Donere bort sin ene nyre...

[Gjest Nyredonatoren]

Finner mye stoff både på nettet og andre steder om nyretransplantasjon. Da forholdvis om det å være pasient som skal motta en nyre fra donator. Det står mye om både operasjonen og medisiner som må tas ifm transplantasjonen. Men hva med oss som faktisk har planer om å donere vekk den ene nyren sin? Savner stoff om både operasjonen og om evt komplikasjoner som kan medfølge. Kan det være uheldig med bare en nyre på noen måte? Hva om jeg selv får nyresvikt og da bare har en nyre? Noen som vet noe om dette eller som vet en plass jeg kan lese om dette på nettet?

[løvinne71]

Dette gikk det en dokumentar om på TV for en tid tilbake. Hvor temaet var å vinkle dette fra donorens side, og hvordan de opplevde tiden før og etter donasjonen.

Den ene kvinnen var en frivillig, anonym, donor som gjorde dette for å kunne hjelpe en hvilken som helst fremmed.

Hun følte at hun fikk mye annerkjennelse og oppfølging i forkant av donasjonen., Men så fort donasjonen var utført og alt hadde gått bra, ble det litt "glemt" både av helsevesenet og av folk forøvrig.

Hun var ikke forberedt på å føle seg litt "snytt" pga dette. Og hadde nok forventet at det ville gi henne mere i ettertid å vite at hun hadde hjulpet et menneske.

En annen person gjorde "det eneste rette" og donerte bort en nyre til en syk bror, men døde selv en stund senere av komplikasjoner han fikk fra donasjonen. Han fikk selv nyresvikt i nyren han hadde igjen, og såvidt jeg husker, fikk han omsider donert en nyre selv som kroppen avviste...

Han hadde vel maks uflaks. Men selvfølgelig ligger det en viss risiko i å gi fra seg organer.

Jeg synes det er flott at du vurderer å gjøre dette. Men utifra programmet jeg så, tror jeg det er lurt å tenke nøye over hva som er motivasjonen din, og om du virkelig kommer til å oppnå det du ønsker.

Såvidt jeg vet, får man jo ikke penger for å donere organer. Så belønningen ligger vel i følelsen av å ha gjort noe godt for andre.

[fresja]

En kjenning i 80-årene donerte bort en nyre til en nevø for lenge siden. Ettersom donor fortsatt lever og er sånn noenlunde sprek, kan han nok ikke ha tatt så mye skade. Og i dag er kanskje legevitenskapen kommet lenger.

Når det gjelder nevøen, nyremottakeren, har han vært gjennom nyretransplantasjon ca tre ganger, men alle nyrene har dessverre blitt utstøtt etter en tid. Så han må i dialyse flere ganger i uken.

[Gjest Nyredonatoren]

Dette gikk det en dokumentar om på TV for en tid tilbake. Hvor temaet var å vinkle dette fra donorens side, og hvordan de opplevde tiden før og etter donasjonen.

Den ene kvinnen var en frivillig, anonym, donor som gjorde dette for å kunne hjelpe en hvilken som helst fremmed.

Hun følte at hun fikk mye annerkjennelse og oppfølging i forkant av donasjonen., Men så fort donasjonen var utført og alt hadde gått bra, ble det litt "glemt" både av helsevesenet og av folk forøvrig.

Hun var ikke forberedt på å føle seg litt "snytt" pga dette. Og hadde nok forventet at det ville gi henne mere i ettertid å vite at hun hadde hjulpet et menneske.

En annen person gjorde "det eneste rette" og donerte bort en nyre til en syk bror, men døde selv en stund senere av komplikasjoner han fikk fra donasjonen. Han fikk selv nyresvikt i nyren han hadde igjen, og såvidt jeg husker, fikk han omsider donert en nyre selv som kroppen avviste...

Han hadde vel maks uflaks. Men selvfølgelig ligger det en viss risiko i å gi fra seg organer.

Jeg synes det er flott at du vurderer å gjøre dette. Men utifra programmet jeg så, tror jeg det er lurt å tenke nøye over hva som er motivasjonen din, og om du virkelig kommer til å oppnå det du ønsker.

Såvidt jeg vet, får man jo ikke penger for å donere organer. Så belønningen ligger vel i følelsen av å ha gjort noe godt for andre.

Tusen takk for fine svar. Den dokumentaren skulle jeg ha likt å se. Fikk noe å tenke på nå ja.Tydeligvis at den informasjonen jeg fikk på sykehuset ikke var tilstrekkelig. Akkurat som jeg mistenkte. Kanskje de holder tilbake informasjon for å ikke skremme vekk donatoren? Det trodde jeg nesten ikke var lov... Kommer nok mest sannsynlig til å donere bort nyren min allikevel, da det gjelder et svært nært familiemedlem som betyr alt for meg...

[annemy1365381129]

Hei vet ikke om jeg kan være til hjelp,men jeg har donert bort den ene nyren min.Det er bare 6 uker siden men føler meg ganske pigg alt.Den nyren jeg har igjen vil etterhvert fungere 75% så det vil si omtrent slik som før.De som evt skal donere bort nyre vil få en utredning som er omfattende,alt blir nøye skjekket opptil flere ganger.For å donere bort et organ vil legene være sikre på at donor er frisk slik at ikke donor skal bli skadelidende,men det er viktig og ha tenkt nøye igjennom det valget du gjør for ingen operasjon er risikofri.Jeg har vært heldig og angrer ikke på det valget jeg tok.Det beste er å ta en prat med fastlegen din han kan evt henvise deg videre til en nyrelege.Der kan du få svar på de spørsmål du måtte ha og du trenger ikke å bestemme deg der og da for hva ditt valg blir.Rikshospitalet har egne transplantasjonskoordinatorer og de vet alt om både før og etter transplantasjoner.Oppfølgningen av en donor i dag er veldig god.3-4 uker etterpå ringer en kordinator hjem og lurer på hvordan det har gått.Kontroll hos nyrelege etter 3,6,12mnd.Deretter 1gang i året i 5 år.Så 1gang hvert 5 år.Jeg har selv valgt å bli med i det som kalles nyredonorregisteret.Det rådet jeg gir deg er at du må tenke nøye gjennom hva det er du selv ønsker.Tror ikke det er vanlig med donorer i Norge som har gitt nyre uten at det er til en slektning eller nær venn.Jeg har ikke fått noen restriksjoner når det gjelder mat ol,bruker heller ingen medisiner etter inngrepet.Lykke til uansett hva ditt valg blir.

[annemy1365381129]

Tusen takk for fine svar. Den dokumentaren skulle jeg ha likt å se. Fikk noe å tenke på nå ja.Tydeligvis at den informasjonen jeg fikk på sykehuset ikke var tilstrekkelig. Akkurat som jeg mistenkte. Kanskje de holder tilbake informasjon for å ikke skremme vekk donatoren? Det trodde jeg nesten ikke var lov... Kommer nok mest sannsynlig til å donere bort nyren min allikevel, da det gjelder et svært nært familiemedlem som betyr alt for meg...

Hei det er meg igjen.Tror ikke det er noen donorer som er døde pga operasjon i Norge.På verdensbasis så tror jeg % ligger på 0,03.Jeg har akkuratt gitt den ene nyren til min far,og det angrer jeg ikke på.Var den dokumentaren fra Norge eller USA?

Prosedyrene her er forskjellig fra her til der.Du må be om ordentlig info før du bestemmer deg.Du må imidlertid følge det legene gir beskjed om da du har kommet hjem etter operasjonen.Ikke tunge løft osv på 6 uker det kan du nemlig få brokk av som en evt må behandle i ettertid.Hvis den dokumentaren var fra Usa så var det en som hadde gitt en bit av leveren sin som døde.Tror ikke de vil skremme bort evt donorer men de vil nok at en helst ikke skal være i tvil.Jeg ble veldig godt skjekket og de var klare på Riksen om at de ikke ville sette mitt liv i fare for å redde min far.Hvis de i det hele skulle være i tvil om de kunne brukt meg som donor så ville jeg ikke blitt godkjent.Det er strenge regler for transplantasjoner i Norge.Jeg føler meg ikke lurt.

[annemy1365381129]

Tusen takk for fine svar. Den dokumentaren skulle jeg ha likt å se. Fikk noe å tenke på nå ja.Tydeligvis at den informasjonen jeg fikk på sykehuset ikke var tilstrekkelig. Akkurat som jeg mistenkte. Kanskje de holder tilbake informasjon for å ikke skremme vekk donatoren? Det trodde jeg nesten ikke var lov... Kommer nok mest sannsynlig til å donere bort nyren min allikevel, da det gjelder et svært nært familiemedlem som betyr alt for meg...

Jeg kan som sagt ikke si hva du skal gjøre,det er opp til deg.Syns det er synd om du har fått lite info på sykehuset.Sett opp en liste av de spørsmålene du har og krev ordentlig svar.Jeg kan bare svare for meg selv og jeg angrer ikke.Men som jeg sa tidligere så er det viktig å ta et standpunkt og ikke minst snakke med fam om hvilket valg du har best deg for å ta.

[løvinne71]

Tusen takk for fine svar. Den dokumentaren skulle jeg ha likt å se. Fikk noe å tenke på nå ja.Tydeligvis at den informasjonen jeg fikk på sykehuset ikke var tilstrekkelig. Akkurat som jeg mistenkte. Kanskje de holder tilbake informasjon for å ikke skremme vekk donatoren? Det trodde jeg nesten ikke var lov... Kommer nok mest sannsynlig til å donere bort nyren min allikevel, da det gjelder et svært nært familiemedlem som betyr alt for meg...

Hvis det dreier som om å donere til en person du kjenner og som betyr mye for deg, så stiller det seg selvsagt helt annerledes enn om man gir organer til "hvemsomhelst" bare for å være "snill"

Når du kjenner mottageren, vil det jo i ettertid komme deg tilgode også. Siden du da blir belønnet med at dette mennesket overlevde eller ble frisk takket være deg!

Selv ville jeg ikke nølt hvis jeg kunne hjelpe et familiemedlem eller en nær venn, men jeg er ikke så sikker på at jeg hadde gjort det for en anonym fremmed...