Bråkete nabo

[Gjest Jada alt er opptatt ja]

Nå er det like før jeg sprekker. Hvordan ville dere taklet dette? Jeg bor under en person (en jente i midten av 20årene) som jeg knapt hilser på. Hun er snåååål. Hver gang hun kommer hjem fra jobb eller hva det er i åttetiden er det ett leven der oppe så jeg holde på å bli smårar. Syns det er utrolig flaut å dra å klage fordi jeg ikke kjenner henne i det heletatt og jeg tenker mitt om lysene er på men ingen er hjemme for å si det sånn. Altså, det ebgynner med ett BRAK når hun kommer hjem, smeller i døra så det rister i hele huset. så er det igang med smelling i dører og det virker som hun ommøblerer daglig. Ting blir dratt rundt over gulvene og det er generelt smell i ny og ne.

Det skal være stille i huset mellom 11.00 - 06.00 så jeg har kanskje ikke noe å klage for? Dattera mi får jo IKKE sove og blir vekt opp hele tiden. Tenk å være så egoistisk og drive å bråke og styre sånn når man vet andre trenger å slappe av litt på kvelden. Blir helt matt.

Vræl!

[pekkaline]

Jeg synes at du kan hilse på henne å fortelle litt om problemet deres. Hun vet sikkert ikke (eller tenker ikke på det) at det bråker så fælt det hun gjør? Hun vil nok prøve å ta det roligere når hun får høre at datteren ditt våkner i ett......håper jeg!

[mariaflyfly]

Og hvordan har du tenkt at problemet skal løse seg dersom du ikke har tenkt å snakke med henne? Med unntak av dersom hun eller du flytter, dah...

[Gjest ygf]

Og hvordan har du tenkt at problemet skal løse seg dersom du ikke har tenkt å snakke med henne? Med unntak av dersom hun eller du flytter, dah...

snakke med borettslag,huseier etc? regner med du skjønte det var skrevet i frustrasjon, eller kanskje ikke

[mariaflyfly]

snakke med borettslag,huseier etc? regner med du skjønte det var skrevet i frustrasjon, eller kanskje ikke

Jeg gir vel faen i om det var skrevet i frustrasjon eller ikke.

Poenget mitt er at det ikke lar seg løse dersom det ikke blir tatt opp. Og det er ikke verre enn å ringe på og høflig gjøre henne oppmerksom på at det bråker noe innmari når hun trekker møbler o.l. over gulvet i sin leilighet. Sansynligvis er hun ikke klar over problemet engang.

[Gjest ygf]

Jeg gir vel faen i om det var skrevet i frustrasjon eller ikke.

Poenget mitt er at det ikke lar seg løse dersom det ikke blir tatt opp. Og det er ikke verre enn å ringe på og høflig gjøre henne oppmerksom på at det bråker noe innmari når hun trekker møbler o.l. over gulvet i sin leilighet. Sansynligvis er hun ikke klar over problemet engang.

oi her var det mye frustrasjon, gå å legg deg.

[mariaflyfly]

oi her var det mye frustrasjon, gå å legg deg.

Snart på vei. Leggræ sjæl.

[Gjest togli]

Noen mennesker tenker ikke så langt, så kanskje det holder at du bare gir henne litt forsiktig beskjed om at det er så vanskelig for datteren din å sove når det høres bråk fra overetasjen?

Jeg blir fortsatt flau når jeg tenker på hvordan vi var i 17-18-årsalderen. Jeg og en venninne bodde sammen i en leilighet i Oslo. Vi hadde stadig fester og det gikk masse folk ut og inn av leiligheten til langt utpå kvelden. Ikke en eneste gang kom vi på at dette kanskje kunne bli litt vel travelt for våre gode naboer som ikke sa noe som helst!

Plutselig en kveld ringte det på døra og en av naboene ba oss (på en veldig hyggelig og diplomatisk måte) om å forsøke å bråke litt mindre. Da våkna vi, gitt! Vi var skikkelig flaue begge to og fra den kvelden ble det skjerpings! Jeg tipper naboen angra på at han ikke sa fra før ;-)