Hva gjør jeg...?

[ArabianStar]

Jeg er nå havna i en ekkel valgsituasjon. Den er jo helt sikkert ikke så ekkel for andre vanlige mennesker, men for meg er den det. Det er jo sikkert valg som ingen engang ville vurdert, men jeg gjør jo såklart det...

Mitt liv har vært ganske problemfylt, og jeg trodde ting hadde begynt å stabilisere seg. Jeg flytta til hjemkommunen for å gå landbruksskolen.

Pga mine tidlige problemer har jeg slutta og begynt en del på skoler, og derav fullført to grunnkurs. Det ene var blandt annet landbruksskolen, som jeg nå hadde planer å fullføre. Jeg har jobba som avløser innen melkeproduksjon rundt omkring i flere år, og dette ville jeg fortsette med. Problemet er bare at jeg utvikla så voldsomt eksem av fjøs at bare to timer i et fjøs er nok til at utslettet pipler ut og plager meg i ukesvis etterpå.

Jeg fikk realkompetanse nå i høst, og kunne begynne rett på VK2. Så dette gjorde jeg.

Har nå gått på skolen litt over en måned.

Men jeg merker at det tærer på å bo her... Økonomisk er det ikke bare å klare å få hjulene til å gå rundt.

Minnene her hjemmefra er knalltøffe. Masse skuffelser fra "familien" min hele tida, de jeg trodde jeg kunne regne med.

Så psykisk sett er det tungt å bo her. Men jeg hadde satt meg på at jeg skulle fullføre skolen, og dermed flytte etterpå. Tenkte kanskje det vil være enklere å få jobb da. Og det er det jo sikkert...

Men jeg begynner å bli litt i tvil nå...

Jeg vil gjerne arbeide med hester, og jeg har muligens fått en kjempesjangs til det fra nyttår av. Det er slett ikke sikkert enda, men meget mulig.

Jeg kan samtidig gå en utdanning innen hest som ikke krever forutdanning, og være mer eller mindre garantert masse jobb senere. Dette starter i mars.

Så hva gjør jeg da??

Sliter her og presser meg ferdig med skolen? Jeg vet jo at jeg KLARER skolearbeidet.. Verre er det faktisk å måtte tyne seg i denne bygda til tross alle opplevelser og minner herfra, til stadighet bli såra av familien og aldri kunne stole på de uansett hvor mye de har sagt at de skal stille opp og hjelpe meg. For jeg ser jo at det gjør de aldri...

Jeg kunne selvfølgelig ha begynt igjen til høsten, men som jeg har forstått så har jeg bare tre forsøk hos lånekassen. Om jeg bryter en gang til(dette er siste sjangsen min), så vil ikke de gi meg støtte til utdanning igjen senere. Da må det evt bli for omskolering..

Så hva gjør jeg??

Si rett fra levra hva DU ville gjort i denne situasjonen.. Følger jeg hjertet eller fornufta..?

[Gjest go for it!!]

hmm.. det er vanskelig å si hva jeg ville ha gjort i en slik situasjon uten å kjenne bakgrunnen, men jeg tror jeg ville prøvd å fullføre. Selv om det er tøft nå, så vil det jo være verdt det når du blir ferdig og får en utdannelse og jobb. Prøv å fokuser på det positive og skolearbeidet - vis for deg selv og andre at dette er ei jente som kan klare det hun vil klare, og da vil du komme styrket ut av det.

[nick]

Rett fra levra? Velg hest og kom deg vekk fra hjemstedet så fort som mulig.

Etter å ha tenkt 2 sekunder; Fullfør utdannelsen.

Etter å ha tenkt 5 sekunder; Fullfør utdannelsen og få til en ordning der du kan satse på hest etterpå.

Det springende punktet er; "Mer eller mindre garantert masse jobb". Funker det ikke, så trenger du en utdannelse. Du brenner en del broer dersom du hopper av nå.

Du høres ganske impulsiv ut?

[mrxx]

Skjønner at dette ikke er lett.

Men jeg hadde fullført utdannelsen og begynt med hest etter på. Det er nok den beste løsningen for deg, så lenge du er i den situasjonen du er i. Hadde du ikke stoppet og startet utdannelse før, så hadde det heller ikke vært fullt så farlig å slutte, men så lenge det er som det er mener jeg det er best å fullføre.

Du kan ødelegge litt for mye for deg ved å slutte nå. Men hvis det er mulig så forsøk å holde på hestemuligheten din til du er ferdig med skoleåret.

Men etter det så bør du nok komme deg vekk fra bygda, så du ikke slites i filler av gamle minner.

[Dorthe]

Jeg ville tatt ferdig utdannelsen uten tvil og så funnet meg en jobb med hester etterpå.

[Gjest gomle]

Fullfør utdannelsen! Dette er bare noen få måneder av et langt liv. Nå kan tiden virke lang, men når du ser tilbake så er det bare et bittelite kapittel i livet ditt. Vis at du klarer å fullføre noe du også, og ikke krev/forvent noe av familien, du er voksen og selvstendig nå, så kanskje du heller kan tenke på om du kan gjøre noe for å hjelpe dem? Lykke til :-)

[Gjest Silver Fairy]

Fullfør utdannelsen! Det er bare to måneder til jul, det holder du ut. Og når det gjelder foreldrene kan du like godt innse at de ikke kommer til å forandre seg, så bare slutt å håp på noe som helst fra den kanten. Stol på deg selv og prøv å nå målene dine. Du vil angre masse om du flytter, tror jeg.

[annemy1365381129]

Det lureste er nok å fullføre utdannelsen din,hvis du har krefter til det.Det er bestandig godt å ha noe å falle tilbake på hvis andre ting skjærer seg.Stol på deg selv og ikke ta det så tungt med familien selv om det er lettere sagt enn gjort.Kos deg heller med venner og du kan jo alltids flytte når du er ferdig med utdannelsen.Lykke til videre og vær stolt av deg selv uansett hva du velger å gjøre.

[hulkert]

Finnes det måter å ta fagene som privatist? Jeg velger alltid omveiene. Det går sjelden en rett linje fra A til B. Problemet er når jeg ikke finner B..

Har hestejobben en reell framtid?

Det virker som det vil bety mye for deg å fullføre VK2. Det er viktig for ens eget selvbilde å nå de mål man har satt seg. Da jeg endelig fikk mitt vitnemål fra høyskolen, føltes det fantastisk. Første gang jeg på ordentlig hadde fullført noe:-) Men på veien dit hoppa jeg av fordi jeg fikk et supert jobbtilbud. Siste året tok jeg som fjernstudent uten å følge undervisning (brukte et halvt år ekstra). Og det angrer jeg IKKE på - det er faktisk et av de beste valgene jeg noen gang har tatt.

Hvis jeg hadde funnet en måte å kombinere alternativene på, så hadde jeg valgt den. Snakk med lånekasse og skole og se om de vet om noen måter å ordne dette på.