått og blir hjemme. Med omgangssyke, holder jeg meg hjemme en dag, særlig for ikke å smitte andre. Influensa tror jeg ikke jeg har hatt siden tidlig i tenårene, har bare hatt "influensa-lignende forkjølelse", som legen kaller det.

''Han franskmannen med feber smittet kanskje kollegene sine, da...''

Ja, ikke alltid så lurt å tvinge seg på jobb. På min jobb ser man av og til sjefer/eiere som sjangler inn på jobb, helt susete av forkjølelse/feber, som for å vise oss vanlige menige at man kan 'ta seg sammen' og komme seg på jobb....:-(

Men det spørs hvor lurt det var av disse å komme og spre basseluskene sine på alle oss andre.....;-)

[kaffepiken]

Det er ikke mange dagene jeg er borte fra jobb - som regel en dag eller to pr år + noen få hjemme-med-barn dager.

De dagene jeg har vært syk, da har jeg hatt oppkast eller diaré - eller vært så kraftig forkjølet at hodet har vært helt tett - og da får jeg ikke gjort noe på jobb.

På lørdag var jeg helt gåen av forkjølelse. La meg nedpå et par timer midt på formiddagen og slumret et par timer. Gikk og hanglet resten av dagen, og lå et par timer igjen på ettermiddagen og kvelden. Hadde absolutt ikke fungert på jobb selv om jeg var feberfri - men jeg hadde jo fri da....

Lurer på om jeg var hjemme en dag våren 2006 da ryggen kranlglet noe hmila. Klarte ikke å gå til/fra buss eller kjøre bil - og jeg spanderer ikke drosje på å komme meg til jobb! Burde jeg det forresten?

''Klarte ikke å gå til/fra buss eller kjøre bil - og jeg spanderer ikke drosje på å komme meg til jobb! Burde jeg det forresten?''

Jeg syns man burde spandere drosje på seg selv for å komme seg på jobb dersom f.eks bilen står, kollektivnettet ikke går eller liknende.

Men hvis man er syk/arbeidsufør er det selvfølgelig noe annet! Da må man jo holde seg hjemme.

Grunnen til at jeg sier dette, er at jeg hadde en kollega tidligere. Hun ringte og meldte at hun ikke kom på jobb "fordi mamma kunne ikke kjøre meg på jobb i dag"... Ta en taxi eller bruk T-banen, fikk hun til svar! Jeg syns ikke på noen måte det var urimelig å kreve dette av henne. Arbeidstagere må selv sørge for å komme seg på jobb dersom de er friske. Det kan ikke være gyldig fraværsgrunn at man "ikke vil spandere taxi for å komme på jobb".

[pekkaline]

Jeg mener at når man ikke klarer å fungere hjemme etter endt arbeid, da må man jobbe mindre/ha syk dag. Jeg har slitt meg gjennom flere mnd nå med vond nakke og rygg. Jeg gidder ikke krype til jobb altså, og jeg vil heller bruke de små rest-kreftene på familien. Jobber 60% nå siden i vår.

Ellers sånn generelt så vil jeg si at feber er en god sykedag grunn. Hvorfor smitte hele staben?

[morsan]

På min jobb går det som oftest bare ut over en selv at en er borte fra jobb, for det er ingen som gjør jobben ens mens man er borte. Det bare hoper seg opp til man kommer tilbake (unntak for svært lange fravær).

Og det betyr da også at dersom man er ute av form til å gjøre en god arbeidsinnsats, så er det oftest bedre å lade opp litt ig så komme sterkere tilbake etter en dag eller to.

Jeg har ikke inntrykk av at folk er mye borte fra jobben hos oss ihvertfall - ikke noen påfallende lav terskel her.

Som jeg svarte lenger ned, så vet jeg ikke om det er så voldtsomt god idé å møte opp på jobb npr man er såpass syk som den franskmannen du beskrev. Han risikerer jo bare å smitte kollegene sine.

Og hvis flykapteinen jeg skal fly med eller legen som skal operere meg, eller bussjåføren for den saks skyld, føler seg for 'uggen' til å gjøre jobben 100%, så synes jeg faktisk det er bedre at de holder seg hjemme.

Hvis det virkelig ER slik at folk er hjemme for "ingenting" (mild forkjølelse, bare litt ryggvondt osv), så er jeg helt enig i at det er en uskikk.

Samtidig synes jeg man skal være forsiktig med å dømme andre. Hvor sikker er du på at folk bare er småsjuk? Eller er det DU som bedømmer at 'dette kan da neppe være noe å bry seg om'?

Man vet best hvor skoen trykker den som har den på, og mange lidelser synes ikke utenpå, eller lidelsens 'styrke' synes ikke utenpå.

Man får ikke bukt med problemet med for stort sykefravær ved å mistenkeliggjøre alle dem som er hjemme med egenmelding.

[pekkaline]

''Han franskmannen med feber smittet kanskje kollegene sine, da...''

Ja, ikke alltid så lurt å tvinge seg på jobb. På min jobb ser man av og til sjefer/eiere som sjangler inn på jobb, helt susete av forkjølelse/feber, som for å vise oss vanlige menige at man kan 'ta seg sammen' og komme seg på jobb....:-(

Men det spørs hvor lurt det var av disse å komme og spre basseluskene sine på alle oss andre.....;-)

Jeg blir i allefall ikke imponert av slike folk som på død og liv skal ofre seg for jobben. Kommer med høy feber eller krypende med skiveutglidning for å gjøre jobben sin....da får de ingen medfølelse fra meg ihvertfall! Slike mennesker tror jeg er ute etter å få bekreftelse på at de er flinke, alltid står på osv.

[Gjest tacomix]

Jeg blir i allefall ikke imponert av slike folk som på død og liv skal ofre seg for jobben. Kommer med høy feber eller krypende med skiveutglidning for å gjøre jobben sin....da får de ingen medfølelse fra meg ihvertfall! Slike mennesker tror jeg er ute etter å få bekreftelse på at de er flinke, alltid står på osv.

Det var noen kloke ord der pekkaline ;o)

[Glimtipper]

På min jobb går det som oftest bare ut over en selv at en er borte fra jobb, for det er ingen som gjør jobben ens mens man er borte. Det bare hoper seg opp til man kommer tilbake (unntak for svært lange fravær).

Og det betyr da også at dersom man er ute av form til å gjøre en god arbeidsinnsats, så er det oftest bedre å lade opp litt ig så komme sterkere tilbake etter en dag eller to.

Jeg har ikke inntrykk av at folk er mye borte fra jobben hos oss ihvertfall - ikke noen påfallende lav terskel her.

Som jeg svarte lenger ned, så vet jeg ikke om det er så voldtsomt god idé å møte opp på jobb npr man er såpass syk som den franskmannen du beskrev. Han risikerer jo bare å smitte kollegene sine.

Og hvis flykapteinen jeg skal fly med eller legen som skal operere meg, eller bussjåføren for den saks skyld, føler seg for 'uggen' til å gjøre jobben 100%, så synes jeg faktisk det er bedre at de holder seg hjemme.

Hvis det virkelig ER slik at folk er hjemme for "ingenting" (mild forkjølelse, bare litt ryggvondt osv), så er jeg helt enig i at det er en uskikk.

Samtidig synes jeg man skal være forsiktig med å dømme andre. Hvor sikker er du på at folk bare er småsjuk? Eller er det DU som bedømmer at 'dette kan da neppe være noe å bry seg om'?

Man vet best hvor skoen trykker den som har den på, og mange lidelser synes ikke utenpå, eller lidelsens 'styrke' synes ikke utenpå.

Man får ikke bukt med problemet med for stort sykefravær ved å mistenkeliggjøre alle dem som er hjemme med egenmelding.

Jeg mistenkeliggjør ingen Når kollegaer ringte inn syk, så sa jeg "god bedring" og forsikret de om at dagen kom til å gå rundt selv om de måtte være syke. Det er ingen grunn til å ha dårlig samvittighet om man er dårlig og må være hjemme.

Jeg snakker om den generelle mentaliteten, ikke enkeltmennesker som jeg kjenner. Det er litt interessant at andre lands arbeidere klarer så mye "mer" enn oss Om det er heldig eller ikke vet jeg faktisk lite om.

[Gjest Wita]

Det kommer nok an på hvilken type jobb man har.

Selv har jeg hostet og harket i 4 uker. Jeg er ganske sikker på at det kommer av oljemalingslukt (Jeg blir alltid syk av oljemaling) i huset og masse støv virvelende i lufta og skitt pga. oppussingen.

De første dagene var jeg så tungpustet og sliten at jeg aldri kunne gått på jobb om jeg hadde hatt et tungt fysisk arbeid eller om jeg hadde jobbet i barnehage f.eks.

Fordi jeg har en rolig jobb hvor jeg kan sitte på en stol å utføre jobben min, har jeg ikke hatt noen sykedager, selv om jeg følte da jeg var på det verste at det hadde vært deilig å forbli sengeliggende.

Ellers hadde jeg ikke gått på jobb med omgangssyke selvfølgelig, men det kan ikke huske sist jeg hadde. Må ha vært flere år siden. Influensa slår meg også helt ut, men de siste årene har jeg vaksinert meg og dermed spart mange sykedager også der. Derfor er jeg fint lite borte fra jobb hva meg selv angår.

Det er bare minsten som er avhengig av at jeg er hjemme, når hun er syk. De store greier seg selv. Det er noen kontroller innimellom med den ene, men det tar ikke hele dagen.

Det er veldig lite fravær blandt mine kollegaer og derfor mistenliggjør jeg dem aldri, når de først er syke.

[Gjest sjelden borte]

Jeg synes noen er for borte for lett.

Jeg kaller meg ikke syk om jeg er forkjølet for eksempel, og jeg er vel kun borte om jeg har sterk migrene eller influensa med kvalme. Noen kaller forkjølelse influensa, og det synes jeg er litt merkelig.

[kaffepiken]

Jeg blir i allefall ikke imponert av slike folk som på død og liv skal ofre seg for jobben. Kommer med høy feber eller krypende med skiveutglidning for å gjøre jobben sin....da får de ingen medfølelse fra meg ihvertfall! Slike mennesker tror jeg er ute etter å få bekreftelse på at de er flinke, alltid står på osv.

''Jeg blir i allefall ikke imponert av slike folk som på død og liv skal ofre seg for jobben. Kommer med høy feber eller krypende med skiveutglidning for å gjøre jobben sin....da får de ingen medfølelse fra meg ihvertfall!''

Enig! Voksne folk må ha vett til å skjønne selv når de er for syke til å gå på jobb. Det blir fort en belastning for de andre på jobben også, som blir nødt til å ta over oppgaver for kollegaen fordi vedkommende jobber for halv maskin. For ikke å snakke om smittefaren..

[Babette]

Jeg er helt enig i at den norske arbeidsmoralen er generelt lavere enn i en del andre land, og at vår gunstige sykelønnsordning er en medvirkende årsak til dette.

På min arbeidsplass er det høyt sykefravær i noen yrkesgrupper og avdelinger. Spesielt høyt blant renholderne. Og når det gjelder kjønn, har kvinnene mye høyere sykefravær enn mennene. Det kan jo være mange årsaker til dette, bl.a. er det mange som plages med rygg/nakke/vonde armer, og mange har tunge tak på hjemmebane som sliter på helsa, også på arbeidshelsa.

Men jeg har også inntryk av at kvinner har mye lettere for å innta sykerollen.

[ringerikskringla]

''Klarte ikke å gå til/fra buss eller kjøre bil - og jeg spanderer ikke drosje på å komme meg til jobb! Burde jeg det forresten?''

Jeg syns man burde spandere drosje på seg selv for å komme seg på jobb dersom f.eks bilen står, kollektivnettet ikke går eller liknende.

Men hvis man er syk/arbeidsufør er det selvfølgelig noe annet! Da må man jo holde seg hjemme.

Grunnen til at jeg sier dette, er at jeg hadde en kollega tidligere. Hun ringte og meldte at hun ikke kom på jobb "fordi mamma kunne ikke kjøre meg på jobb i dag"... Ta en taxi eller bruk T-banen, fikk hun til svar! Jeg syns ikke på noen måte det var urimelig å kreve dette av henne. Arbeidstagere må selv sørge for å komme seg på jobb dersom de er friske. Det kan ikke være gyldig fraværsgrunn at man "ikke vil spandere taxi for å komme på jobb".

jeg prøver og gå på jobb uansett.i sommer og høst har jeg slitt med halsbetennelser og bronkitt.men fordi jeg står med matvarer så mener legen jeg skal være hjemme 2 til tre dager.det har nå hendt jeg har gått selv om bena nesten ikke bærer meg men det er ikke mange som takker meg for det

[Gjest smittefarlig]

Jeg synes mange er altfor lite bevisste på det som har med smitte å gjøre.

En kollega gikk på jobben samme dag som hun hadde fått påvist streptokokkinfeksjon i halsen, hun kom rett fra legen, med antibiotikaen i vesken. Da ble jeg sur, for smitter hun meg, er sjansen for at jeg smitter et av barna stor, som igjen smiter søsknene sine. Og skal vi være fornuftige å holde streptokokkinfiserte hjemme til tredje dagen på antibiotika, så betyr det at jeg bruker fort opp mine ti dager med sykt barn, mens kollegaen glad og fornøyd kan sitte på sin høye hest og si at hun "aldri er borte fra jobben".

Det samme gjelder alt av opkast/diare, da skal man være hjemme til man er helt smittefri, og det er lenger enn mange tror.

Muskelsmerter i rygg osv er noe helt annet, da kommer man langt med å gjøre øvelser, ta en hestekur med smertestillende / muskelavslappende, og karre seg på jobb.