Separasjon / skilsmisse

[Gjest noen spørsmål]

Jeg og mannen min har vært separert ett år. Hva vil skje dersom ingen av oss søker om skilsmisse? Kan man bare fortsette å være separert år etter år? Jeg vet jo at man må skilles før man kan inngå et nytt ekteskap, men så lenge vi ikke har planer om å gifte oss med noen, kan vi bare fortsette å være separert? Har det noen fordeler å skille seg fremfor å bare forbli separert?

Finner ikke svar på nettet, står bare "etter ett år _kan_ dere skilles". Forstår det som at vi ikke må...?

[Hønemoren]

Før var det at begge parter skrev under skilsmissepapirene etter et år om begge var enige i å skilles. Om ikke gikk det et år til og da måtte ingen underskrifter til. Den parten som ville det fikk altså skilsmisse selv om motparten ikke ville.

Har en bekjent som var separert i sju år, mannen ville IKKE skilles, hun forlangte aldri skilsmisse. Mannen døde og hun arvet han, sånn var det!

[Gjest Gurojenta]

Man må ikke søke skilsmisse om man ikke ønsker det, men man er satt på spissen fortsatt formelt gift selvom man er separert.

Forøvrig kan Fylkesmannen svare fyldig på spørsmålene dine, ta en telefon dit.

[Lillemus]

Dere gjør som dere vil. Noen kan ikke få innvilget skillsmissen fort nok, andre er separerte i 10-årsvis.

[Lillemus]

  Hønemoren skrev (På 23.10.2007 den 10.44):

Før var det at begge parter skrev under skilsmissepapirene etter et år om begge var enige i å skilles. Om ikke gikk det et år til og da måtte ingen underskrifter til. Den parten som ville det fikk altså skilsmisse selv om motparten ikke ville.

Har en bekjent som var separert i sju år, mannen ville IKKE skilles, hun forlangte aldri skilsmisse. Mannen døde og hun arvet han, sånn var det!

Man arver ikke om man er separert? Jeg mener vi sjekket dette den gangen vi var separerte og jeg tror ikke man arver da altså.

[Hønemoren]

  Lillemus skrev (På 23.10.2007 den 10.52):

Man arver ikke om man er separert? Jeg mener vi sjekket dette den gangen vi var separerte og jeg tror ikke man arver da altså.

Dette er en del år siden, mulig det var annerledes da. Fikk pensjon etter fraseparerte mann også hun jeg skrev om.

[Gjest gomle]

  Hønemoren skrev (På 23.10.2007 den 10.55):

Dette er en del år siden, mulig det var annerledes da. Fikk pensjon etter fraseparerte mann også hun jeg skrev om.

Man får pensjon etter fraskilt mann ja, selv om man har vært skilt i "hundre år" før han dør. Men hvis jeg ikke husker feil får ikke en mann pensjon etter en fraskilt kone, mener det var noe feilfordeling der iallfall.

[Gjest prust]

Mine foreldre har vært separert siden 1980 :-)

De er vel det en kaller særboere - bor hver for seg, men er en del sammen, og føler seg knyttet til hverandre.

Er litt usikker hvordan det forholder seg med arv.

[morsan]

  prust skrev (På 23.10.2007 den 11.28):

Mine foreldre har vært separert siden 1980 :-)

De er vel det en kaller særboere - bor hver for seg, men er en del sammen, og føler seg knyttet til hverandre.

Er litt usikker hvordan det forholder seg med arv.

Fra arveloven:

"§ 8. Rettane etter § 6 jfr. kap. III, kan ikkje gjerast gjeldande dersom ektemakane var separerte ved dom eller løyve på den tid arvelataren døydde. "

Men er de bare 'faktisk separert' uten å ha løyve eller dom, gjelder arveretten fullt ut.

[Gjest prust]

  morsan skrev (På 23.10.2007 den 11.35):

Fra arveloven:

"§ 8. Rettane etter § 6 jfr. kap. III, kan ikkje gjerast gjeldande dersom ektemakane var separerte ved dom eller løyve på den tid arvelataren døydde. "

Men er de bare 'faktisk separert' uten å ha løyve eller dom, gjelder arveretten fullt ut.

OK, takk.

Det betyr at når min far dør, arver min mor 1/3, min søster 1/3 og jeg 1/3 (vi er bare to søsken)?

Når min mor dør, arver min far 1/3, min søster 1/3 og jeg 1/3?

Dette med uskiftet bo da - hvordan fungerer det? De har jo to separate bosteder. Begge har hus uten gjeld - min far har i tillegg en del formue utenom huset.

[morsan]

  prust skrev (På 23.10.2007 den 12.12):

OK, takk.

Det betyr at når min far dør, arver min mor 1/3, min søster 1/3 og jeg 1/3 (vi er bare to søsken)?

Når min mor dør, arver min far 1/3, min søster 1/3 og jeg 1/3?

Dette med uskiftet bo da - hvordan fungerer det? De har jo to separate bosteder. Begge har hus uten gjeld - min far har i tillegg en del formue utenom huset.

Hmmmm .... jeg tror ikke fraseparerte har rett til å sitte i uskiftet bo heller, så lengstlevende må nok skifte.

Vedr det første:

Lengstlevende arver ingenting, men jeg antar at boet ikke er skfitet i forbindelse med separasjonen? I såfall må man først foreta felleseieskifte.

Dvs at lengstlevende beholder 50% av verdien av det totale boet (altså sin bolig/eiendeler/bankinnskudd osv + ditto for den annens), mens de resterende 50% anses som arv etter førstavdøde og likedeles mellom barna

[Gjest blame]

  Lillemus skrev (På 23.10.2007 den 10.52):

Man arver ikke om man er separert? Jeg mener vi sjekket dette den gangen vi var separerte og jeg tror ikke man arver da altså.

Er for trøtt til å sjekke, men jeg mener jeg fikk forklart når jeg var 15 at mine foreldre ikke kom til å skille seg før etter at min far hadde hatt en livsviktig operasjon (de var separerte på det tidspunktet, altså). I tilfelle det skulle gå galt, så ville min far at mor skulle arve han. Da iallfall, så var visst arveretten for gifte og separerte lik.

[Gjest prust]

  morsan skrev (På 23.10.2007 den 13.01):

Hmmmm .... jeg tror ikke fraseparerte har rett til å sitte i uskiftet bo heller, så lengstlevende må nok skifte.

Vedr det første:

Lengstlevende arver ingenting, men jeg antar at boet ikke er skfitet i forbindelse med separasjonen? I såfall må man først foreta felleseieskifte.

Dvs at lengstlevende beholder 50% av verdien av det totale boet (altså sin bolig/eiendeler/bankinnskudd osv + ditto for den annens), mens de resterende 50% anses som arv etter førstavdøde og likedeles mellom barna

Jeg vet at min mor betalte min far ut da han flyttet - mens hun behodt huset. Er det det du mener med skifting av boet?

Egentlig trodde jeg, siden de har helt separat økonomi, at når en av dem dør, så arver min søster og jeg, men at ikke den andre forelderen får noe?

[Gjest prust]

  blame skrev (På 23.10.2007 den 13.05):

Er for trøtt til å sjekke, men jeg mener jeg fikk forklart når jeg var 15 at mine foreldre ikke kom til å skille seg før etter at min far hadde hatt en livsviktig operasjon (de var separerte på det tidspunktet, altså). I tilfelle det skulle gå galt, så ville min far at mor skulle arve han. Da iallfall, så var visst arveretten for gifte og separerte lik.

OK.

Synes dette er vanskelig - og føler at det ikke er min sak å spørre dem om hvordan det blir når en av dem dør.....

Det som kan bli vanskelig i vårt tilfelle, er at min far eier et hus og en tomt som er svært verdifull - og jeg håper at min søster og jeg vil klare å eie den sammen, eller så vil ikke en av oss klare å betale den andre ut - og dermed vil eiendommen forsvinne ut av familien......

[morsan]

  prust skrev (På 23.10.2007 den 13.09):

Jeg vet at min mor betalte min far ut da han flyttet - mens hun behodt huset. Er det det du mener med skifting av boet?

Egentlig trodde jeg, siden de har helt separat økonomi, at når en av dem dør, så arver min søster og jeg, men at ikke den andre forelderen får noe?

''Jeg vet at min mor betalte min far ut da han flyttet - mens hun behodt huset. Er det det du mener med skifting av boet?''

Antageligvis, men jeg lurer på om de kanskje må ha meddelt skifteretten el lign at boet er oppgjort dem i mellom og at de ikke lenger har krav på noe fra den andre.

Hvis de har løst ting i 'minnelighet' uten noen form for offentlig bekreftelse el lign kan det kanskje reises tvil om det er _bevist_ at boet er skiftet (= oppgjort/delt), og at lengstlevende derfor kan kreve noe likevl?? Vet ikke helt hvordan dette funker i praksis

''Egentlig trodde jeg, siden de har helt separat økonomi, at når en av dem dør, så arver min søster og jeg, men at ikke den andre forelderen får noe?''

Ja, den arver ikke, men hvis de ikke tildigere har delt felleseiet mellom seg, så har jo lengstlevende krav på halvparten som sitt boslodd, selv om man ikke har arverett til ektefellens boslodd.

[Orio]

Dere trenger ikke skilles selv om dere har vært separert i et år, og fortsatt bor fra hverandre. Dere vil da regnes som gifte i forskjellige sammenhenger, f.eks. i forhold til arv.

[Gjest prust]

  morsan skrev (På 23.10.2007 den 13.17):

''Jeg vet at min mor betalte min far ut da han flyttet - mens hun behodt huset. Er det det du mener med skifting av boet?''

Antageligvis, men jeg lurer på om de kanskje må ha meddelt skifteretten el lign at boet er oppgjort dem i mellom og at de ikke lenger har krav på noe fra den andre.

Hvis de har løst ting i 'minnelighet' uten noen form for offentlig bekreftelse el lign kan det kanskje reises tvil om det er _bevist_ at boet er skiftet (= oppgjort/delt), og at lengstlevende derfor kan kreve noe likevl?? Vet ikke helt hvordan dette funker i praksis

''Egentlig trodde jeg, siden de har helt separat økonomi, at når en av dem dør, så arver min søster og jeg, men at ikke den andre forelderen får noe?''

Ja, den arver ikke, men hvis de ikke tildigere har delt felleseiet mellom seg, så har jo lengstlevende krav på halvparten som sitt boslodd, selv om man ikke har arverett til ektefellens boslodd.

Hmmmm - hadde vært interessant å vite hvordan det blir. Håper uansett at det ikke er aktuelt på lang tid ennå.

De er gode venner, og har til og med sagt til oss at de ønsker å bli begravet sammen :-)

Men hva tror du om det jeg skrev til blame - om en verdifull eiendom, å være to eiere om den?

[Orio]

Jeg var visst litt rask med å svare i stad.

Dere trenger ikke skilles hvis dere ikke vil.

Hvordan er separasjonen ordnet? Har dere fylt ut papirer og sendt inn til fylkesmannen? Eller har dere bare flyttet fra hverandre? Det er bare i det siste tilfellet dere fortsatt regnes som gift i forhold til arv.

[Gjest blame]

  prust skrev (På 23.10.2007 den 13.11):

OK.

Synes dette er vanskelig - og føler at det ikke er min sak å spørre dem om hvordan det blir når en av dem dør.....

Det som kan bli vanskelig i vårt tilfelle, er at min far eier et hus og en tomt som er svært verdifull - og jeg håper at min søster og jeg vil klare å eie den sammen, eller så vil ikke en av oss klare å betale den andre ut - og dermed vil eiendommen forsvinne ut av familien......

Jeg skjønner så godt hva du mener. Jeg synes arv er et "ekkelt" spørsmål, jeg grøsser når jeg hører at noen slåss om arv (jeg sier ikke at du og søsteren din kommer til å gjøre det, altså), men jeg har en sånn innbitt holdning at man ikke har "rett" til å KREVE arv. Jeg skjønner selvsagt at det er lover og paragrafer og alt det, men det er vel det menneskelige aspektet jeg reagerer på. For meg blir det nesten litt makabert. Men jeg er rar (dog klar over det selv) Men nok en gang; jeg retter ikke dette mot deg personlig, det er bare min tanke om arv.

Vet ikke hvordan du kan få svar på en okei måte, det er jo et mildt sagt delikat tema. Jeg har snakket med min mor om det, og livsforsikring som hun har på seg selv, som vi barna vil få utbetalt dersom det skulle hende noe. Men jeg kunne aldri ha snakket med min far om sånt. Kanskje du kan ta opp arv som et "tilfeldig" tema? Æsj, vanskelig det der...

[Lillemus]

  blame skrev (På 23.10.2007 den 13.05):

Er for trøtt til å sjekke, men jeg mener jeg fikk forklart når jeg var 15 at mine foreldre ikke kom til å skille seg før etter at min far hadde hatt en livsviktig operasjon (de var separerte på det tidspunktet, altså). I tilfelle det skulle gå galt, så ville min far at mor skulle arve han. Da iallfall, så var visst arveretten for gifte og separerte lik.

Ok, jeg er ikke sikker på dette så jeg skal ikke uttale meg bombastisk.

Sjekket litt på nettet nå og ifølge arvelovens §8 taper man arverett og rett til å sitte i uskiftet bo om man er separert ved dom eller bevilling, men ikke ved "faktisk separasjon". Jeg forstår "faktisk separasjon" som det vi snakker om her, altså at man bor fra hverandre, så dere har rett, man har faktisk arverett når man er separert.