Hva ville dere tenkt?

[Gjest forvirret venninnne]

Skrev en email til en venn i går kveld som er "hjemme" (jeg er ikke det).

Skrev noe langt og morsomt og han svarte med engang. Kort og greit på spørsmålene mine, men ikke i den humoristiske tonen jeg la opp til. Skal jeg være fornøyd med at han ALLTID svarer meg og jeg vet alltid hvor han befinner seg, men aldri med den koselige private tonen vi bruker oss imellom når vi er sammen.

Jeg vet og forstår at han har sine sorger og derfor vil jeg vise han at jeg er tilstede for han, men siden vi er av to forskjellige kjønn og er single begge to så er det ikke alltid lett. Han trenger noen som støtter han, og jeg vil vise han at jeg er en av dem.

Skal jeg slå meg til ro med at han svarer meg alltid med engang, eller skal jeg ta denne uroen jeg har inni meg på alvor. Skal jeg ta denne følelsen alvorlig som sier meg at han svarer meg for å være høflig,eller skal jeg si til meg selv at han trenger min omsorg og har sin egen måte å vise takknemlighet på.

Jeg har sagt til ham at jeg setter pris på han som venn, at han er sterk og modig, at det krever styrke og mot til å gjøre det han gjør, jeg har bedt han ta vare på seg selv og si at han må for all del passe på seg selv der hvor han er og befinner seg. Han svarer med takk, men har aldri sagt noe lignende til meg. Han har likevel alltid svart på alle mine spørsmål og henvendelser når jeg har trengt venner og vennskap-

Jeg er rotete, men forvirret. Hjelp meg med kommentarer. Vil ikke trenge meg på, men vil så gjerne hjelpe ham.

[frosken]

Ikke alle ønsker å bli "reddet" av sine venner. Slike redningsaksjoner har en tendens til å bli ganske invaderende.

[Lillemus]

Han takker pent for støtten og svarer deg med en gang. Hva venter du mer da? At han skal falle på kne og henge rundt halsen din og forsikre deg om at du er hans klippe her i verden?

[Gjest forvirret venninnne]

Han takker pent for støtten og svarer deg med en gang. Hva venter du mer da? At han skal falle på kne og henge rundt halsen din og forsikre deg om at du er hans klippe her i verden?

Ja det hadde jeg likt:)

Nei jeg vet ikke hva jeg egentlig venter. Formulerte meg kanskje heller ikke helt bra.

[Lillemus]

Ja det hadde jeg likt:)

Nei jeg vet ikke hva jeg egentlig venter. Formulerte meg kanskje heller ikke helt bra.

Det høres litt ut som du setter deg selv i sentrum her, deg selv og det du mener er din "god gjerning". Han har mottatt dine ønsker om at han skal få det bedre og har takket for dem. Han har sannsynligvis nok med seg selv og sin sorg nå og det bør du respektere og ikke kontakte ham veldig ofte, det virker fort masete.

[Gjest forvirret venninnne]

Det høres litt ut som du setter deg selv i sentrum her, deg selv og det du mener er din "god gjerning". Han har mottatt dine ønsker om at han skal få det bedre og har takket for dem. Han har sannsynligvis nok med seg selv og sin sorg nå og det bør du respektere og ikke kontakte ham veldig ofte, det virker fort masete.

Jeg skrev da ikke at han er i sorg. Vet heller ikke hva du betrakter som å kontakte ofte. Skrev i forrige mail at jeg ikke hadde formulert meg helt bra, og likevel kritiserer du meg for å sette meg helt i sentrum. Kontakte ofte er det to mailer i året, to mailer i måneden, i uka eller om dagen?

[Tweak]

Kanskje han ikke er så flink til å uttrykke seg skriftlig?

Du skal ikke legge noe i det. Han vet at du er der for han, og nå er det opp til han å bestemme om han vil "bruke" deg for det du tilbyr han. Men det kan jo også være det at du vil at han skal åpne seg for deg, som gjør at han ikke synes det er så lett? Rar tanke, men det slo meg plutselig. Mange vil jo ikke være til bry. Og de fleste svarer at det går bra om noen spør hvordan det går. Det skal så mye til før en føler at kjemien er på plass for å betro seg. Kanskje du ikke er den han betror seg til, men en han kan snakke om andre ting med? Det er jo godt å ha noen for enhver situasjon! :-) Slik er det med meg... De fleste vet om at jeg har det tøft i ny og ne, men det er bare noen få jeg sier mye til. Jeg betror meg lett til kollegaer, for de kjenner meg ikke så utrolig godt. Og så har jeg èn venninne jeg sier så og si alt til. De andre venninnene mine er gode og nære de også, men de får ikke servert hele historien hver gang de spør...

[Mirabell]

Det er ikke alle som har den samme lekne tonen skriftlig som muntlig. Han svarer det med en gang på alle brevene dine, jeg ville slått meg til ro med det. (Litt avhengig av hvilke sorger og bekymringer du sier at han har, da.)

[Lillemus]

Jeg skrev da ikke at han er i sorg. Vet heller ikke hva du betrakter som å kontakte ofte. Skrev i forrige mail at jeg ikke hadde formulert meg helt bra, og likevel kritiserer du meg for å sette meg helt i sentrum. Kontakte ofte er det to mailer i året, to mailer i måneden, i uka eller om dagen?

Jovisst skrev du at han har sine sorger:

''Jeg vet og forstår at han har sine sorger og derfor vil jeg vise han at jeg er tilstede for han,''

Beklager virkelig om jeg feiltolket det...

[Gjest Silver Fairy]

Jeg skrev da ikke at han er i sorg. Vet heller ikke hva du betrakter som å kontakte ofte. Skrev i forrige mail at jeg ikke hadde formulert meg helt bra, og likevel kritiserer du meg for å sette meg helt i sentrum. Kontakte ofte er det to mailer i året, to mailer i måneden, i uka eller om dagen?

Enig med Lillemus. Jeg får også litt inntrykk av at du er litt innvaderende.

''Jeg har sagt til ham at jeg setter pris på han som venn, at han er sterk og modig, at det krever styrke og mot til å gjøre det han gjør, jeg har bedt han ta vare på seg selv og si at han må for all del passe på seg selv der hvor han er og befinner seg.''

Kan det være at du legger mer i dette problemet enn han selv gjør, og at han derfor ikke har noe videre behov for å snakke mer om det?

[Gjest forvirret venninnne]

Enig med Lillemus. Jeg får også litt inntrykk av at du er litt innvaderende.

''Jeg har sagt til ham at jeg setter pris på han som venn, at han er sterk og modig, at det krever styrke og mot til å gjøre det han gjør, jeg har bedt han ta vare på seg selv og si at han må for all del passe på seg selv der hvor han er og befinner seg.''

Kan det være at du legger mer i dette problemet enn han selv gjør, og at han derfor ikke har noe videre behov for å snakke mer om det?

Han har diskutert problemene sine med meg, og som en annen skriver han har nok ikke så lett for å uttrykke seg skriftlig som muntlig.

Jeg har sagt det for at innlegget var ikke bra formulert.

[Gjest forvirret venninnne]

Jovisst skrev du at han har sine sorger:

''Jeg vet og forstår at han har sine sorger og derfor vil jeg vise han at jeg er tilstede for han,''

Beklager virkelig om jeg feiltolket det...

Det er helt greit, men jeg kunne også ha skrevet at han har sine sorger slik som alle andre. Han er ikke i sorg i den forstand.

[Gjest forvirret venninnne]

Det er ikke alle som har den samme lekne tonen skriftlig som muntlig. Han svarer det med en gang på alle brevene dine, jeg ville slått meg til ro med det. (Litt avhengig av hvilke sorger og bekymringer du sier at han har, da.)

Du har helt rett. Han svarer med engang. Det bør være nok.

[Gjest forvirret venninnne]

Kanskje han ikke er så flink til å uttrykke seg skriftlig?

Du skal ikke legge noe i det. Han vet at du er der for han, og nå er det opp til han å bestemme om han vil "bruke" deg for det du tilbyr han. Men det kan jo også være det at du vil at han skal åpne seg for deg, som gjør at han ikke synes det er så lett? Rar tanke, men det slo meg plutselig. Mange vil jo ikke være til bry. Og de fleste svarer at det går bra om noen spør hvordan det går. Det skal så mye til før en føler at kjemien er på plass for å betro seg. Kanskje du ikke er den han betror seg til, men en han kan snakke om andre ting med? Det er jo godt å ha noen for enhver situasjon! :-) Slik er det med meg... De fleste vet om at jeg har det tøft i ny og ne, men det er bare noen få jeg sier mye til. Jeg betror meg lett til kollegaer, for de kjenner meg ikke så utrolig godt. Og så har jeg èn venninne jeg sier så og si alt til. De andre venninnene mine er gode og nære de også, men de får ikke servert hele historien hver gang de spør...

Du har rett i at han er nok ikke så flink til å uttrykke seg skriftlig som muntlig.

Selvfølgelig er det opp til han hva han vil diskutere med meg eller andre.

Jeg skrev innlegget sent i natt hvor jeg satt alene på en nattevakt. Det var et plutselig innfall og jeg formulerte meg ikke bra.

Siden han alltid svarer med engang så slår jeg meg til ro med at han er og blir en av mine gode venner, og anser meg slik også.