Tenåring, bidrag og griller i hodet

[Gjest hvordan gjøre det rett]

Har en datter på 15 år, og er skilt fra barnefaren. Far og datter har ikke hatt jevnlig kontakt. Det er en lang historie. Jeg som mor har minimalt med kontakt med han. Datteren var i går på besøk hos han. Da tok han opp bidrag med datteren vår, der han sa at han ønsket å betale bidraget direkte til henne. Dette fordi hun skulle lære seg økonomisk ansvar. Kan far bare ta en slik avgjørelse å si at han vil betale bidraget til henne? Synes det virker uansvarlig å sette griller i hodet på henne, da han aldri har verken slitt eller har hatt ansvar av betydning for henne. Mener så absolutt at dette er ett tema han skulle snakke med meg om, eller gå via NAV. Også dett fordi hun ønsker å flytte når hun begynner på videregående. Spurte henne i dag om det er fordi hun vil flytte eller gå på skole. Far har støttet henne på at hun skal flytte. Jeg er uenig da vår datter har vært i opposisjon og foretatt seg mye som ikke har vært bra. Hun har imidlertid roet seg litt, men langt nær det som skal til for å stole på henne ennå.

Nå er datteren vår sint og sur på meg fordi hun tydeligvis hadde fått for seg en del ting etter fars uttalelser i går, og at jeg ikke var enig i det hun fortalte meg i dag. Hun hadde tydeligvis store forventninger etter ideen han satte henne på.

[Craven]

Rent juridisk skal han betale bidrag til din konto (via trygdekontoret) til hun er 18 år. Etter det kan så hun kreve bidrag til sin konto til hun er 20 om hun utdanner seg.

I dine sko hadde jeg vært uhyre bestemt overfor henne at dette bestemmer overhodet ikke hun - ei heller faren. Hun er bare 15, dermed skal hun fortsatt bo hjemme og du og faren skal dele på de reelle boutgiftene. Du må sette deg i respekt ang dette spørsmålet.

Det er selvsagt trasig at faren gjør dette, men han gjør det vel for å skape vansker for deg. Det kan du lite gjøre med. Men du må som ansvarlig holde fast på at du styrer den økonomiske fostringen av henne inntil hun flytter ut/er 18 år.

[Gjest hvordan gjøre det rett]

Rent juridisk skal han betale bidrag til din konto (via trygdekontoret) til hun er 18 år. Etter det kan så hun kreve bidrag til sin konto til hun er 20 om hun utdanner seg.

I dine sko hadde jeg vært uhyre bestemt overfor henne at dette bestemmer overhodet ikke hun - ei heller faren. Hun er bare 15, dermed skal hun fortsatt bo hjemme og du og faren skal dele på de reelle boutgiftene. Du må sette deg i respekt ang dette spørsmålet.

Det er selvsagt trasig at faren gjør dette, men han gjør det vel for å skape vansker for deg. Det kan du lite gjøre med. Men du må som ansvarlig holde fast på at du styrer den økonomiske fostringen av henne inntil hun flytter ut/er 18 år.

Tusen takk for et godt innlegg. Fikk meg til å tenke på viktigheten her.

[Speak]

Man kan bli gal av slike ting. Du kjenner jo sikkert din datter myyyyye bedre enn han, og vet mer om hva som er bra/ikke bra for henne.

Å flytte da man er 15 er tidlig. Har en stesønn på 16, og forstår ikke at han kunne klart slike ting i det hele tatt.

Prøv å snakk med henne og fortell henne dette. Det er du som har ansvaret her.

Utrolig at faren kan foreslå slike ting uten å snakke med deg. (Men det kan jo også hende at ho forteller deg deler av samtalen med far....)