Hvor går din grense? (Forhold og flørting)

[Glimtipper]

I det forholdet du er i nå, eller i forhold du har vært i tidligere, hvor går/gikk grensen for flørting med andre?

Jeg er en flørtende person. Det faller helt naturlig for meg, i de rette settingene. Selv om jeg til en viss grad forstår at det kan bli misforstått og har havnet i noen ubehagelige situasjoner på grunn av det (gutter som forelsker seg eller tar det som seksuelle tilnærmelser), så går det greit mestparten av tiden og er kun ment som moro. Kjæresten har helt andre grenser på slikt og jeg prøver å tilpasse meg, selvfølgelig. Dette er det første forholdet hvor jeg selv har kjent på sjalusi, så jeg har litt mer forståelse for hans syn enn jeg ville hatt for en annen person.

Blant annet mener han at utstrakt øyekontakt er en tydelig tilnærmelse, likeså kroppskontakt (som lange klemmer eller stryking på armen, for eksempel).

Men jeg ble litt nysgjerrig. Når mener du eller partneren at en grense er krysset?

[meg__123!]

Grensen er når man "henger" på andre, kysser på de osv..

[Gjest annabelinda]

Utstrakt øyekontakt kan lett tippe over synes jeg. Det er uskyldig nok, men problemet med det er at det er noe man initierer som et slags tidlig element i en flørting som har en bevegelse mot noe. Kanskje teit forklart, men jeg er forsiktig med det sistnevnte. Det går på å sende ut signaler. Og der fikk jeg vel muligens sagt hva jeg mente. En god klem kan jo vare litt uten at det er noe som helst galt det. Stryking på arm kan det være bare vennlighet i, som en gest.

Det som jeg liker er at man må kunne være et åpent menneske, varm utad, uten at det blir et problem i forhold til sjalusi. Kameratslig flørting med felles venner kan være med på å trygge roller også. Da er den mer verbal og ertende, og dette har jeg gjort til en uskyldig, forhåpentlig sjarmerende(?), kunstform. En omgangsmåte. Gjennom den flørten kan en gå liitt "langt" (småfrekk)og samtidig sette grenser så det ikke er tvil om at det er en humoristik omgangstone hvor man er klar over at der er to kjønn og spiller på dette, uten noen bevegelse utover fra sin partner.

Man må betrakte partnerens mønster/reaksjoner og se hvordan andre reagerer på den også, det gir en god pekepinn på om det er noe som ikke er helt sunt.

Det er også slik at jeg flørter med de jeg er sikker på. Da er man friere til nettopp å gjøre det. Mine to svogere(ekssvogere nå...)flørtet jeg mye med. Det var så trygt. Selv om jeg vet det er mye tull rundt slikt også dessverre.

Man har dog ingen garanti, og alkohol forstyrrer alle disse tingene jeg nevner her. Forstyrrer det meste.

Kontekst har også noe å si.

Jeg er blitt singel etter et vannvittig langt momogamt ekteskap,, og tydeligvis har dette ligget som et nytt redefineringsområde i mitt liv siden jeg snart har skrevet en avhandling her..

Jeg får lage en ny tråd fra en nysingles utgangspunkt i morgen. Dette er nært bundet sammen med denne.

[Glimtipper]

Utstrakt øyekontakt kan lett tippe over synes jeg. Det er uskyldig nok, men problemet med det er at det er noe man initierer som et slags tidlig element i en flørting som har en bevegelse mot noe. Kanskje teit forklart, men jeg er forsiktig med det sistnevnte. Det går på å sende ut signaler. Og der fikk jeg vel muligens sagt hva jeg mente. En god klem kan jo vare litt uten at det er noe som helst galt det. Stryking på arm kan det være bare vennlighet i, som en gest.

Det som jeg liker er at man må kunne være et åpent menneske, varm utad, uten at det blir et problem i forhold til sjalusi. Kameratslig flørting med felles venner kan være med på å trygge roller også. Da er den mer verbal og ertende, og dette har jeg gjort til en uskyldig, forhåpentlig sjarmerende(?), kunstform. En omgangsmåte. Gjennom den flørten kan en gå liitt "langt" (småfrekk)og samtidig sette grenser så det ikke er tvil om at det er en humoristik omgangstone hvor man er klar over at der er to kjønn og spiller på dette, uten noen bevegelse utover fra sin partner.

Man må betrakte partnerens mønster/reaksjoner og se hvordan andre reagerer på den også, det gir en god pekepinn på om det er noe som ikke er helt sunt.

Det er også slik at jeg flørter med de jeg er sikker på. Da er man friere til nettopp å gjøre det. Mine to svogere(ekssvogere nå...)flørtet jeg mye med. Det var så trygt. Selv om jeg vet det er mye tull rundt slikt også dessverre.

Man har dog ingen garanti, og alkohol forstyrrer alle disse tingene jeg nevner her. Forstyrrer det meste.

Kontekst har også noe å si.

Jeg er blitt singel etter et vannvittig langt momogamt ekteskap,, og tydeligvis har dette ligget som et nytt redefineringsområde i mitt liv siden jeg snart har skrevet en avhandling her..

Jeg får lage en ny tråd fra en nysingles utgangspunkt i morgen. Dette er nært bundet sammen med denne.

Takk for langt og godt svar, nå lærte jeg litt

[Gjest annabelinda]

Takk for langt og godt svar, nå lærte jeg litt

Vi kan ta det mer opp i morgen kanskje. Det er veldig interessant, enten en er i gamle eller nye parforhold eller er singel/alene. God natt!

[Mrs. Wallace]

Flørting er greit, sjekking er det ikke.

Med andre ord: Flørting er glimt i øyet, et godt smil, ertende kommentarer og slikt som ikke har til hensikt at det skal bli noe mer. Flørting kan man like gjerne bedrive med en av samme kjønn eller bussjåføren, og er et krydder i hverdagen. Sjarmerende, men uten skumle baktanker.

Sjekking er det man bedriver med tanke om at man skal komme lenger med en person.

[Gjest er min mening.]

Kvinnfolk som skal klenge og klemme på kjæresten min hver gang de ser ham, ja det er å gå over grenser når de vet han er i fast forhold. Hadde min partner tatt initiativ til dette hadde jeg forstått det, men det gjør han ikke. Han hilser alltid verbalt og gjør ingenting for å gi klem til damene.

Selv så gir jeg helst ikke klemmer til andre enn nær familie. Og når det skal gies utenom til mannlige venner da er klemmen kort og ikke personlig om du skjønner.

Jeg har godt humør og skøyer hele tiden med alle, men det går ikke på noe med å holde blikket noen sekunder til en mannlig part eller å ta på arm e.l. Det er ikke nødvendig å gjøre for å ha det gøy.

Hvis man skal flørte så gjør man det til single personer så man ikke lager noen trøbbel i et forhold for noen. Det er respekt det handler om. Enkelt og greit.

Er man i et forhold hvor den annen part på en måte gir lov til at man er stadig på flørtern så er det jo greit nok. Men man gjør det da fortsatt til single folk.

[Lillemus]

Jeg er en klemmende person og om jeg treffer enkelte jeg ikke har truffet på lenge kan det bli overstrømmende klemming ja. ) Men jeg sitter ikke og holder lang øyekontakt eller tar på andre menn. Det er helt greit at min elskede gir andre kvinnelige venner en god klem, men jeg hadde ikke likt det om han hadde sittet og strøket på dem (han er ikke den typen heller) og hatt langvarig øyenkontakt og slikt. Jeg tror vi har temmelig like grenser for akkurat dette. )

[Glimtipper]

Vi kan ta det mer opp i morgen kanskje. Det er veldig interessant, enten en er i gamle eller nye parforhold eller er singel/alene. God natt!

Ja, det er et interessant tema.

Jeg merker at forskjellene er store fra land til land, men også fra vennekrets til vennekrets. For meg er det helt naturlig å flørte med vennene mine, for andre er dette uaktuelt. Da jeg var sammen med eksens venner i England flørtet jeg med de, det falt meg naturlig og var selvfølgelig uskyldig. Det var kun ment som en lett omgangstone og kommunikasjon. Ettersom jeg var forlovet og hadde barn med kjæresten på den tiden, så forsto jeg lite når det ble problemer ut av det. For de var det helt unaturlig at jeg la en hånd på beinet deres og spurte hvordan det gikk, tullet og responderte på deres "slibrigheter". De hadde da også svært få eller ingen jentevenner.

For meg er flørting kun ment som en hyggelig omgangsform. Jeg flørter med både jenter og gutter, men har stort sett holdt meg til de jeg har oppfattet som trygg, selv om jeg har bommet litt der noen ganger.

Kjærestens argument er at de jeg vet er trygge ennå ikke er trygge for han, og at han dermed finner det ubehagelig. I tillegg bekymrer han seg for hvilke signaler jeg sender ut og eventuelle dumme situasjoner på grunn av det.

[Glimtipper]

Jeg er en klemmende person og om jeg treffer enkelte jeg ikke har truffet på lenge kan det bli overstrømmende klemming ja. ) Men jeg sitter ikke og holder lang øyekontakt eller tar på andre menn. Det er helt greit at min elskede gir andre kvinnelige venner en god klem, men jeg hadde ikke likt det om han hadde sittet og strøket på dem (han er ikke den typen heller) og hatt langvarig øyenkontakt og slikt. Jeg tror vi har temmelig like grenser for akkurat dette. )

Så praktisk at dere har like grenser

[mrxx]

Jeg kan tulle og flørte endel på nettet, men ellers så flørter jeg lite. Det er svært sjeldent jeg starter å flørte, jeg er ikke slik som person, men det hender at jeg blir flørtet med og da kan det jo hende jeg flørter litt tilbake, men aldri noe alvorlig greier, bare fleiper og tuller litt.

Det rare er at de som flørter med meg er svært mye yngre enn meg, ikke så mange på min egen alder.

Kona bare ler hvis noen flørter med meg, hun har aldri brydd seg om dette, ingen av oss er sjalu av oss, så det har aldri vært noe tema. Men jeg flørtet aldri i nærheten av henne, selv om hun ikke bryr seg om det. Det er noe med at man ikke skal vise andre at man tuller litt, mens kona sitter ved siden av. Såpass respekt skal man ha, selv om det ikke partneren bryr seg om det.

Andre kan jo føle at jeg dummer henne ut for andre og det vil aldri være aktuelt å gjøre.

[kaffepiken]

Mannen min og jeg er ganske like på dette området. Jeg syns overdreven blikk-kontakt og fysisk kontakt midt foran øynene på den andre signaliserer en mangel på respekt for den andre. Vi har egentlig aldri snakket om dette fordi det aldri har vært noe problem. Vi flørter litt og tuller med andre osv, men det blir aldri laaange blikk og fysisk kontakt ut av det.

Jeg vet ikke om det blir riktig å kalle det flørt engang. Jeg syns heller det kan kalles å "skru på sjarmen" overfor de rundt oss.

Kjente en som alltid skulle flørte masse mens samboeren så på. Jeg syntes det var veldig ubehagelig og jeg var redd hun skulle bli sur på MEG selv om det var han som absolutt ville holde på sånn. Og jeg var redd andre skulle tro at vi hadde noe på gang

Dessuten hadde jeg problemer med å skjønne signalene hans; var det bare en uskyldig flørt eller hadde han planer om noe mer? Dette var bare verbal flørt + lange blikk altså, men for meg krysset han en grense og jeg likte det ikke.

Jeg liker å vite hvor jeg har folk, jeg.

[Gjest flørting]

Flørting er greit, sjekking er det ikke.

Med andre ord: Flørting er glimt i øyet, et godt smil, ertende kommentarer og slikt som ikke har til hensikt at det skal bli noe mer. Flørting kan man like gjerne bedrive med en av samme kjønn eller bussjåføren, og er et krydder i hverdagen. Sjarmerende, men uten skumle baktanker.

Sjekking er det man bedriver med tanke om at man skal komme lenger med en person.

Hmmm. der fikk jeg noe å tenke på. Har en bussjåfør kjærest, kanskje mange som flørter med han da:)

[Gjest gomle]

Klemming, litt tett dans og stryking på armen tåler jeg fint. Laaange blikk er derimot ikke like akseptabelt, da er det gjerne mer følelser i sving.

[morsan]

Jeg kan tulle og flørte endel på nettet, men ellers så flørter jeg lite. Det er svært sjeldent jeg starter å flørte, jeg er ikke slik som person, men det hender at jeg blir flørtet med og da kan det jo hende jeg flørter litt tilbake, men aldri noe alvorlig greier, bare fleiper og tuller litt.

Det rare er at de som flørter med meg er svært mye yngre enn meg, ikke så mange på min egen alder.

Kona bare ler hvis noen flørter med meg, hun har aldri brydd seg om dette, ingen av oss er sjalu av oss, så det har aldri vært noe tema. Men jeg flørtet aldri i nærheten av henne, selv om hun ikke bryr seg om det. Det er noe med at man ikke skal vise andre at man tuller litt, mens kona sitter ved siden av. Såpass respekt skal man ha, selv om det ikke partneren bryr seg om det.

Andre kan jo føle at jeg dummer henne ut for andre og det vil aldri være aktuelt å gjøre.

''Men jeg flørtet aldri i nærheten av henne, selv om hun ikke bryr seg om det. Det er noe med at man ikke skal vise andre at man tuller litt, mens kona sitter ved siden av. Såpass respekt skal man ha, selv om det ikke partneren bryr seg om det. Andre kan jo føle at jeg dummer henne ut for andre og det vil aldri være aktuelt å gjøre.''

veldig viktig og veldig enig!

[Gjest ikke signatur]

Vi har nok litt forskjellige grenser.

Jeg er nok mer som deg. Men jeg har gått over grensen en gang, da en kamerat kysset meg på en fuktig fest. Jeg trakk meg tilbake, og han jeg er gift med fikk vite det dagen etter. Det var nok ikke noe han likte, men det var det.

[Gjest Gurojenta]

Jeg flørter nok litt og jeg liker det. Har alltid vært sånn, men har selvsagt dempet meg de gangene jeg har hatt kjæreste. Jeg flørter aldri med andre når mannen min er tilstede heller.

Jeg antar at han flørter minst like mye som meg og jeg har ikke noe problem med dette. Jeg tror man først tråkker over en grense om man flørter åpenlyst med andre mens partneren er tilstede.

[Gjest grense2]

Jeg flørter nok litt og jeg liker det. Har alltid vært sånn, men har selvsagt dempet meg de gangene jeg har hatt kjæreste. Jeg flørter aldri med andre når mannen min er tilstede heller.

Jeg antar at han flørter minst like mye som meg og jeg har ikke noe problem med dette. Jeg tror man først tråkker over en grense om man flørter åpenlyst med andre mens partneren er tilstede.

Syns du ikke at man tråkker over en grense hvis andre kan reagere på flørtingen og mannen din ikke er tilstede? Det er også ganske nedverdigende for partneren. Når andre reagerer synes jeg en har gått over grensa, så sant det ikke er noen som reagerer på alt og intet da.

[Sofline]

De konkrete tingene du nevner her driver vi i hvert fall ikke med med andre. Kosing med andre og lignende synes jeg er å gå over grense, og jeg er glad for at kjæresten min mener det samme. Ikke at jeg fordømmer andre som gjør det, bare så det er sagt. Man må finne sine egne grenser og være enige. :-)

[Sofline]

Jeg flørter nok litt og jeg liker det. Har alltid vært sånn, men har selvsagt dempet meg de gangene jeg har hatt kjæreste. Jeg flørter aldri med andre når mannen min er tilstede heller.

Jeg antar at han flørter minst like mye som meg og jeg har ikke noe problem med dette. Jeg tror man først tråkker over en grense om man flørter åpenlyst med andre mens partneren er tilstede.

Den holdningen har jeg ikke hørt før. Jeg lever etter regelen "jeg gjør ikke noe når partneren ikke er til stede som jeg ikke ville gjort om han var der".