overvekt - "svelger" problemene ned med mat og drikke

[Gjest st215]

Jeg har ca. 30 kilo for mye. Inne i mitt hode er jeg slank, slik jeg var som aktiv i jobb og sportsaktiviteter. Etter en del traumatiske ting i livet, har jeg mistet "taket" på en måte. Jeg klarer ikke endre ting uten hjelp. Det innser jeg nå. Leste en artikkel for lenge siden som het (tror jeg) "selvmord med kniv og gaffel" - og det har festet seg hos meg. Jeg har blitt så ukritisk for hva og ikke minst når jeg spiser. Jeg har dårlig nattesøvn... Og jeg trenger litt hjelp til å komme i riktig spor igjen. Jeg vet at dette handler om psykisk ubalanse. Men trenger råd da..

[Gjest baremei]

Når du har innsett at psyken din har ledet til dine vektproblemer, har du kommet et godt stykke på vei, vil jeg si! Å ta tak i den følelsesmessige ubalansen vil nok være et nødvendig første steg mot en livsstilsendring for deg.

Har du tatt opp temaet med legen din? Vurdert å få hjelp av en psykolog?

Bare ikke glem at den fysiske og psykiske helsen påvirker hverandre. Trening/fysisk aktivitet f.eks. har vist seg kunne bedre psyken. Og trening er ikke synonymt med aerobic eller vektløfting. En gåtur om dagen kan gjøre stor forskjell!

Lykke til fra

[Lillemus]

Jeg ville kanskje begynt å røre litt på meg. Gå tur noen dager i uka f.eks. Frisk luft gir som oftest bedre nattesøvn i alle fall. Selv om du blir sliten så vil det også føles godt, om ikke etter den første turen så etter tur nr. 10. )

Hva med å sette deg noen små oppnåelige mål? At du skal gå tur 2-3 ganger i uka i tre uker f.eks.?

Når det gjelder maten så er det et godt råd å spørre seg selv om:"Er jeg sulten nå? Trenger jeg denne maten?" når man spiser noe utenfor måltidene. 4-5 måltider om dagen, max. 4 timer mellom hvert, er toppers. Lite og ofte er det kroppen trenger, men ikke konstant småspising heller.

For meg blir det ofte sånn at jeg føler at jeg ikke kan ødelegge den fine treningsøkta ved å stappe i meg sjokolade etterpå.

[Speak]

Det kan virke som om du har litt større problemer enn det du kanskje klarer å ta tak i alene. Kanskje du kan kontakte fastlegen din og høre om han/hun har noen gode råd? For du er jo ikke alene om dette problemet.