Snu den biologiske klokka???

[Gjest samfunnet ække lagd for B-mensker]

Jeg og hele slekta og hele familien og hele mannens familie er veldig B-mennesker..... Er det noen som virkelig helt ærlig og oppriktig kan si at de har klart å snu denne klokka, sånn at de ærlig og med følelse kan si at de nå nyter å stå opp kl 6 hver dag? Hele livet har jeg jo slitt meg i seng i relativt anstendig tid, og opp igjen neste mårra for å gå på skole, videregående, høyskole, jobb, men det hjelper ikke. Autopiloten sier like forbanna at det er noe stort tull å stå opp så tidlig.

Jeg tror at de som så kjekt sier at det "bare er å komme seg opp om morran" naturlig er a-mennesker, men de tror at det er deres egen flotte innsats som gjør at de klarer å stå opp tidlig hver dag.

Noen reelle suksesshistorier, og/eller oppskrifter å få??

[Gjest Shira :o)]

Finner du oppskriften så del den gjerne med meg. Kroppen min vil ikke stå tidlig opp, uansett hvor tidlig jeg legger meg.

[Gjest Elextra]

Klarer man å sove tidligere på kvelden, så våkner man vel nødvendigvis tidligere på morgenen? Problemet for B-mennesker er vel ofte at de ikke får sove før svært sent, og da sier det seg selv at det blir vanskelig å stå opp. En bør med andre ord jobbe med å bli trøtt tidligere på kvelden. Her finnes jo masse råd, som virker for noen, men ikke for andre. F.eks. å unngå kaffe ettermiddag/kveld, ha rolige aktiviteter siste timene, men likevel ikke for mye stillesitting, evt. yoga etc. etc. For noen hjelper det også med lysterapi, dvs. spesielle lyslamper, som benyttes om morgenen/formiddagen.

[Gjest Shira :o)]

Klarer man å sove tidligere på kvelden, så våkner man vel nødvendigvis tidligere på morgenen? Problemet for B-mennesker er vel ofte at de ikke får sove før svært sent, og da sier det seg selv at det blir vanskelig å stå opp. En bør med andre ord jobbe med å bli trøtt tidligere på kvelden. Her finnes jo masse råd, som virker for noen, men ikke for andre. F.eks. å unngå kaffe ettermiddag/kveld, ha rolige aktiviteter siste timene, men likevel ikke for mye stillesitting, evt. yoga etc. etc. For noen hjelper det også med lysterapi, dvs. spesielle lyslamper, som benyttes om morgenen/formiddagen.

Jeg sovner om kvelden jeg, er trøtt og alt. Kroppen stritter bare i mot allikevel, den vil ikke opp tidlig. Jeg legger meg før, og sovner ofte før sambo, han er oppe før meg, bare spretter opp. *ørlite missunnelig*

Jeg står opp da, svært sjelden jeg forsover meg, men liker det, det gjør jeg ikke, uansett ;o)

[Gjest Elextra]

[quote name=Shira )' timestamp='1192432887' post='3695688]

Jeg sovner om kvelden jeg, er trøtt og alt. Kroppen stritter bare i mot allikevel, den vil ikke opp tidlig. Jeg legger meg før, og sovner ofte før sambo, han er oppe før meg, bare spretter opp. *ørlite missunnelig*

Jeg står opp da, svært sjelden jeg forsover meg, men liker det, det gjør jeg ikke, uansett ;o)

Da trenger du vel mye søvn, og kan bare justere leggetid tilsvarende?

Bekjente av meg som er notoriske B-mennesker påstår de aldri får sove før i 1-2-tiden. Da sier det seg selv at det blir vanskelig å sprudle ved 6-tiden.

[jubalong70]

Før jeg fikk barn syntes jeg det var godt å stå opp i 7-8-tida. I helgene var jeg gjerne oppe tidlig, spiste bittelitt, gikk meg en god tur i skogen før jeg gikk hjem for å spise skikkelig frokost.

Det var deilig det!!!

Da la jeg meg også ganske tidlig sånn til hverdags. Var gjerne i seng ved 21.30-22-tiden.

Etter at barna kom er søvn noe jeg lengter etter, og det er myyye vanskeligere å komme seg i seng til rett tid. Det er så utrolig godt å være oppe etter at barna har lagt seg.

Jeg satser på at min naturlige rytme vil komme tilbake når barna blir større

[Gjest Shira :o)]

Da trenger du vel mye søvn, og kan bare justere leggetid tilsvarende?

Bekjente av meg som er notoriske B-mennesker påstår de aldri får sove før i 1-2-tiden. Da sier det seg selv at det blir vanskelig å sprudle ved 6-tiden.

Akkurat nå trenger jeg mye søvn, det er sant. Men jeg kan ikke legge meg stort før, tusler i seng rundt 22-tiden. Jeg trenger ikke stå opp før 8.30.

Helt siden jeg var liten, har jeg vært like trøtt om morgenen, enten jeg la meg sent eller tidlig. Mulig det er psyken min det står og faller på her ;o)

[Jølsen]

At man bare kan komme seg opp om morgenen, og at alle kan gjøre dette bare de gjør en innsats, er noe forbanna tull. Det er ikke alle som har lett for det å stå opp om morgenen, og det er ikke alle som er late av den grunn. Jeg har alltid vært B-menneske. Har forsøkt som deg med rutiner, komme meg opp på skole, jobb osv tidlig for å få en mer naturlig døgnrytme, men det er helt jævlig å stå opp tidlig. Når jeg har sovet til 10-12 føler jeg med kjempebra og kan utrette store ting i løpet av dagen. Det har heller ikke noen betydning når jeg legger meg. Jeg er like trøtt klokka 7 om morgenen når uansett om jeg har lagt meg klokka 22 eller 02.

[Jølsen]

Klarer man å sove tidligere på kvelden, så våkner man vel nødvendigvis tidligere på morgenen? Problemet for B-mennesker er vel ofte at de ikke får sove før svært sent, og da sier det seg selv at det blir vanskelig å stå opp. En bør med andre ord jobbe med å bli trøtt tidligere på kvelden. Her finnes jo masse råd, som virker for noen, men ikke for andre. F.eks. å unngå kaffe ettermiddag/kveld, ha rolige aktiviteter siste timene, men likevel ikke for mye stillesitting, evt. yoga etc. etc. For noen hjelper det også med lysterapi, dvs. spesielle lyslamper, som benyttes om morgenen/formiddagen.

Det du sier nå er bare tull. I hvertfall for mange. Jeg er like trøtt tidlig om morgenen uansett om jeg har lagt meg tidlig, vært aktiv, jobbet, mosjonert etc. Det har absolutt ingenting å si, jeg er uansett drittrøtt når klokka ringer kl 7. Og jeg drikker hverken kaffe om kvelden, stresser eller har andre problemer som ville hemmet søvnen.

[Jølsen]

[quote name=Shira )' timestamp='1192431825' post='3695683]

Finner du oppskriften så del den gjerne med meg. Kroppen min vil ikke stå tidlig opp, uansett hvor tidlig jeg legger meg.

Ikke kroppen min heller.

[Gjest Elextra]

Det du sier nå er bare tull. I hvertfall for mange. Jeg er like trøtt tidlig om morgenen uansett om jeg har lagt meg tidlig, vært aktiv, jobbet, mosjonert etc. Det har absolutt ingenting å si, jeg er uansett drittrøtt når klokka ringer kl 7. Og jeg drikker hverken kaffe om kvelden, stresser eller har andre problemer som ville hemmet søvnen.

I så fall trenger du vel veldig mye søvn, og må justere leggetid deretter *streng*.

Var selv B-menneske før, men opplevde at dette av pur nødvendighet ble snudd etter at jeg fikk barn.

[Gjest Blomsterbarnet]

Det du sier nå er bare tull. I hvertfall for mange. Jeg er like trøtt tidlig om morgenen uansett om jeg har lagt meg tidlig, vært aktiv, jobbet, mosjonert etc. Det har absolutt ingenting å si, jeg er uansett drittrøtt når klokka ringer kl 7. Og jeg drikker hverken kaffe om kvelden, stresser eller har andre problemer som ville hemmet søvnen.

De fleste er jo trøtt kl. 7 om morgenen. Jeg tror det handler om å tåle å være trøtt en periode. Etterhvert så vil du venne deg til å stå opp så tidlig - fordi du blir trøtt om kvelden. Før var jeg B-menneske, men nå har jeg snudd døgnet og er mer A-menneske. Synes det er nydelig. Selvsagt er jeg litt trøtt om morgenene, men det er vel alle :-)

[Gjest gomle]

Ingen nyter å stå opp kl 6 om morgenen!! Jeg er et vanlig A-B mennesker, og det er en lidelse å måtte vekkes grytidlig av klokka hver dag hele livet. Men sånn er det nå engang. Jeg kommer meg opp, og våkner etter et kvarters tid på badet.

[fuji1365380447]

Før jeg fikk barn, så kunne det være fristende å sitte oppe lenge på kvelden. Jeg trenger mye søvn, så da sov jeg ofte lenger på morgenen.

Men nå som jeg få ALT for lite søvn, så skal jeg love deg at jeg kommer meg i seng tidlig. Når du vet at du skal opp klokken 6, og kanskje et par ganger i løpet av natta, da skriker kroppen etter søvn sånn i 21-22 tida.

Det er jo ikke så kult, men det er den eneste løsningen hvis jeg skal fungere i løpet av dagen.