Antipati mot legestanden

[Gjest Blomsterbarnet]

Antipati mot legestanden

Jeg kan ikke for det, men har utviklet en utpreget forakt for legestanden. Jeg har møtt så mange ufordragelige leger, at nå har jeg fått et nesten antipatisk forhold til leger.

Heldigvis går jeg nå til en psykiater som er meget dyktig, mennesklig og klok. Han dømmer ikke og ser ikke på seg selv som verdensmester, slik mange andre leger gjør.

Det er selvføglelig ikke alle leger som er sånn, men jeg mener at gjennom utdannelsen så får mange leger et svært dogmatisk syn, de pådrar seg en såkalt "fagblindhet" som omtrent kan være skadelig, spesielt når det gjelder pasienter som sliter psykisk.

Jeg har feks opplevd å blitt feiltolket mange ganger av leger, fordi jeg har den diagnosen jeg har så tror det jeg er en drittsekk allerede før jeg har sagt et ord.

Mange leger tror det er verdensmestere og de forventer respekt for den de er og hva de sier. Men jeg må si jeg mange ganger har vært uenig med leger og funnet det de har sagt "helt på bærtur".

Jeg sa hva jeg mente om en svært dårlig behandling jeg fikk på legevakta og da sa legen min at det kunne jeg ikke si til han, for det var han som var lege og det måtte jeg respektere. Men det var ikke snakk om respekt eller ei, det er snakk om at pasienter snart må bli hørt!!

Leger må snart lære seg at det er pasientene som er eksperter på sine egne sykdommer. Selvfølgelig skal man lytte til de råd leger gir og det er de som har medisinsk kunnskap osv. Men man må være svært kritisk og oppegående selv, for leger gjør også brølere, noe jeg smertelig har erfart på kroppen.

Jeg har hatt svært flink og empatiske leger, men også leger som er svært rigide og som på en måte ikke skjønner at man må bruke skjønn i hvert enkelt tilfelle - for hver enkelt pasient.

Kan noen kurere meg for min forakt for leger?

[multippel]

Nå vet ikke jeg nøyaktig hva du har opplevd men generellt tror jeg at det er viktig å passe på selv også. At folk i helsevesenet også tar feil er helt innlysende. Jeg kan nevne flere tilfeller i mitt eget liv der legene tok feil og jeg måtte "mase" for å bli hørt. 1. jeg hadde høy vannavgang ved første fødsel og ble ikke trodd. De mente jeg tisset! på meg! Jeg var inne fire dager på rad for å forklare at dette var feil og jeg hadde rett. Jeg gikk fødselen igang. Den fjerde gangen hadde jeg såvidt åpning så da forsto de at fødselen hadde begynt. Andre gang legen tok feil så hadde mitt andre barn pådratt seg RS virus og kunne knapt puste. Jeg måte tilkalle lege to ganger og ble innlagt andre gangen. Tredje gang hadde mitt tredje barn pådratt seg hjernehinnebetennelse og jeg måtte true han inn på sykehuset. Da jeg fikk han inn kom tre forskjellige leger bort til meg og skrøt av at jeg hadde kommet så raskt til sykehuset. Det gikk bra til slutt, men var ingen selvfølge og de var avhengig å komme fort igang med behandling. Fjerde gang hadde mitt tredje barn brukket håndleddet. Det ble beordret røtgen men ikke av håndleddet men av albuen. Jeg forklarte legene at de måtte ta med håndleddet også pga måte han falt av husken på tilsa i mitt hode at det måtte være håndleddet. Jeg ble oversett. Da min far er lege og jeg var på besøk hos han noen dager senere og forklarte at jeg syns dette var rart og at sønnen min tydlig hadde vondt dro vi sammen til legevakten og fikk tatt bilde av håndleddet. Det er hva jeg husker til nå. Men jeg har lært meg å passe på selv og stille så gode spørsmål ved det de gjør som jeg får til der og da. Men det er ikke enkelt å være lege heller og legen trenger tror jeg pasienter som klarer å kommunisere godt. Det er iallefall til stor hjelp tror jeg.

[cathlin]

Leger er også "bare" mennesker som alle andre.

[Gjest Blomsterbarnet]

Leger er også "bare" mennesker som alle andre.

Leger er klart også mennesker som vi andre ;o) Men de har også lært i utdannelsen sin noe om etikk i yrket sitt som de burde ta seriøst. Men mange gjør dessverre ikke det.